Samarbeid
Samarbeid er et tema som favner vidt. Behovet for og kravet til samarbeid og samhandling er forankret i fagpolitiske føringer og retningslinjer for tjenestene våre.
Det er bred fagpolitisk enighet om at offentlig (og privat) samhandling og brukermedvirkning er grunnleggende for gode tjenester. På kommunalt nivå innebærer dette både utforming og vedlikehold av rutiner for håndtering av bekymring og avdekkede vansker, og forebygging og avdekking av, og tiltak mot, vold og overgrep er av særskilt betydning.
Det oppfordres til et samarbeid med både barn/unge/voksne/brukere/klienter/foreldre/pårørende, samt mellom ulike instanser som skole og barnehage, helsetjenester, barnevern, politi, etc. Samarbeid mellom ulike tjenestenivå, som mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, er viktig for å kunne tilby helhetlig hjelp og støtte. Overordnet er tilgjengelige arenaer for samhandling, og RVTS Sørs kompetanseprogram i menneskemøter vektlegger både brukermedvirkning og intern/ekstern samhandling som sentralt i arbeidet med mennesker med sosiale og emosjonelle vansker.
I Veien videre ønsker RVTS Sør å fokusere på samarbeid med ulike aktører, med vekt på håndtering av ulike perspektiver. Eksempler på ulike aspekter ved samhandling er:
- Kollegasamarbeid
- Samarbeid med barn, unge og voksne
- Samarbeid med foreldre og pårørende
- Samarbeid med andre tjenester
Gode og gjennomtenkte strukturer for samhandling er et viktig grunnlag for godt samarbeid. I tillegg vil både innhold og måten en samarbeider på være sentralt. Ofte vil samhandling innebære samarbeidsmøter mellom relevante involverte. Samhandling innebærer også den jevne oppfølgingen mellom hver enkelt tjeneste og barnet/ungdommen og de pårørende, og hvordan hver enkelt tjeneste legger til rette for dette. Godt samarbeid bygges på:
- Gjensidig respekt
- Gode personlige relasjoner
- Forståelse av roller og ansvar
Både gode strukturer og gode prosesser er viktige for god forebygging og gode tiltak, og er avhengig av hverandre. Overordnet med tanke på innhold og deltakere er å sette barnets/ungdommens/den voksnes behov i sentrum for alt samarbeid. Det er hva hvert enkelt trenger som skal bestemme hvem man samarbeider med av kolleger, pårørende eller andre instanser. For å understøtte dette fokuserer RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse på hjelperen, gjennom forståelse og tydeliggjøring av roller, ansvar og handlingsrom. Et retningsgivende utgangspunkt kan være å stille følgende spørsmål:
Hva trenger den aktuelle tjenesten/personen for å kunne hjelpe barnet på best mulig måte ut ifra sine rammer?
Øvelsesbank
Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.
Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;
Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?
Pål Solhaug, RVTS Sør (2020). Til deg!
Kjell Gustumhaugen, RVTS Sør (2018). Jeg er fint lite uten et klokt hode ved min side.
Heidi Svendsen Tessand, RVTS Sør (2018). Løsningen er utenfor boksen.
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.
Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;
Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?
Pål Solhaug, RVTS Sør (2020). Til deg!
Kjell Gustumhaugen, RVTS Sør (2018). Jeg er fint lite uten et klokt hode ved min side.
Heidi Svendsen Tessand, RVTS Sør (2018). Løsningen er utenfor boksen.
Hensikt:
Refleksjon over holdninger til samarbeid.
Introduksjon:
Samarbeid og samhandling er ofte vanskelig, noe som kan sette preg på kvaliteten på samarbeidet. Bevissthet om verdier og holdninger til samhandling, har stor betydning for å lykkes.
Instruksjon:
Intervju hverandre; “Revolverintervju”! Fem minutter hver, still følgende spørsmål:
1. Hva verdsetter du hos dem du skal samarbeide med?
2. Hvordan er du som samarbeidspartner; hva er dine positive og negative sider i denne sammenhengen?
3. Velger du samarbeidspartnere ut ifra hva du trenger for å gjøre jobben din best mulig?
4. Hvordan kan du samarbeide med mennesker du ikke liker, eller synes det er vanskelig å samarbeide med?
5. Hvordan kan du ytre uenighet eller et alternativt perspektiv uten at det går ut over andre på en negativ måte? Kom gjerne med eksempler.
Refleksjon over holdninger til samarbeid.
Introduksjon:
Samarbeid og samhandling er ofte vanskelig, noe som kan sette preg på kvaliteten på samarbeidet. Bevissthet om verdier og holdninger til samhandling, har stor betydning for å lykkes.
Instruksjon:
Intervju hverandre; “Revolverintervju”! Fem minutter hver, still følgende spørsmål:
1. Hva verdsetter du hos dem du skal samarbeide med?
2. Hvordan er du som samarbeidspartner; hva er dine positive og negative sider i denne sammenhengen?
3. Velger du samarbeidspartnere ut ifra hva du trenger for å gjøre jobben din best mulig?
4. Hvordan kan du samarbeide med mennesker du ikke liker, eller synes det er vanskelig å samarbeide med?
5. Hvordan kan du ytre uenighet eller et alternativt perspektiv uten at det går ut over andre på en negativ måte? Kom gjerne med eksempler.
Hensikt:
Å belyse hva brukermedvirkning er, og få tips til samarbeid med barn og unge i skolen. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
Brukermedvirkning er grunnleggende for gode tjenester, og nyttig for å finne gode løsninger sammen med de det gjelder. Medvirkning handler om å få informasjon, men også om anledning til å uttrykke sin forståelse, valg og ønsker.
Det er lovpålagt at barn og unge skal medvirke i egen sak, men barn og unge bør også bli spurt om hvordan de opplever tjenesten, og bidra med råd når det skal lages gode løsninger. Hvordan få til brukermedvirkning som en naturlig del av vår tjeneste?
Instruksjon:
1. Del deltagerne inn i grupper. Hver gruppe laster ned heftet fra Forandringsfabrikkens «Trygghet i klassen» (2020).
Finn frem til kapittel 4 «Verktøy for samarbeid» på side 27-34 i heftet.
Hver gruppe velger en øvelse/deler av en øvelse som de skal forberede og gjennomføre i plenum.
2. Øvelsen kan avsluttes med refleksjon i plenum: «Hva fremmer og hindrer brukermedvirkning i tjenesten vår»? Eksempler: Hvilken informasjon ligger på nettsiden vår? Hvor tilgjengelig er informasjonen? Hvordan er de fysiske rammene tilrettelagt for brukermedvirkning? Hvor tilgjengelige er vi? Hvilke rutiner har vi for å snakke med barn, unge, voksne og foreldre? Hvilke erfaring og ferdigheter har vi?
Å belyse hva brukermedvirkning er, og få tips til samarbeid med barn og unge i skolen. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
Brukermedvirkning er grunnleggende for gode tjenester, og nyttig for å finne gode løsninger sammen med de det gjelder. Medvirkning handler om å få informasjon, men også om anledning til å uttrykke sin forståelse, valg og ønsker.
Det er lovpålagt at barn og unge skal medvirke i egen sak, men barn og unge bør også bli spurt om hvordan de opplever tjenesten, og bidra med råd når det skal lages gode løsninger. Hvordan få til brukermedvirkning som en naturlig del av vår tjeneste?
Instruksjon:
1. Del deltagerne inn i grupper. Hver gruppe laster ned heftet fra Forandringsfabrikkens «Trygghet i klassen» (2020).
Finn frem til kapittel 4 «Verktøy for samarbeid» på side 27-34 i heftet.
Hver gruppe velger en øvelse/deler av en øvelse som de skal forberede og gjennomføre i plenum.
2. Øvelsen kan avsluttes med refleksjon i plenum: «Hva fremmer og hindrer brukermedvirkning i tjenesten vår»? Eksempler: Hvilken informasjon ligger på nettsiden vår? Hvor tilgjengelig er informasjonen? Hvordan er de fysiske rammene tilrettelagt for brukermedvirkning? Hvor tilgjengelige er vi? Hvilke rutiner har vi for å snakke med barn, unge, voksne og foreldre? Hvilke erfaring og ferdigheter har vi?
Hensikt:
Få kunnskap om samarbeid, og bli kjent med LINK som verktøy til å jobbe med samarbeid med barn og unge. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
I denne øvelsen skal vi bruke det som ligger av informasjon og forslag til øvelser på temaet “samarbeid” i LINK. Link er et undervisningsopplegg som er laget for å styrke barn og unges tro på seg selv, styrker opplevelsen av tilhørighet og bidra til handlekraft og hjelpsøking når det er fornuftig. Som fagperson er det nyttig å vite om LINK som verktøy, i tillegg kan vi også kanskje gjøre noen nye oppdagelser om samarbeid.
Instruksjon:
1. Gå inn på lenken LINK - Samarbeid
Les gjennom det som står om samarbeid i “Innledning til lærere” i maks 5 minutter. Sitt deretter to og to sammen. Den ene skal fortelle den andre om det som står skrevet om samarbeid. Bytt roller. En kan også gjenta øvelsen ved å bytte partnere.
2. Alle samles i plenum. Reflekter over det som står skrevet om samarbeid. Har vi gjort noen oppdagelser? Hva ønsker vi å ta med oss videre?
3. Gjennomfør øvelsen “Seriesamarbeid” i plenum som ligger under "oppgaver” på LINK siden.
Få kunnskap om samarbeid, og bli kjent med LINK som verktøy til å jobbe med samarbeid med barn og unge. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
I denne øvelsen skal vi bruke det som ligger av informasjon og forslag til øvelser på temaet “samarbeid” i LINK. Link er et undervisningsopplegg som er laget for å styrke barn og unges tro på seg selv, styrker opplevelsen av tilhørighet og bidra til handlekraft og hjelpsøking når det er fornuftig. Som fagperson er det nyttig å vite om LINK som verktøy, i tillegg kan vi også kanskje gjøre noen nye oppdagelser om samarbeid.
Instruksjon:
1. Gå inn på lenken LINK - Samarbeid
Les gjennom det som står om samarbeid i “Innledning til lærere” i maks 5 minutter. Sitt deretter to og to sammen. Den ene skal fortelle den andre om det som står skrevet om samarbeid. Bytt roller. En kan også gjenta øvelsen ved å bytte partnere.
2. Alle samles i plenum. Reflekter over det som står skrevet om samarbeid. Har vi gjort noen oppdagelser? Hva ønsker vi å ta med oss videre?
3. Gjennomfør øvelsen “Seriesamarbeid” i plenum som ligger under "oppgaver” på LINK siden.
Hensikt:
Å få oversikt og klarhet i forhold som omhandler taushetsplikt og meldeplikt.
Introduksjon:
Å få oversikt i de juridiske rammene for samarbeid kan bedre vårt samarbeid med andre, og hjelpe oss til å drive enda bedre forebygging. Det at vi vet våre rettigheter og plikter i møte med andre tjenester gjør at vi kan uttale oss med større trygghet og at vi fremstår med større tyngde.
Taushetsplikten handler om vern av personlige opplysninger og ansattes plikt til å hindre at disse opplysningene blir spredd.
Unntakene fra taushetsplikten handler om lovbestemmelser som gir åpninger for å kunne videreformidle opplysninger til kolleger, samarbeidspartnere og andre instanser.
Meldeplikten handler om når en ikke lenger kan velge å holde på̊ opplysningene.
Samtykke handler om at det må foreligger samtykke fra den det gjelder eller dennes foresatte, til å drøfte vedkommendes sak med andre instanser.
Instruksjon:
1. Gå gjennom begrepene overfor i plenum.
2. Les caset nedenfor i plenum. Caset kan enkelt tilpasses andre kontekster enn skole.
«Du har hatt en samtale med Ole, 16 år. Han har slått ned en lærer. I samtalen kom det fram at læreren har tullet med Ole i gymmen. Ole forteller plutselig at han ikke synes det var okay, for en lærer han hadde på̊ barneskolen hadde fått Ole til å suge på̊ tissen sin».
3. Del inn i refleksjonsgrupper. Reflekter over hvilke valg du må og kan ta ut fra begrepene; taushetsplikt, unntak fra taushetsplikt, meldeplikt og samtykke, hvis dere skulle ha hjulpet Ole.
4. De ulike gruppene deler refleksjonene fra gruppa i plenum.
Å få oversikt og klarhet i forhold som omhandler taushetsplikt og meldeplikt.
Introduksjon:
Å få oversikt i de juridiske rammene for samarbeid kan bedre vårt samarbeid med andre, og hjelpe oss til å drive enda bedre forebygging. Det at vi vet våre rettigheter og plikter i møte med andre tjenester gjør at vi kan uttale oss med større trygghet og at vi fremstår med større tyngde.
Taushetsplikten handler om vern av personlige opplysninger og ansattes plikt til å hindre at disse opplysningene blir spredd.
Unntakene fra taushetsplikten handler om lovbestemmelser som gir åpninger for å kunne videreformidle opplysninger til kolleger, samarbeidspartnere og andre instanser.
Meldeplikten handler om når en ikke lenger kan velge å holde på̊ opplysningene.
Samtykke handler om at det må foreligger samtykke fra den det gjelder eller dennes foresatte, til å drøfte vedkommendes sak med andre instanser.
Instruksjon:
1. Gå gjennom begrepene overfor i plenum.
2. Les caset nedenfor i plenum. Caset kan enkelt tilpasses andre kontekster enn skole.
«Du har hatt en samtale med Ole, 16 år. Han har slått ned en lærer. I samtalen kom det fram at læreren har tullet med Ole i gymmen. Ole forteller plutselig at han ikke synes det var okay, for en lærer han hadde på̊ barneskolen hadde fått Ole til å suge på̊ tissen sin».
3. Del inn i refleksjonsgrupper. Reflekter over hvilke valg du må og kan ta ut fra begrepene; taushetsplikt, unntak fra taushetsplikt, meldeplikt og samtykke, hvis dere skulle ha hjulpet Ole.
4. De ulike gruppene deler refleksjonene fra gruppa i plenum.
Hensikt:
Å bli bevisst hvordan tjenesten oppfattes i omgivelsene.
Introduksjon:
Det finnes mange instanser med ulike ansvarsområder og målgrupper. De ulike instansene har forskjellige tilnærminger, funksjoner og roller. Hver tjeneste er en liten del av et større hele, og avhengig av et godt tverrfaglig samarbeid med andre. De ulike instansene får sine inntrykk av tjenesten som organisasjon gjennom måten tjenesten kommuniserer med omverden på̊. Hvilken kultur hos oss er det som vises utad til våre samarbeidspartnere? Hvordan oppfatter de ulike samarbeidspartnerne tjenesten vår?
Instruksjon:
1. Hver deltager skriver ned 5 ord på hver sin gule lapp som best kan beskrive hvordan tjenesten oppfattes utad.
2. Deltagerne skal så gå i grupper prøve å sortere lappene.
3. Hver gruppe blir enige om 3 begreper som skrives på hver sin lapp som de tar med seg inn i plenum som de klistret opp på et flippoverark.
4. Finnes det noen like begrep/lignende begreper fra gruppene i måten vi tror tjenesten oppfattes på utad? Hva betyr det? Er det store forskjeller? Hva betyr det?
Å bli bevisst hvordan tjenesten oppfattes i omgivelsene.
Introduksjon:
Det finnes mange instanser med ulike ansvarsområder og målgrupper. De ulike instansene har forskjellige tilnærminger, funksjoner og roller. Hver tjeneste er en liten del av et større hele, og avhengig av et godt tverrfaglig samarbeid med andre. De ulike instansene får sine inntrykk av tjenesten som organisasjon gjennom måten tjenesten kommuniserer med omverden på̊. Hvilken kultur hos oss er det som vises utad til våre samarbeidspartnere? Hvordan oppfatter de ulike samarbeidspartnerne tjenesten vår?
Instruksjon:
1. Hver deltager skriver ned 5 ord på hver sin gule lapp som best kan beskrive hvordan tjenesten oppfattes utad.
2. Deltagerne skal så gå i grupper prøve å sortere lappene.
3. Hver gruppe blir enige om 3 begreper som skrives på hver sin lapp som de tar med seg inn i plenum som de klistret opp på et flippoverark.
4. Finnes det noen like begrep/lignende begreper fra gruppene i måten vi tror tjenesten oppfattes på utad? Hva betyr det? Er det store forskjeller? Hva betyr det?
Hensikt:
Ansatte skal bli kjent med rutinene ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt.
Introduksjon:
Som ansatt i en tjeneste har en ikke nødvendigvis oversikt eller mulighet til å iverksette de nødvendige tiltakene på egen hånd. Heller ikke en hel tjeneste har nødvendigvis mulighet til dette. Oversikt over rutiner bidrar til en opplevelse av trygghet, mestring og handlingsrom. Øving og repetisjon i fellesskap bidrar til å øke dette.
Instruksjon:
1. Sitt i grupper på fire: Drøft hvor godt dere kjenner til rutinene for forebygging, avdekking og tiltak. Er de tilgjengelige nok på̊ arbeidsplassen din?
2. Del ut kopi av rutinene fra tjenesten til alle deltakerne. Hver og en leser gjennom og gjør seg kjent med rutinene.
3. Refleksjon i gruppe med oppsummering i plenum: Hvordan kan vi bruke rutinene i praksis? Bør noe endres eller oppdateres? Er det noe som fortsatt er uklart eller utydelig? Kan noe forenkles? Er samarbeidet med barnet, ungdommen eller voksne godt nok ivaretatt?
Ansatte skal bli kjent med rutinene ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt.
Introduksjon:
Som ansatt i en tjeneste har en ikke nødvendigvis oversikt eller mulighet til å iverksette de nødvendige tiltakene på egen hånd. Heller ikke en hel tjeneste har nødvendigvis mulighet til dette. Oversikt over rutiner bidrar til en opplevelse av trygghet, mestring og handlingsrom. Øving og repetisjon i fellesskap bidrar til å øke dette.
Instruksjon:
1. Sitt i grupper på fire: Drøft hvor godt dere kjenner til rutinene for forebygging, avdekking og tiltak. Er de tilgjengelige nok på̊ arbeidsplassen din?
2. Del ut kopi av rutinene fra tjenesten til alle deltakerne. Hver og en leser gjennom og gjør seg kjent med rutinene.
3. Refleksjon i gruppe med oppsummering i plenum: Hvordan kan vi bruke rutinene i praksis? Bør noe endres eller oppdateres? Er det noe som fortsatt er uklart eller utydelig? Kan noe forenkles? Er samarbeidet med barnet, ungdommen eller voksne godt nok ivaretatt?
Hensikt:
Ansatte skal bli kjent med rutinene ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt.
Introduksjon:
Hva vil du gjøre hvis du får mistanke om at noen er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Hvilke rutiner har vi? Det er viktig å kjenne rutinene godt, slik at dere er trygge på̊ hva dere skal gjøre i møte med bekymring. Rutinene er ikke bare viktig for når overgrep er avdekket, men også̊ for å forhindre at overgrep finner sted, eller gjentar seg. Målet med rutiner er å hindre overgrep, sikre god kunnskap om overgrep, sikre god håndtering ved mistanke, sette deg selv og arbeidsplassen bedre i stand til å takle vanskelige situasjoner som kan oppstå̊, og sikre best mulig ivaretakelse.
Instruksjon:
1. Del ut kopi av alle rutinene til alle deltagerne.
Denne delen av øvelsen gjør deltagerne hver for seg i ca. 10 minutter.
• Hva skal jeg som ansatt gjøre ved mistanke om noen er utsatt for fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep?
• Hva skal jeg som ansatt gjøre dersom det oppstår mistanke om at noen er utsatt for overgrep eller grenseoverskridende atferd fra en av mine kolleger?
• Hva skal jeg som ansatt gjøre dersom det oppstår mistanke om at barn/ ungdom/voksen er utsatt for overgrep av et annet barn/ungdom/voksen?
2. Del tanker rundt hvert av spørsmålene i plenum noen minutter. Inviterer så til refleksjon rundt følgene spørsmål:
- Kan det noen ganger være vanskelig å oppdage hva som skjer?
- Finnes det ganger der vi aner at noe er galt, men så tør vi ikke ta det opp?
- Har dere eksempler på̊ at dere har tenkt at noe er galt, men ikke har turt eller klart å spørre?
Ansatte skal bli kjent med rutinene ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt.
Introduksjon:
Hva vil du gjøre hvis du får mistanke om at noen er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Hvilke rutiner har vi? Det er viktig å kjenne rutinene godt, slik at dere er trygge på̊ hva dere skal gjøre i møte med bekymring. Rutinene er ikke bare viktig for når overgrep er avdekket, men også̊ for å forhindre at overgrep finner sted, eller gjentar seg. Målet med rutiner er å hindre overgrep, sikre god kunnskap om overgrep, sikre god håndtering ved mistanke, sette deg selv og arbeidsplassen bedre i stand til å takle vanskelige situasjoner som kan oppstå̊, og sikre best mulig ivaretakelse.
Instruksjon:
1. Del ut kopi av alle rutinene til alle deltagerne.
Denne delen av øvelsen gjør deltagerne hver for seg i ca. 10 minutter.
• Hva skal jeg som ansatt gjøre ved mistanke om noen er utsatt for fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep?
• Hva skal jeg som ansatt gjøre dersom det oppstår mistanke om at noen er utsatt for overgrep eller grenseoverskridende atferd fra en av mine kolleger?
• Hva skal jeg som ansatt gjøre dersom det oppstår mistanke om at barn/ ungdom/voksen er utsatt for overgrep av et annet barn/ungdom/voksen?
2. Del tanker rundt hvert av spørsmålene i plenum noen minutter. Inviterer så til refleksjon rundt følgene spørsmål:
- Kan det noen ganger være vanskelig å oppdage hva som skjer?
- Finnes det ganger der vi aner at noe er galt, men så tør vi ikke ta det opp?
- Har dere eksempler på̊ at dere har tenkt at noe er galt, men ikke har turt eller klart å spørre?
Hensikt:
Å få fram bevissthet omkring hvilke kvaliteter for god samhandling vi verdsetter i kollegafelleskapet.
Introduksjon:
Å lykkes med god samhandling og samarbeid fordrer ofte god menneskemøtekompetanse. Det gjelder om vi skal samarbeide, med barn, foreldre, kollegaer eller andre instanser. Hva vi i vårt kollegium verdsetter som gode samarbeidsferdigheter inneholder ofte ulike ferdigheter. Noen verdsetter kanskje varme, omsorg og nærhet, mens andre verdsetter struktur, tydelighet og gjennomføringsevne. Alt dette, og mer til, er verdifulle egenskaper for å lykkes med et godt samarbeid.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4 personer.
1. Be hver enkelt gruppe om å utarbeide en kreativ stillingsannonse. (15-20 min) Den skal vektlegge hvilke egenskaper dere søker etter hos en eventuell ny medarbeider, slik at dere kan styrke deres samarbeidskompetanse.
2. Hver gruppe presenterer sine «stillingsannonser» i plenum.
Å få fram bevissthet omkring hvilke kvaliteter for god samhandling vi verdsetter i kollegafelleskapet.
Introduksjon:
Å lykkes med god samhandling og samarbeid fordrer ofte god menneskemøtekompetanse. Det gjelder om vi skal samarbeide, med barn, foreldre, kollegaer eller andre instanser. Hva vi i vårt kollegium verdsetter som gode samarbeidsferdigheter inneholder ofte ulike ferdigheter. Noen verdsetter kanskje varme, omsorg og nærhet, mens andre verdsetter struktur, tydelighet og gjennomføringsevne. Alt dette, og mer til, er verdifulle egenskaper for å lykkes med et godt samarbeid.
Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4 personer.
1. Be hver enkelt gruppe om å utarbeide en kreativ stillingsannonse. (15-20 min) Den skal vektlegge hvilke egenskaper dere søker etter hos en eventuell ny medarbeider, slik at dere kan styrke deres samarbeidskompetanse.
2. Hver gruppe presenterer sine «stillingsannonser» i plenum.
Hensikt:
Bevisstgjøring av hvem en kan, og skal, samarbeide med når det gjelder mistanke om overgrep. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
Vi ønsker å utfordre alle på å sette barnets behov i sentrum for alt samarbeid. Det er hva hvert enkelt barn/ungdom trenger, som skal bestemme hvem man samarbeider med av kollegaer, foresatte, eller andre instanser. Det er ikke vårt behag som skal i fokus ved at vi for eksempel kontakter dem vi kjenner og har god tone med, men barnets behov.
Instruksjon:
Les opp case nedenfor i plenum.
«Du skal ha en samtale med Ole, 14 år. Han har slått ned en lærer. I samtalen kommer det fram at læreren har tullet med Ole i gymmen. Ole forteller plutselig at han ikke synes det var okay, for en lærer han hadde på̊ barneskolen hadde fått Ole til å suge på̊ tissen sin».
Sitt sammen i grupper på 4. Hvis dere hadde vært læren som fikk denne informasjonen fra Ole, hvem dere ville involvert for å hjelpe dette barnet?
Hvilke samarbeidspartnere skal/kan jeg involvere?
Hvem av kollegaene skal/ kan jeg involvere?
Hvem kan jeg støtte meg på?
Vet jeg hva rutinene sier om hvem jeg skal samarbeide med?
Bevisstgjøring av hvem en kan, og skal, samarbeide med når det gjelder mistanke om overgrep. Øvelsen kan med små justeringer tilpasses arbeid i andre tjenester og i arbeid med voksne.
Introduksjon:
Vi ønsker å utfordre alle på å sette barnets behov i sentrum for alt samarbeid. Det er hva hvert enkelt barn/ungdom trenger, som skal bestemme hvem man samarbeider med av kollegaer, foresatte, eller andre instanser. Det er ikke vårt behag som skal i fokus ved at vi for eksempel kontakter dem vi kjenner og har god tone med, men barnets behov.
Instruksjon:
Les opp case nedenfor i plenum.
«Du skal ha en samtale med Ole, 14 år. Han har slått ned en lærer. I samtalen kommer det fram at læreren har tullet med Ole i gymmen. Ole forteller plutselig at han ikke synes det var okay, for en lærer han hadde på̊ barneskolen hadde fått Ole til å suge på̊ tissen sin».
Sitt sammen i grupper på 4. Hvis dere hadde vært læren som fikk denne informasjonen fra Ole, hvem dere ville involvert for å hjelpe dette barnet?
Hvilke samarbeidspartnere skal/kan jeg involvere?
Hvem av kollegaene skal/ kan jeg involvere?
Hvem kan jeg støtte meg på?
Vet jeg hva rutinene sier om hvem jeg skal samarbeide med?
Fordypning
- Siri L. Torhildsen RVTS Sør, (2018). Ablon og Perry til hjelperne: Du er viktigere enn du selv tror.
- Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2019). Forebygging av selvmord er vårt felles ansvar.
- Nettside med ressurser, kunnskap og verktøy som kommunen kan bruke i arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid.
- Verktøy om samarbeid med barn og ungdom.
- Podcast, RVTS Sør (2020): Snakk med meg davel.
