Trygghet
Trygghet er en grunnpilar i arbeid med mennesker. Det ligger i rollen at vi som i det daglige arbeider med mennesker legger til rette for at hver enkelt skal oppleve fysisk, emosjonell, relasjonell og kulturell trygghet. Trygghet henger sammen med relasjonen til tilgjengelige andre. Særlig gjelder dette for mennesker med sosiale og emosjonelle vansker.
Trygghet handler om gode oppvekstmiljø og omgivelser. Dette innebærer å ha det trygt og godt hjemme, i barnehage, skole, arbeid, fritidsarenaer, trygge relasjoner og en trygg og forutsigbar hverdag.
Trygghet handler også om forebygging og håndtering av krenkelser som vold, overgrep, mobbing og lignende. Vi må ha tiltak og retningslinjer for å oppdage risikosituasjoner og iverksette kontrolltiltak.
For å bygge trygghet hos andre må hjelperen også kjenne seg trygg. Oversikt og trygghet på egen arbeidsplass, og trygghet i egen rolle, er viktig her. Derfor vektlegger RVTS Sørs program i Menneskemøtekompetanse også en trygg arbeidskultur som grunnlag i arbeid med mennesker.
Øvelsesbank
Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.
Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;
Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?
Morten Haugland, RVTS Sør (2020). Rytme og utakt på et barnehjem.
Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2019). Jo visst skal vi sette grenser.
Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). De tre pilarene i traumebevisst omsorg.
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.
Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;
Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?
Morten Haugland, RVTS Sør (2020). Rytme og utakt på et barnehjem.
Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2019). Jo visst skal vi sette grenser.
Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). De tre pilarene i traumebevisst omsorg.
Hensikt:
Refleksjon rundt sammenhengen mellom egen trygghet, og den andres trygghet.
Introduksjon:
Hjelpere som skal være utviklings- og traumebevisste, trenger å forstå både egne og andres behov. En kilde til opplevd trygghet ligge i det å ha oversikt over, og opplevelse av handlingsrom på arbeidsplassen. Ved å fokusere på trygghet kan vi bli mer bevisst og legge til rette for trygghet for både oss selv, kolleger og for barn, ungdom og voksne.
Instruksjon:
Gå sammen i små grupper. Velg to eller tre av spørsmålene nedenfor, og drøft dem samme i ti minutter.
Refleksjon rundt sammenhengen mellom egen trygghet, og den andres trygghet.
Introduksjon:
Hjelpere som skal være utviklings- og traumebevisste, trenger å forstå både egne og andres behov. En kilde til opplevd trygghet ligge i det å ha oversikt over, og opplevelse av handlingsrom på arbeidsplassen. Ved å fokusere på trygghet kan vi bli mer bevisst og legge til rette for trygghet for både oss selv, kolleger og for barn, ungdom og voksne.
Instruksjon:
Gå sammen i små grupper. Velg to eller tre av spørsmålene nedenfor, og drøft dem samme i ti minutter.
- Hva legger dere i trygghet, og hva gjøre hhv. barn og voksne utrygge?
- Hva kan du/dere gjøre, på din/deres arbeidsplass, for de som oppsøker utrygge situasjoner?
- Hvordan kan vi snakke sammen om trygghet og utrygghet?
- Hvordan viser eller signaliserer hhv. barn og voksne når vi er trygge/utrygge?
- Hvordan kan vi best samarbeide med andre tjenester, ektefelle, foresatte osv. for å legge til rette for trygghet?
- Hva er sammenhengen mellom triggere, aktivering, toleranse, resiliens og trygghet? Gi eksempler fra hverdagen.
- Hvordan vil du/dere beskrive trygghet på arbeidsplassen?
- Hvem definerer hva som er trygghet på din/deres arbeidsplass?
- Kan utrygghet smitte? I så fall; hvordan?
Hensikt:
Bevisstgjøring av de ikke- viljestyrte fysiologiske responsene ved frykt.
Introduksjon:
Fryktresponsen kan oppleves som blant annet følgende:
Det vanligste er at slike reaksjoner skjer som noe som lar seg forklare i lys av situasjonen. Når slike reaksjoner skjer plutselig og ikke i samsvar med situasjonen, som når de utløses som respons på ulike “triggere” som andre ikke ville ha reagert like sterkt på, snakker vi gjerne om fryktresponsen som en traumereaksjon.
Instruksjon:
Gå sammen to og to. Finn en situasjon du er bekvem med å fortelle den andre om. Det anbefales å velge en situasjon hvor reaksjonen var naturlig i lys av situasjonen. Eksempler kan være en gang du måtte bråbremse med bilen for å unngå å treffe en syklist som brått dukket opp. Kanskje måtte du stoppe et øyeblikk for at pulsen skulle roe seg igjen, selv etter at det var klart at det gikk bra. Hva la du merke til i kroppen din, slik du kan huske det? Bruk fem minutter til å fortelle den andre om dette, den andre forteller i fem minutter etterpå.
Bevisstgjøring av de ikke- viljestyrte fysiologiske responsene ved frykt.
Introduksjon:
Fryktresponsen kan oppleves som blant annet følgende:
- Forhøyet puls og kortpustethet
- “Klump i halsen”
- Varme/svette håndflater
- “Skjelven i hendene”
- Uro i magen
- Selektiv oppmerksomhet/konsentrasjonsvansker
Det vanligste er at slike reaksjoner skjer som noe som lar seg forklare i lys av situasjonen. Når slike reaksjoner skjer plutselig og ikke i samsvar med situasjonen, som når de utløses som respons på ulike “triggere” som andre ikke ville ha reagert like sterkt på, snakker vi gjerne om fryktresponsen som en traumereaksjon.
Instruksjon:
Gå sammen to og to. Finn en situasjon du er bekvem med å fortelle den andre om. Det anbefales å velge en situasjon hvor reaksjonen var naturlig i lys av situasjonen. Eksempler kan være en gang du måtte bråbremse med bilen for å unngå å treffe en syklist som brått dukket opp. Kanskje måtte du stoppe et øyeblikk for at pulsen skulle roe seg igjen, selv etter at det var klart at det gikk bra. Hva la du merke til i kroppen din, slik du kan huske det? Bruk fem minutter til å fortelle den andre om dette, den andre forteller i fem minutter etterpå.
Hensikt:
Øve på å sette seg inn i andres behov, og planlegge tiltak basert på dette.
Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for akkurat dette barnet, ungdommen eller voksne. Det som oppleves som trygt for en, kan gjøre en annen utrygg. Som støtte til arbeidet med å kartlegge behov, kan det være nyttig å se trygghet som bestående av fire hovedelementer. Howard Bath deler trygghet inn i:
1. Fysisk trygghet: Handler om å ha fokus på de fysiske forholdene i omgivelsene, for eksempel farger, størrelse på kontoret, lyder/støy, temperatur osv.
2. Emosjonell trygghet: Handler om at følelser, tanker og oppfatninger blir tatt imot med sensitivitet, inntoning, empati og forståelse av hva som ligger bak.
3. Relasjonell/ sosial trygghet: Handler om hvordan vi oppfattes. Å føle trygghet og tillit til deg eller gruppa. Dette innebærer hvordan vi presenterer oss, hvordan vi er, kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, blikkontakt osv. «Å føle at jeg kan være meg selv sammen med deg eller dere».
4. Kulturell trygghet: Handler om å kunne forstå «hvordan vi gjør det her hos oss» og skape forutsigbarhet, som å ha tydelige rammer og struktur for møtet. Men handler også om å få annerkjennelse og respekt for sine kulturelle verdier, behov, språk og uttrykk.
Instruksjon:
Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire. Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til barnet/ungdommen/voksne en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom og hvordan han/hun fungerer på ulike arenaer. Hva får dette barnet/ungdommen til å føle seg trygg, hva skaper utrygghet og hvordan kan dere arbeide videre for å møte dette barnets/denne ungdommens behov? Anvend gjerne et oppsett som deler inn trygghet i de fire områdene som vist nedenfor.
Alternativ/tillegg: I praksis er det mulig å involvere barnet/ungdommen/ voksne i dette arbeidet. I øvelsen kan dette gjøres ved at en av deltakerne i gruppen spiller rollen som barn/ungdom/voksen.
Oppsummering av øvelsen i plenum.
Øve på å sette seg inn i andres behov, og planlegge tiltak basert på dette.
Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for akkurat dette barnet, ungdommen eller voksne. Det som oppleves som trygt for en, kan gjøre en annen utrygg. Som støtte til arbeidet med å kartlegge behov, kan det være nyttig å se trygghet som bestående av fire hovedelementer. Howard Bath deler trygghet inn i:
1. Fysisk trygghet: Handler om å ha fokus på de fysiske forholdene i omgivelsene, for eksempel farger, størrelse på kontoret, lyder/støy, temperatur osv.
2. Emosjonell trygghet: Handler om at følelser, tanker og oppfatninger blir tatt imot med sensitivitet, inntoning, empati og forståelse av hva som ligger bak.
3. Relasjonell/ sosial trygghet: Handler om hvordan vi oppfattes. Å føle trygghet og tillit til deg eller gruppa. Dette innebærer hvordan vi presenterer oss, hvordan vi er, kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, blikkontakt osv. «Å føle at jeg kan være meg selv sammen med deg eller dere».
4. Kulturell trygghet: Handler om å kunne forstå «hvordan vi gjør det her hos oss» og skape forutsigbarhet, som å ha tydelige rammer og struktur for møtet. Men handler også om å få annerkjennelse og respekt for sine kulturelle verdier, behov, språk og uttrykk.
Instruksjon:
Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire. Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til barnet/ungdommen/voksne en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom og hvordan han/hun fungerer på ulike arenaer. Hva får dette barnet/ungdommen til å føle seg trygg, hva skaper utrygghet og hvordan kan dere arbeide videre for å møte dette barnets/denne ungdommens behov? Anvend gjerne et oppsett som deler inn trygghet i de fire områdene som vist nedenfor.
Alternativ/tillegg: I praksis er det mulig å involvere barnet/ungdommen/ voksne i dette arbeidet. I øvelsen kan dette gjøres ved at en av deltakerne i gruppen spiller rollen som barn/ungdom/voksen.
Oppsummering av øvelsen i plenum.
Hensikt:
Kartlegge ressurser og legge til rette for best mulige forhold for utvikling for et bestemt barn, ungdom eller voksen.
Introduksjon:
Hvordan kan vi som hjelpere skape gode forhold for trivsel og utvikling? Mot- og vekstsirkelen peker på fire områder som dekker grunnleggende behov hos mennesker for at vi skal ha det godt. De fire områdene er behovet for felleskap og tilhørighet, mestring, selvstendighet, og behovet for å kunne bidra inn i felleskapet. Når vi mennesker får våre grunnleggende behov dekket vil vi kjenne oss trygge, og strekke oss mot nysgjerrighet, utvikling og læring.
Instruksjon:
Se filmen i plenum:
Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire rundt et bord, hvor det ligger et flippoverark. Arket har en sirkel som er delt inn i fire felt som Mot- og vekstsirkelen nedenfor.
Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til den en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom/voksen.
Kartlegge ressurser og legge til rette for best mulige forhold for utvikling for et bestemt barn, ungdom eller voksen.
Introduksjon:
Hvordan kan vi som hjelpere skape gode forhold for trivsel og utvikling? Mot- og vekstsirkelen peker på fire områder som dekker grunnleggende behov hos mennesker for at vi skal ha det godt. De fire områdene er behovet for felleskap og tilhørighet, mestring, selvstendighet, og behovet for å kunne bidra inn i felleskapet. Når vi mennesker får våre grunnleggende behov dekket vil vi kjenne oss trygge, og strekke oss mot nysgjerrighet, utvikling og læring.
Instruksjon:
Se filmen i plenum:
Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire rundt et bord, hvor det ligger et flippoverark. Arket har en sirkel som er delt inn i fire felt som Mot- og vekstsirkelen nedenfor.
Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til den en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom/voksen.
- Noter noen av styrkene barnet/ungdommen har innen hvert av de fire områdene.
- Notér deretter “brudd” (mangler som du ser) på hvert område nedenfor sirkelen.
- Del med kolleger/personalgruppen.
- Diskuter og noter hvilke mål dere kan sette opp for å hjelpe barnet/ungdommen til vekst og utvikling innen hver av områdene.
Hensikt:
Se hvordan en kan overvinne hindringer for trygghetsbygging.
Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for andre, og ofte tenker vi ikke på det i hverdagen. Noen ganger kan det være nyttig å stoppe opp å se om det er noe hindrer for at barn og voksne skal ha en opplevelse av trygghet hos oss, og om det er noe vi kan gjøre annerledes, mer av eller mindre av, så de kan oppleve seg mer trygge.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 4 deltagere. Hver gruppe får et flippoverark. Skriv på̊ toppen av arket: Han/hun skal oppleve å være trygge.
På̊ den ene siden skriver dere: Hva kan være hindringer for at dette skjer?
På̊ den andre siden skriver dere: Hva skal til for at dette kan bli mulig?
Skriv så opp stikkord fra drøftingen i gruppa om hindringer og muligheter på flippoveren.
Gruppene samles i plenum og legger frem sine flippoverark. Snakk sammen i plenum om dere har gjort noen nye oppdagelser.
Se hvordan en kan overvinne hindringer for trygghetsbygging.
Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for andre, og ofte tenker vi ikke på det i hverdagen. Noen ganger kan det være nyttig å stoppe opp å se om det er noe hindrer for at barn og voksne skal ha en opplevelse av trygghet hos oss, og om det er noe vi kan gjøre annerledes, mer av eller mindre av, så de kan oppleve seg mer trygge.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 4 deltagere. Hver gruppe får et flippoverark. Skriv på̊ toppen av arket: Han/hun skal oppleve å være trygge.
På̊ den ene siden skriver dere: Hva kan være hindringer for at dette skjer?
På̊ den andre siden skriver dere: Hva skal til for at dette kan bli mulig?
Skriv så opp stikkord fra drøftingen i gruppa om hindringer og muligheter på flippoveren.
Gruppene samles i plenum og legger frem sine flippoverark. Snakk sammen i plenum om dere har gjort noen nye oppdagelser.
Hensikt:
Å bli bevisst betydningen av hverdagsstresset.
Introduksjon:
Overveldende og langvarig stress former stressresponssystemet så det blir sensitivt. Utviklingstraumatiserte mennesker kan ha en lavere toleranse for stress, dvs. at de reagerer fortere og kraftigere på ulike hendelser som skjer gjennom en hverdag. Det kan også gjøre at de også trekker seg unna positivt stress, dvs. stress som er bra og nødvendig for vekst og utvikling. Like viktig som å være traumebevisst, er det å være stressbevisst i arbeidet med barn, unge og voksne.
Instruksjon:
Sitt sammen i grupper og snakk sammen rundt spørsmålene. Del i plenum etterpå.
Hva er kilder til stress hos oss?
Kan du gi eksempler på positivt stress? Kan du gi eksempler på overveldende stress?
Er det forskjell på barn/ungdom/voksne med tanke på hva slags stress de tåler?
Kan du komme på en situasjon der du uten å tenke over det har aktivert stressresponssystemet for eksempel ved å gi en oppgave utenfor mestring eller kommet for nær?
Å bli bevisst betydningen av hverdagsstresset.
Introduksjon:
Overveldende og langvarig stress former stressresponssystemet så det blir sensitivt. Utviklingstraumatiserte mennesker kan ha en lavere toleranse for stress, dvs. at de reagerer fortere og kraftigere på ulike hendelser som skjer gjennom en hverdag. Det kan også gjøre at de også trekker seg unna positivt stress, dvs. stress som er bra og nødvendig for vekst og utvikling. Like viktig som å være traumebevisst, er det å være stressbevisst i arbeidet med barn, unge og voksne.
Instruksjon:
Sitt sammen i grupper og snakk sammen rundt spørsmålene. Del i plenum etterpå.
Hva er kilder til stress hos oss?
Kan du gi eksempler på positivt stress? Kan du gi eksempler på overveldende stress?
Er det forskjell på barn/ungdom/voksne med tanke på hva slags stress de tåler?
Kan du komme på en situasjon der du uten å tenke over det har aktivert stressresponssystemet for eksempel ved å gi en oppgave utenfor mestring eller kommet for nær?
Fordypning
- Siri L. Torkhildsen, RVTS Sør (2020). Jeg har aldri møtt et barn som ikke tar imot en ektefølt unskyldning
- Hanne Line Wærness, RVTS Sør, (2020). Hukommelser i utakt.
- Susan Hart, RVTS Sør (2020). Fra interaksjon til relasjon.
- Film med Howard Bath. Trygghet.
- Film med Howard Bath. Hva barnet trenger.
- Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2022). Å hjelpe barn finne trygghet i en hverdag med stadige endringer.
- Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2022). Vi må møte psykisk smerte akkurat som vi møter fysisk smerte.
