Utviklingsområde:

Trygghet

Trygghet er en grunnpilar i omsorgen for barn og unge. Det er vi, som i det daglige arbeider i møte med barn, har størst handlingsrom for å legge til rette for at hvert enkelt barn skal oppleve både fysisk, emosjonell, relasjonell og kulturell trygghet. Barns trygghet henger sammen med relasjonen til tilgjengelige voksne. Særlig gjelder dette for traumatiserte barn og unge.

Sitat

Trygghet handler om gode oppvekstmiljø for barn og unge. Dette innebærer å ha det trygt og godt hjemme, på skole/barnehage og på fritiden, herunder gode venner, trygge voksenrelasjoner og en trygg og forutsigbar hverdag.

Trygghet handler også om forebygging og håndtering av krenkelser som vold, overgrep, mobbing og lignende. Vi må ha tiltak og retningslinjer for å oppdage risikosituasjoner og iverksette kontrolltiltak.

De voksnes rolle må i denne sammenhengen også trygges. Oversikt og trygghet på sin egen arbeidsplass, herunder trygghet i egen rolle, er viktig her. Derfor vektlegger RVTS Sørs program i Menneskemøtekompetanse også jobbtrivsel som grunnlag for oversikt og trygghet.

Øvelsesbank

Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.

Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;

Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?

Morten Haugland, RVTS Sør (2020). Rytme og utakt på et barnehjem.

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2019). Jo visst skal vi sette grenser.

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). De tre pilarene i traumebevisst omsorg.

Hensikt:
Refleksjon rundt sammenhengen mellom egen trygghet som voksne, og barnas trygghet.

Introduksjon:
Voksne som skal være utviklings- og traumebevisste, trenger å forstå både egne og andres behov. For den voksne kan en kilde til opplevd trygghet ligge i det å ha oversikt over, og opplevelse av handlingsrom på arbeidsplassen sin. Voksne har som regel tilgang til mer bevisste kognitive prosesser, som gir påvirkningsmulighet over betingelser for trygghet for både seg selv, kolleger og for barna.

Instruksjon:
Gå sammen i små grupper. Velg to eller tre av spørsmålene nedenfor, og drøft dem samme i ti minutter.
  • Hva legger dere i trygghet, og hva gjøre hhv. barn og voksne utrygge?
  • Hva kan du/dere gjøre, på din/deres arbeidsplass, for barn som oppsøker utrygge situasjoner?
  • Hvordan kan voksne snakke med barn om trygghet og utrygghet?
  • Hvordan viser eller signaliserer hhv. barn og voksne når vi er trygge/utrygge?
  • Hvordan kan vi best samarbeide med foresatte for at barnet skal oppleve trygghet ved oppstart i barnehage/skole?
  • Hva er sammenhengen mellom triggere, aktivering, toleranse, resiliens og trygghet? Gi eksempler fra hverdagen.
  • Hvordan vil du/dere beskrive trygghet på arbeidsplassen?
  • Hvem definerer hva som er trygghet på din/deres arbeidsplass?
  • Kan utrygghet smitte? I så fall; hvordan?

«Trygghet for barn: forutsigbarhet, relasjonell oversikt og forventning, og muligheter til situasjonell og emosjonell håndtering».

Hensikt:
Invitere deltakerne til å reflektere over egne erfaringer og følelser for om mulig å kunne sette seg inn i hvordan et traumatisert barn kan ha det.

Introduksjon:
Fryktresponsen kan oppleves som blant annet følgende:
  • Forhøyet puls og kortpustethet
  • “Klump i halsen”
  • Varme/svette håndflater
  • “Skjelven i hendene”
  • Uro i magen
  • Selektiv oppmerksomhet/konsentrasjonsvansker
Denne typen responser peker på de mer fysiologiske sidene ved en fryktrespons, det vil si det som kan skje i kroppen når en blir redd. Der er forskjeller fra person til person, samt også av og til fra situasjon, slik at en trenger ikke kjenne seg igjen i alt.

Det vanligste er at slike reaksjoner skjer som noe som lar seg forklare i lys av situasjonen. Når slike reaksjoner skjer plutselig og ikke i samsvar med situasjonen, som når de utløses som respons på ulike “triggere” som andre ikke ville ha reagert like sterkt på, snakker vi gjerne om fryktresponsen som en traumereaksjon.

Instruksjon:
Gå sammen to og to. Finn en situasjon du er bekvem med å fortelle den andre om. Det anbefales å velge en situasjon hvor reaksjonen var naturlig i lys av situasjonen. Eksempler kan være en gang du måtte bråbremse med bilen for å unngå å treffe en syklist som brått dukket opp. Kanskje måtte du stoppe et øyeblikk for at pulsen skulle roe seg igjen, selv etter at det var klart at det gikk bra. Hva la du merke til i kroppen din, slik du kan huske det? Bruk fem minutter til å fortelle den andre om dette, den andre forteller i fem minutter etterpå.

Hensikt:
Øve på å sette seg inn i andres behov, og planlegge tiltak basert på dette.

Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for et spesifikt barn eller en spesifikk ungdom. Det som oppleves som trygt for et barn, kan gjøre et annet barn utrygt. Som støtte til arbeidet med å kartlegge behov, kan det være nyttig å se trygghet som bestående av fire hovedelementer. Howard Bath deler trygghet inn i:

1. Fysisk trygghet: Handler om å ha fokus på de fysiske forholdene i omgivelsene, for eksempel farger, størrelse på kontoret, lyder/støy, temperatur osv.

2. Emosjonell trygghet: Handler om at følelser, tanker og oppfatninger blir tatt imot med sensitivitet, inntoning, empati og forståelse av hva som ligger bak.

3. Relasjonell/ sosial trygghet: Handler om hvordan vi oppfattes. Å føle trygghet og tillit til deg eller gruppa. Dette innebærer hvordan vi presenterer oss, hvordan vi er, kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie, blikkontakt osv. «Å føle at jeg kan være meg selv sammen med deg eller dere».

4. Kulturell trygghet: Handler om å kunne forstå «hvordan vi gjør det her hos oss» og skape forutsigbarhet, som å ha tydelige rammer og struktur for møtet. Men handler også om å få annerkjennelse og respekt for sine kulturelle verdier, behov, språk og uttrykk.

Instruksjon:
Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire. Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til barnet/ungdommen en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom og hvordan han/hun fungerer på ulike arenaer. Hva får dette barnet/ungdommen til å føle seg trygg, hva skaper utrygghet og hvordan kan dere arbeide videre for å møte dette barnets/denne ungdommens behov? Anvend gjerne et oppsett som deler inn trygghet i de fire områdene som vist nedenfor.

Alternativ/tillegg: I praksis er det mulig å involvere barnet/ungdommen/omsorgsgiver i dette arbeidet. I øvelsen kan dette gjøres ved at en av deltakerne i gruppen spiller rollen som barn/ungdom.

Oppsummering av øvelsen i plenum.
De fire tryggheter

Hensikt:
Kartlegge ressurser og legge til rette for best mulige oppvekstforhold for et bestemt barn/en bestemt ungdom.

Introduksjon:
Gode oppvekstforhold for barn og unge er – og bør være - et hovedfokus. Gode oppvekstforhold peker på viktigheten av å arbeide for trygg og god skolegang, gode hjemmeforhold og venneforhold, samt muligheten for mestringsskapende og utviklende fritid, i tillegg til å jobbe mot vold, overgrep, utrygghet og manglende arenaer. Fokuset innebærer å legge til rette for at hverdagen og relasjonene rundt barna er gode, samtidig som en også vektlegger ressurser for hver enkelt.

Mot- og vekstsirkelen peker på fire områder som dekker grunnleggende behov hos mennesker for at vi skal ha det godt.

Instruksjon:
Se filmen i plenum:


Deltakerne deles inn i grupper på ca. fire rundt et bord, hvor det ligger et flippoverark. Arket har en sirkel som er delt inn i fire felt som Mot- og vekstsirkelen nedenfor.

Det er i denne øvelsen en fordel om de som er i samme gruppe har kjennskap til barnet/ungdommen en velger å fokusere på. Dersom dette ikke er mulig, tar en av deltakerne ansvaret for kort å presentere et barn/en ungdom.
De fire tryggheter
  • Noter noen av styrkene barnet/ungdommen har innen hvert av de fire områdene.
  • Notér deretter “brudd” (mangler som du ser) på hvert område nedenfor sirkelen.
  • Del med kolleger/personalgruppen.
  • Diskuter og noter hvilke mål dere kan sette opp for å hjelpe barnet/ungdommen til vekst og utvikling innen hver av områdene.

Hensikt:
Se hvordan en kan overvinne hindringer for trygghetsbygging.

Introduksjon:
Det er ofte ikke lett umiddelbart å vite hva som skaper utrygghet/trygghet for barn og unge, og ofte tenker vi ikke på det i hverdagen. Noen ganger kan det være nyttig å stoppe opp å se om det er noe hindrer for at barn og unge skal ha en opplevelse av trygghet hos oss, og om det er noe vi kan gjøre annerledes, mer av eller mindre av, så barn og unge kan oppleve mer trygghet.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 4 deltagere. Hver gruppe får et flippoverark. Skriv på̊ toppen av arket: Barna/ungdommene skal oppleve å være trygge.

På̊ den ene siden skriver dere: Hva kan være hindringer for at dette skjer?

På̊ den andre siden skriver dere: Hva skal til for at dette kan bli mulig?

Skriv så opp stikkord fra drøftingen i gruppa om hindringer og muligheter på flippoveren.

Gruppene samles i plenum og legger frem sine flippoverark. Snakk sammen i plenum om dere har gjort noen nye oppdagelser.

Hensikt:
Å bli bevisst betydningen av hverdagsstresset.

Introduksjon:
Overveldende og langvarig stress former stressresponssystemet så det blir sensitivt. Utviklingstraumatiserte barn og unge kan ha en lavere toleranse for stress, dvs. at de reagerer fortere og kraftigere på ulike hendelser som skjer gjennom en hverdag. Det kan også gjøre at de også trekker seg unna positivt stress, dvs. stress som er bra og nødvendig for vekst og utvikling. Derfor er det viktig å være stressbevisst i arbeidet med barn og unge.

Instruksjon:
Sitt sammen i grupper og snakk sammen rundt spørsmålene. Del i plenum etterpå.

Hva er kilder til stress hos oss?
Kan du gi eksempler på positivt stress? Kan du gi eksempler på overveldende stress?
Er det forskjell på barn/ungdom med tanke på hva slags stress de tåler?
Kan du komme på en situasjon der du uten å tenke over det har aktivert et barns stressresponssystem for eksempel ved å gi en oppgave utenfor mestring eller kommet for nær?

Fordypning