Det ropes høyt – og skrives mye – om barna og ungdommene som utøver vold. Hvordan kan vi møte disse på en god måte, en måte som ikke skaper flere problemer – men som faktisk hjelper?
RVTS Sør
Nyheter
03.06.2025, kl. 00:00. Oppdatert: 13.06.2025
I vår nye episode av Menneskemøtepodden snakker psykologspesialistene Zemir Popovac og Heine Steinkopf om nettopp dette.
Her understreker de begge viktigheten av å forstå de underliggende årsakene til vold, i stedet for bare å fokusere på symptomene. De fremhever behovet for å ta hensyn til den sosiale og psykologiske konteksten volden oppstår i, der vi er innom temaer som fattigdom, traumer og mangel på sosial støtte.
– Vi må først og fremst forstå voldens bakenliggende årsaker. For det er ikke alltid at én og samme handling knytter til seg ett og samme motiv. Det kan være ulike motiver og ulike årsaker til at barn og ungdom utøver vold. Og det trenger vi å forstå hvis vi skal kunne komme med riktig hjelp, forteller Popovac.
Forebygging og grensesetting
Psykologspesialistene diskuterer også voksnes rolle i forebygging og håndtering av ungdomsvold, og understreker viktigheten av å sette klare grenser og å tilby et trygt og støttende miljø for unge mennesker. De påpeker også at voksne må være bevisste på sine egne følelser og fordommer, og være i stand til å håndtere egen stress og frustrasjon for å kunne gi effektiv støtte til ungdom.
Betydningen av å tilby unge et trygt og støttende miljø, og behovet for at voksne er klar over hvilken påvirkning deres egen atferd kan ha på unge, blir også tematisert. Slike støttende miljøer kan være med på å «transformere» smerte kontra å «transportere» smerte. De forklarer at å transformere smerte innebærer å finne sunne måter å uttrykke og håndtere følelser på, for eksempel gjennom kunst eller musikk, mens å transportere smerte innebærer å uttrykke følelser på destruktive måter, som gjennom vold.
En helhetlig tilnærming
I diskusjonen fremhever de kompleksiteten ved ungdomsvold og behovet for en helhetlig tilnærming til problemet. Både Popovac og Steinkopf understreker derfor viktigheten av å forstå de underliggende årsakene til vold, tilby et trygt og støttende miljø, og fremme sunne måter å uttrykke og håndtere følelser på.
Det er to store, viktige tilnærminger – og fallgruver – til forståelsen av barnevold, i følge Popovac og Steinkopf.
– Det ene er at vi i vårt individorienterte samfunn løper en risiko for å tilskrive ansvar for enkeltindividets atferd til individet. Altså at du har ansvar for å tilpasse deg, du har ansvar for å være omstillingsdyktig, forteller Popovac.
– Eleven har ansvar for sin egen læring. Den overvektige har ansvar for sin egen fedme. Vi har utviklet et språk og en forståelse som retter fokus mot enkeltindividets ansvar for sin egen atferd. Og på den måten løper vi risikoen for å tilskrive barnet ansvar for den voldelige atferden som de utviser. På den måten at vi kan tenke at dette er «voldelige barn». At årsaken til volden er barnet. At det er voldelige barn, vi må gjøre noe med dem, forklarer Popovac i podkastepisoden.
– Den andre fallgruven er at vi har, med rette, er veldig mye fokus på sosioøkonomiske utfordringer og psykososiale forhold som barn vokser opp i – som vi vet kan være belastende. At dette kan føre til at barn kan utvikle antisosial atferd og ty til vold. Det som er utfordrende eller problematisk med å velge ett av disse perspektivene, er at på den ene siden så risikerer man da å tilskrive årsaken til volden til barnet. I det andre scenarioet så risikerer man å overfokusere på ytre forhold.
De understreker begge at de som jobber med barn og ungdom trenger å forstå hva som foregår i dette samspillet mellom ytre kontekst og indre psykologiske forutsetninger. Hvorfor blir det sånn at enkelte barn tyr til vold, mens andre ikke gjør det i en tilsynelatende lignende situasjon?
Når det gjelder løsninger, foreslår Steinkopf og Popovac at:
