Språk og forståelse

Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.

Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;

Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?

Artikler til øvelse:

• Susan Hart, RVTS Sør (2019). Fra traumer og stress, til selvbeskyttelsesstrategier
• J. Stuart Ablon, RVTS Sør (2019) Pass munnen din!
• Siri L. Torkhildsen RVTS Sør (2019). Vi kan ikke snakke oss ut av problemene

Hensikt:
Igangsette bevisstgjøring av språk på arbeidsplassen.

Introduksjon:
Hvilket språk, hvilke ordvalg, beskrivelser og årsaksforklaringer, definerer tjenesten vår? Refleksjon rundt språket vi bruker om barn, unge og foresatte, samt om hverandre, kan gjøre oss i stand til å reformulere bekymringsspråket vårt.

Instruksjon:
Gå sammen to og to.
Finn et par jobbrelaterte ord eller setninger som kan være typiske for samtaler mellom kolleger i gangene, på̊ møterommet eller i lunsjen. Etter fem/ti minutter deler hvert par sine eksempler med de andre i plenum. Snakk litt sammen om dette, gjerne med “glimt i øyet”. Her er det lov å overdrive!

I plenum drøftes om eksemplene dere fant er forenlige med språket dere ønsker å ha, og knytt det gjerne til tradisjonen i traumebevisst omsorg. Hvilket språk ønsker vi? Hvilke verdier ønsker vi skal avspeiles i språket vårt? Hvordan omtaler vi barn/unge vi jobber med?

Hensikt:
Igangsette bevisstgjøring av språk på arbeidsplassen, fokusere på endring av språket der det er behov for det.

Introduksjon:
1. Gå sammen to og to. Reflekter sammen i fem minutter over følgende setning:

Barn er ikke vanskelig – de kan ha det vanskelig.

Del refleksjoner i plenum.

2. Hver enkelt får så fem minutter til å reflektere rundt hvordan de omtaler barn/unge de jobber med. Finn gjerne eksempler fra egen praksis.

3. Reflekter rundt og finn eksempler på følgende:

• Hva må jeg arbeide med for å omtale barn/unge/pårørende/kolleger på en mer verdig/forståelsesfull/konstruktiv måte?
• Hva kan jeg si til et barn/en kollega/foresatt for at vedkommende skal føle seg forstått og respektert?
• Tenk over hvordan du kan vise forståelse for andres meninger og perspektiver selv om du ikke er enig eller deler samme perspektiv.

Hensikt:
Igangsette bevisstgjøring av språk på arbeidsplassen, fokusere på endring av språket der det er behov for det.

Introduksjon:
Refleksjon rundt språket vi bruker om barn, unge og foresatte, samt om hverandre, kan gjøre oss i stand til å reformulere bekymringsspråket vårt. Slike reformuleringer kan bringe oss nærmere gode formuleringer for utfordringer, sikre bedre tilgang til informasjon og perspektiver, og kan hjelpe oss nærmere løsningsfokuserte handlinger.

Instruksjon:
Øvelsen kan gjøres i plenum eller i grupper. Bruk en Flippover eller tavle.

• Tegn opp to kolonner. Skriv over den ene kolonnen: «Typisk språk», og over den andre kolonnen: «Reformulert språk».
• Be alle tenke igjennom et typisk språk man gjerne bruker om barna eller ungdommene når man er litt oppgitt eller synes de har gått over streken. Det kan beskrivelser som “han er lat, giddalaus, manipulerende”, «vil bare ha oppmerksomhet», eller lignende.
• Den som leder øvelsen får fram så mange slike beskrivelser som mulig, og skriver dem ned under kolonnene «Typisk språk».
• Gå så gjennom en og en beskrivelse, og be deltakerne finne en reformulert beskrivelse. For eksempel: “Lat” kan bli til «han har vansker med å komme i gang», “manipulerende” kan bli til «han prøver å beskytte seg».
• Avslutt med refleksjoner omkring hvordan ulike beskrivelser påvirker hvordan vi blir i møte med barn og unge.

Hensikt:
Bevisstgjøring på hvordan vi snakker til, med og om.

Introduksjon:
Hvilket språk og hvilket ordvalg ønsker vi skal definere tjenesten vår? Et sett med regler eller retningslinjer for konstruktiv kommunikasjon på arbeidsplassen kan være et nyttig holdepunkt.

Instruksjon:
Gå sammen i grupper på tre. Hver enkelt fyller ut tre gule lapper hver med noe de synes er viktig for å få til konstruktiv kommunikasjon på arbeidsplassen. Alle lappene legges med skriften ned på et bord. En og en lapp trekkes. Gruppa diskuter det som står på lappen. Om noen lapper er like, legges de oppå hverandre. Når alle lappene er gjennomgått, vekter dere dem og fester dem i rekkefølge på̊ et flippoverark eller en plakat.

Gruppene møtes i plenum. En og en gruppe presenterer sin Språkplakat for de andre. Heng gjerne opp på arbeidsplassen.

Hensikt:
Bevisstgjøring på hvordan vi snakker til, med og om.

Introduksjon:
Det å se på hvordan en sier ting, i tillegg til hva en sier, kan ha noe å si for hvordan andre opplever det. Tonefall er en viktig side av et budskap eller en dialog.

Instruksjon:
To og to går sammen. Si følgende setninger til hverandre med angitt tonefall:

• Fint å se deg
Si det: Ironisk
Si det: Likegyldig
Si det: Glad for å seg

• Hva gjør du for tiden, egentlig?
Si det: Nysgjerrig
Si det: Oppriktig
Si det: Likegyldig
Si det: Småspydig

• Det var et godt forslag.
Si det: Konstruktivt
Si det: Begeistret
Si det: Ironisk

• Kan dere forsøke å være litt mer tålmodige med barnet?
Si det: Oppgitt
Si det: Sint, irritert
Si det: Forsiktig, varsomt

Her kan dere hente setninger fra deres eget arbeidsmiljø og si dem i ulike tonefall. Spill for hverandre. Snakk deretter litt om viktigheten av tonefall for å nå fram med budskap.

Hensikt:
Bevisstgjøring på hvordan vi snakker til, med og om.

Introduksjon:
Det å se på hvordan en sier ting, i tillegg til hva en sier, kan ha noe å si for hvordan andre opplever det. Kroppsspråk er en viktig side av et budskap eller en dialog.

Instruksjon:
Del inn i grupper på fire. Hver gruppe skal lage to ulike mimespill fra arbeidsplassen. Dere skal bare bruke mimikk og kroppsspråk for å løse oppgaven.

• Mimespill: Dårlig arbeidskultur
Med kroppsspråk skal dere lage en situasjon der dere i første scene spiller med kroppsspråk som er kulturdrepende, det vil si kroppsspråk som gjør andre usikre og utrygge.

Eksempel: En kollega kommer litt sent til et møte, og blir møtt med mye rart kroppsspråk. Lag denne situasjonen. Fokus er på̊ hvordan vedkommende blir møtt, ikke hvordan han/hun kommer inn. Eventuelt velg andre relevante situasjoner fra deres arbeidsplass.

• Mimespill: God arbeidskultur
Gjenta scenene dere har spilt, men denne gangen med imøtekommende og inkluderende kroppsspråk.

Hensikt:
Øke bevisstheten på hvordan barnas handlinger kan forstås på flere måter.

Introduksjon:
I vår søken etter å forstå barn, og handle etter forståelsen, kan en rettesnor være å skille mellom den observerbare atferden og intensjonene bak. Ofte ilegger vi intensjoner til handlinger mer eller mindre automatisk, for å skape mening og sammenheng. Dersom vi som voksne øver oss på å skille mellom det vi ser (handlingene) og det vi tenker er årsaken eller bakgrunnen til handlingene (fortolkningen), vil vi kunne være åpnere for alternative forståelser og eventuelle løsninger på utfordringene. Det kreves imidlertid en målbevisst “profesjonell disiplin” for å arbeide dette inn i kulturen på arbeidsplassen, og bevissthet om språket vi bruker kan påvirke vår praksis i positiv retning.

Traumebevisst omsorg vektlegger at uforståelig eller vanskelig atferd kan være et smerteuttrykk. Barn og ungdom kan bære på vonde opplevelser de kanskje ikke har kontroll på, og atferden kan være et uttrykk for stor frustrasjon eller smerte. I møte med sterke smerteuttrykk kan det være til hjelp å tenke at barnet eller ungdommen gjør så godt det kan, og at det ikke er vanskelig, men har det vanskelig.

Instruksjon:
1. Se filmen i plenum: RVTS Sør, Smerteuttrykk.

2. Be deltakerne først individuelt, så i plenum, reflekter over hva filmen sier kan hjelpe for et barn som har det vanskelig.

Hensikt:
Styrke perspektivtaking gjennom å øve på ulike roller.

Introduksjon:
Kunnskap om, og forståelse av, barn og unges atferd, avhenger av de ulike rollene og perspektivene vi har ovenfor barnet og barnets arena. Det er viktig å ha i mente styrken som ligger i å se en atferd og situasjon forskjellig, og at denne forskjelligheten er en kilde til bredde og refleksjon heller enn å være motsetninger. Denne øvelsen søker å styrke perspektivtaking gjennom å øve på ulike roller.

Det vil alltid være ulike måter å forstå en situasjon på. I praksis får dette konsekvenser i møte med andre mennesker. Hvilke historier forteller vi oss selv om det den andre gjør?

Instruksjon:
Gå i grupper på 3. En får rollen som barn/foresatt. En får rollen som lærer/barnehageansatt og en er observatør. De som er barn/foresatt og lærer/barnehageansatt spiller et rollespill med en samtale ut fra ulike lapper med informasjon om personene som skal spille. Observatøren kjenner ikke til beskrivelsene, og skal observere samspillet, og komme med innspill etter at rollespillet er ferdig. Etter rollespill i ca. 5 minutter, deles tanker og reaksjoner knyttet til innhold og prosess i rollespillet.

Rollespill skole:
Lærer: Nora er frekk mot de andre elevene og har gjentatte ganger kommet med kommentarer som gjør at medelever blir lei seg. Andre foreldre har ringt deg for å klage på Nora. Du vil gjerne snakke med Nora for å finne ut hva om skjer. Du er oppgitt over at Nora ikke har gjort leksene sine de siste to ukene. Hvis hun ikke skjerper seg, vil dette få konsekvenser for ordenskarakteren hennes.
Nora: På en fest for en tid tilbake ble du så full at du ikke husker hva som skjedde. Du våknet opp dagen etterpå i senga til en gutt uten klær, og du er usikker på hva som skjedde den natta. Etter dette synes du at det er vanskelig å stole på de andre, og tror at alle på skolen vet hva som skjedde selv om de ikke sier noe. Du er flau og vil ikke snakke om det, i alle fall ikke med læreren.

Rollespill barnehage:
Barnehageansatt: Du har sett at Adam kommer senere og senere i barnehagen den siste tiden. Adam strever med å leke sammen med andre barn fordi han blir for voldsom. Barnehagen har to ganger den siste tiden måttet ringe til mamma fordi hun ikke har dukket opp tidsnok for henting. Du kjenner at du er irritert og sliten etter en lang og krevende dag, og vil aller helst hjem.
Mamma: Du ble stresset da Tove i barnehagen sa at dere måtte snakke sammen. Du har egentlig ikke tid, fordi du må passe på lillebroren til Adam. Mannen din drikker mye i perioder, og den siste tiden har du måttet ta alt ansvar hjemme fordi han ikke har vært i stand til å ta seg av barna eller hjelpe til. Du synes barnehagen er lite fleksibel.