Fremtidens psykiske helsevern er tema i den nyeste episoden av Menneskemøtepodden. Et bredt fagfelt er enige om at altfor mange blir avvist i dagens system, et system der de sykeste ikke blir prioritert og der de ansatte må jobbe under et umenneskelig press. Vi diskuterer derfor hvordan vårt «drømme-psykiske-helsevern» ser ut, der vi tenker løsning og muligheter – til beste for de aller sykeste.


LYTT PÅ SPOTIFY
LYTT PÅ APPLE PODKAST
– Hva er drømme-psykisk-helsevernet mitt? Det består av fryktelig lite psykisk helsevern. Det består av noe, godt, dyktig, flott psykisk helsevern – som jo er spesialisthelsetjenesten. Så består det av ganske mye kommunehelsetjeneste, og så består det av alt det andre som gir et godt liv – som er arbeid, venner, familie, nettverk, bolig, jobb, fritidsinteresser, hva det nå enn er. Og det viktige her er at hvis du ikke har den biten av psykisk helsevern, som har kompetanse og som kan hjelpe med å finne de beste tilbudene (...) så vil ikke alt det andre virke, forteller Arnhild Lauveng innledningsvis i podkasten.
I denne episoden møtes Lauveng og Heine Steinkopf for å diskutere temaet som har fått mye spalteplass den siste tiden. De får begge spørsmålet: Hvordan ser ditt drømme-psykiske-helsevern ut, og hvem er det til for? Episoden ble spilt inn like etter en paneldebatt Lauveng og Steinkopf deltok i samme dag, der psykisk helsevern var tema. Les en kommentar fra paneldebatten i Psykologtidsskriftet. I denne debatten var et bredt fagfelt enige i at altfor mange blir avvist i dagens system, de sykeste blir ikke prioritert, og ansatte jobber under et umenneskelig press.
Hva er drømme-psykisk-helsevernet mitt? Det består av fryktelig lite psykisk helsevern. Og så består det av ganske mye kommunehelsetjeneste, og så består det av alt det andre som gir et godt liv.
Arnhild Lauveng
Både Lauveng og Steinkopf etterlyser mer helhetlige, langvarige og skreddersydde tiltak for de aller sykeste. De ønsker bedre samhandling mellom tjenester og nivåer, mer inkludering uten stigmatisering, et fokus på bedring og livskvalitet, og mer hjelp til å skape mening og bygge relasjoner for pasientene. De snakker også om funksjon og friskhetsbegrepet, om krav og retningslinjer, rehabiliteringsmuligheter og viktigheten av gode menneskemøter.
Arnhild Lauveng er psykologspesialist, forsker, forfatter og visepresident i psykologforeningen. Hun har tidligere hatt diagnosen schizofreni, men er i dag frisk. Lauveng har også mottatt Fritt ords honnørpris og åpenhetspris for sitt mot og sine refleksjoner rundt erfaringene fra sin tid i behandlingssystemet. Heine Steinkopf er fagsjef ved RVTS Sør, psykologspesialist og en av forfatterne bak "Menneskemøteboken".
Diskusjonen om psykisk helsevern kommer i kjølvannet av disse to artiklene:
Psykisk helse-feltet er i moralsk krise
Vi vet hva som fungerer, så hvorfor gjør vi det ikke?
(Teksten fortsetter under bildet)
Fra live-innspilling av Menneskemøtepodden under Arendalsuka 2025. Arnhild Lauveng (t.v.) i samtale med Heine Steinkopf og programleder Siri L. Thorkildsen. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.
Steinkopf var tydelig under paneldebatten tidligere på dagen, at psykisk helsevern bør være for de sykeste – og at det å pøse på penger og behandlere bare skaper lengre køer og økte forventninger til behandling – også for de med milde til moderate problemer. Det vil gå på beskostning av de sykeste, mener han. Lauveng presiserer under podkasten:
– Hvis vi snakker om spesialisthelsetjenesten, andre- og tredjelinje, så tenker jeg at det bør være for de med lavest funksjonsnivå. Men det betyr ikke at ikke de andre skal få hjelp. Og det betyr at vi må bygge opp et mye bedre tilbud i kommunene, nært der folk er. Det å blande de med milde til moderate problemer og de som er kjempedårlige i samme avdeling, det er ikke alltid så hensiktsmessig – for noen grupper. Det blir for lange ventetider for de som har milde problemer. Og så kommer de inn sammen med folk som er kjempesyke. Det er ikke så bra. Du kan ikke ha samme avdeling for forkjølelse og kreft, liksom.
Du kan ikke ha samme avdeling for forkjølelse og kreft, liksom.
Arnhild Lauveng
De hadde begge et fokus på gode relasjoner og meningsfull hverdag, i samtalen som fulgte om hvordan deres "drømme-psykiske-helsevern" ser ut.
– En må rett og slett involvere seg i menneskenes liv. Har du en meningsfull syforening, har du en meningsfull flokk som du kan være med i? Er det noen mening i dette livet ditt? Kan du oppleve at du betyr noe for andre? Det kan sikkert være andre ting også, men dette fokuset bør være integrert i en behandling, sier Steinkopf under samtalen.
Har du en meningsfull flokk som du kan være med i? Er det noen mening i dette livet ditt? Kan du oppleve at du betyr noe for andre? (...) Dette fokuset bør være integrert i en behandling.
Heine Steinkopf
– Jeg synes vi snakker altfor lite om glede. Altså, livskvalitet og glede og ha det gøy. Det blir veldig mye snakk om at «du skal mestre dette livet». Mestre livet? Det er ingen av oss som mestrer livet, vi dør til slutt! Men det viktigste er jo at du 1. Har fått gjort noe som er meningsfullt for deg selv og andre, og 2. Har hatt noen gode stunder. Det er det vi kan håpe på, supplerer Lauveng.
Mestre livet? Det er ingen av oss som mestrer livet, vi dør til slutt! Men det viktigste er jo at du 1. Har fått gjort noe som er meningsfullt for deg selv og andre, og 2. Har hatt noen gode stunder. Det er det vi kan håpe på.
Arnhild Lauveng