Bill.mrk: Hjemlengsel

Les magasinet i sin helhet her.

Fra et evolusjonsperspektiv har vi mennesker lært oss at flokken betyr trygghet, beskyttelse og liv. Uten flokken, står vi i fare for å dø. Dermed har det blitt printet inn i oss lenge før vi ble født, at vi trenger andre mennesker for å klare oss – for å ha det godt.

Ensomhet er en forferdelig følelse, det kan vi alle skrive under på.

Ensomhet er en forferdelig følelse, det kan vi alle skrive under på. Selv om vi kan være omgitt av en hel haug mennesker hver eneste dag – så kan vi likevel føle oss fryktelig alene her i livet.

Det vi alle ønsker er følelsen av å høre til, bli akseptert for den man er. Å bli likt, ønsket, trengt.

Det er jo ikke for mye å ønske seg, men for mange er det likevel en fjern drøm.

Uten denne følelsen av å ha et hjem, da kan man kjenne seg ganske så fortapt. Kastet ut i et landskap uten kart og kompass, uten en liten rød prikk hvor det står «du står her», og i alle fall uten en veibeskrivelse som viser hvor man skal gå eller hvor man bør ende opp.

Så man starter en søken – ofte en litt desperat søken – etter et sted man kan kalle hjem. Det kan føre til gode ting, noen ganger har vi flaks og treffer på den ene som hanker oss inn i et godt rom. Men det kan også lede oss til fellesskap og situasjoner som ikke er sunne, trygge, eller gode for oss. For så sterk er lengselen etter å høre til, passe inn, bli likt – elsket, at vi tar det vi får.

Så sterk er lengselen etter å høre til, passe inn, bli likt – elsket, at vi tar det vi får.

Vi voksne har et ekstremt viktig ansvar i dette livet. For det er vi som skaper samfunn hvor det skal være godt å være menneske.

Skaper vi slike samfunn, og er vi vårt ansvar bevisst, så legger vi til rette for at enda flere finner sine gode fellesskap. For det finnes noe for alle. Og det er opp til oss å hjelpe dem med å finne fram til noe godt, eller skape noe godt, som de kan være i.

De som utfordrer oss, og de vi ikke forstår, de er det lett å snu ryggen til. Det kan være fristende å la dem fare, slippe å stå i ubehaget, og tenke at de finner jo et hjem, de også. Og det gjør de jo. Men det er da vi må ta et ekstra godt grep rundt dem – og holde fast. Og hjelpe dem med å finne et godt sted å høre til.

For alt de vil, akkurat som deg, er å finne hjem.

Les magasinet i sin helhet her.