Relasjon og tilhørighet

Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.

Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;

Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?

Gunn Karin A. Thomassen og Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). «Du och jag Alfred».

Anette Andersen, RVTS Sør (2020). Kan kjærligheten profesjonaliseres?

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). Den viktige flokken.

Hensikt:
Å bli bevisst på dilemmaer mellom grenser og relasjon, og betydningen av å gjenopprette av relasjon i etterkant av grensesetting.

Introduksjon:
Å ha fokus på relasjon blir ofte satt opp mot fokus på grenser og grensesetting. Men fokus på relasjon vil ikke si at barn og unge kan gjøre som de vil, og ikke skal settes grenser for. En forutsetning for å bygge relasjonen er tryggheten og forutsigbarheten som rammer, struktur og grenser gir

Endring av atferd skjer når barn og unge får oppleve at relasjonen til deg som voksen holder, selv om han/hun lyver, er sint, trist og lei seg, osv. Barn og unge trenger å vite at det er grensene som er brutt, ikke relasjonen.

I relasjonsbyggingen mellom voksne og traumatiserte barn, står den voksne overfor flere dilemmaer. Hvilke valg har vi? Hva tjener vi på og hva taper vi?

Instruksjon:
Sitt sammen i par. Hvert par får to flipoverark de kan notere på.

Skriv ned setningen: Sette grenser med makt
Hva er pluss ved dette? Hva er minus ved dette? Skriv stikkord.

Skriv ned setningen:
Gi slipp. La barnet/ungdommen få gjøre noe vi tenker kan være dumt.
Hva er pluss ved dette? Hva er minus ved dette? Skriv stikkord.

Del erfaringer i par:
Del med hverandre situasjoner der dere har kjent på dilemmaet mellom å ivareta relasjon, og det å sette grenser som beskytter deg og andre. Hvordan har du reparert relasjonen med barnet/ungdommen i etterkant av en grensesettingssituasjon? Del erfaringer i plenum.

Oppsummer gjerne med følgende: Hvordan kan vi på bakgrunn av disse erfaringene øve oss på å sette grenser på en utviklingsfremmende måte?

Hensikt:
Å bevisstgjøre betydningen av “meg selv som relasjonsbygger”.

Introduksjon:
Vi må hele tiden bruke oss selv som verktøy i jobben. I arbeid med traumatiserte barn og unge trenger vi et ekstra fokus på å formidle så mye trygghet, anerkjennelse og forståelse som mulig. Samtidig skal vi være gode rollemodeller. Vi ikke kan manualisere hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det, i alle situasjoner. Vi må̊ sørge for at det blir en naturlig del av oss. Det vil si at vi ikke bare jobber med kunnskap og ferdigheter, men også med egne verdier og holdninger.

Instruksjon:
Les sammendraget nedenfor fra rapporten “Snakke snilt- 900 barns råd til helsesykepleiere” (Forandringsfabrikken, 2020):

• Det aller viktigste for oss, er at dere er snille. Vi kjenner at dere er snille når dere bruker snille ord. Og når dere sier snille ting og snakker med snille stemmer
• Dere må være glade i barn. Vi trenger å kjenne at dere er der for oss. Vi merker når dere trøster oss, støtter oss og heier på oss.
• Det er viktig at dere virkelig kan å lytte. Når vi har snakket, hører vi på neste spørsmål dere stiller, om dere har fulgt med. Bytter dere tema, kjennes det som at dere ikke har lyttet godt. Da sier vi ofte noe mindre viktig etterpå.
• Bare vi vet hvordan livene våre kjennes. Vis følelser, da kjenner vi at dere lytter til oss med hjertet. Vi kjenner at det vi sier har en betydning og er noe viktig.
• Vis oss at dere vet at vi har mye kunnskap om livene våre. Og at dere tror på at for oss kjennes det sånn som vi forteller det.
• Vær helt ærlige om det til oss, hvis dere er bekymret for oss. Forklar at dere ikke vil si ting videre, uten at det er avtalt med oss. Først da kan det bli trygt nok til å fortelle.
• For at løsningene skal bli trygge og nyttige for oss, må dere alltid avtale med oss før dere avtaler med andre. Hvis noe må fortelles videre, må vi sammen helt konkret avtale hva som skal sies, hvem det skal sies til og hvordan det skal sies.

Sitt hver for dere og bruk 5 minutter til å reflektere over: Hvordan oppfatter barn og unge min evne til å bygge relasjon?

Gå sammen to og to og reflekter over det dere har lest. Hva traff deg? Hvilke gode/dårlige erfaringer på relasjonsbygging har du fra ditt eget liv? Hvordan oppfatter barn og unge din evne til å bygge relasjon?

Hensikt:
Å reflektere over hva som allerede gjøres på din arbeidsplass, samt hva det kan gjøres mer eller mindre av, for å bygge følelsen av tilhørighet for sårbare barn og unge.

Introduksjon:
Tilhørighet til et fellesskap som skaper forutsigbarhet og trygghet i hverdagen, og som bekrefter vår verdi, er avgjørende. For barn som er utagerende og ”bråkete”, eller som er innadvendte og stille, vil det kunne være for vanskelig å finne seg til rette i de store fellesskapene. Uansett hvem vi er, og hva vi har opplevd, så trenger vi følelsen av å høre til.

Hvordan kan vi skape gode inkluderende fellesskap for alle barn, uavhengig av adferdsmønstre?

Instruksjon:

1. Se filmen «Hjem» i plenum.
2. Sitt sammen i grupper på 4. Del et flipoverark i to. På den ene siden skriver dere opp hva dere allerede gjør for å skape tilhørighet for sårbare barn. På den andre siden skriver dere opp hva dere vil gjøre mer av, mindre av eller begynne med.
3. Alternativ samtale i grupper på 4: Hvilke typer fellesskap har dere i tjenesten/virksomheten? Er det plass for den enkelte barn/ungdom i disse fellesskapene? Hva gjør vi for at barnet eller ungdommen føler/tenker at “dette er mitt sted”? Del gode eksempler med hverandre. Er det noe ved dagens praksis jeg kunne ha ønsket var annerledes? Er det noe nytt jeg kunne tenke meg å begynne med?
4. De ulike gruppene deler i plenum. Øvelsen avrundes med at hver deltaker deler et forslag på: Hva kan jeg gjøre? Hva kan vi gjøre?
5. Leder eller MenneskeMøteVeileder tar med seg forslagene og drøfter eventuelle tiltak med ledergruppa.

Hensikt:
Å reflektere og dele tanker og følelser om de vanskelige samtalene, og gjennom det få mot til å våge.

Introduksjon:
“Det er godt å bli lyttet til, det gir en opplevelse av å være av betydning, av å være verdifull”.

I samtaler kan vi som hjelpere fort komme til å møte den andres følelser og fortellinger med forklaringer og gode råd. Det kan være at fremfor å virkelig lytte, sitter man og tenker mest på hva man skal svare. Noe av det viktigste med samtaler med mennesker som har det vanskelig er å hjelpe dem til å knytte mening til, og utvide forståelsen av, situasjoner og hendelser. Du kan vise at de ikke er alene om å leve med slike utfordringer, at det ikke skal være slik, at de har lov til å føle sinne, sorg og angst rundt sin livssituasjon, at det ikke er noe å skamme seg over og at det er hjelp å få.

Instruksjon:

Arbeidsprosess:

1. A intervjuer B mens C lytter og tar notater som i størst mulig grad fanger opp hva B har fortalt med egne ord. 20 min
2. A intervjuer deretter C om hva C har hørt, og om hvilke tanker C har gjort seg. 8 min
3. A avslutter sekvensen med å stille et par spørsmål til B. 2. min.

Deretter byttes rollene, slik at alle i gruppa rekker å være både A, B og C. Hver runde tar 30 minutter. C har ansvar for å holde tiden.

A intervjuer B:

• Fortell om en samtale som du synes var vanskelig og stressende som du opplevde å håndtere på en god måte Hva skjedde? Hva gjorde du? Hvordan reagerte du? Vær konkret.
• Hvilke egenskaper og ferdigheter, som du setter pris på ved deg selv, brukte du? Fortell, og vær så konkret du kan.
• Hva forteller denne hendelsen/forløpet om hvem du er som person?
• Dersom jeg hadde spurt andre som var til stede om dine handlemåter/reaksjoner hva ville han/hun sagt?
• Hva er det ved deg og din væremåte som andre opplever som støttende eller styrkende?

A intervjuer deretter C:

• Hva var det av alt B sa som du ble spesielt oppmerksom på? (bruk gjerne B sine ord)
• Er det noe av det B sa som du opplever spesielt viktig for deg selv?
• Fikk du noen nye idéer eller tanker ved å lytte til B?
• Vil noe av dette ha konsekvenser for deg og hvordan du tenker om din arbeidshverdag?
• Hvilke refleksjoner gjør du deg om B som person ut fra det B nå har snakket om? Hva tror du er viktig for B?

A avslutter sekvensen med disse spørsmålene til B:

• Hvordan var det å lytte til det C sa?
• Var det noe som overrasket deg i det C trakk frem?

Hensikt:
Bli bevisst egne reaksjoner på å skulle spørre om selvmord. Bli tryggere på å tore og spørre.

Introduksjon:
Når en er bekymret for om noen er i selvmordsfare, er det viktig å tore og handle på bekymringen. Det er ulike måter å handle på, men vi vet at det å spørre direkte og tydelig om selvmord kan være både nødvendig, samt at det ikke øker selvmordsfaren. Hvordan en spør er ikke så viktig, men en må spørre tydelig for å få tydelige svar.

Instruksjon:
Gå gjennom Refleksjonsspørsmålene først alene. Gå så inn i grupper på 3-4. Del i plenum til slutt.

Hva vil være argumenter for å spørre om selvmordstanker?
Hva vil kunne være mine hindringer for å spørre?
Har jeg noen gode erfaringer med å spørre om selvmord?

Hensikt:
At en raskere skal oppdage tegnene på vold og overgrep, samt ha tilstrekkelig trygghet til å gjennomføre samtalene med barna det gjelder.

Introduksjon:
“Snakke sammen” er et digitalt opplæringsprogram om samtaler med barn, og spesielt om samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep. Nettsiden inneholder en simulering av samtaler med barn og ungdommer hvor du kan velge alternativer i dialogen og øve på å bygge tillit. Selv om de simulerte samtalene tar utgangspunkt i at en er bekymret for barnet, kan det være fint å øve alene eller sammen med kolleger også for de vanlige samtalene vi har med barn. Dette opplæringsprogrammet er spesielt rettet mot dere som jobber med barn og unge, men også dere som arbeider med voksne kan ha nytte av å bruke programmet til å øve.

Instruksjon:

1. Del deltakerne inn i par. Gå inn på www.snakkemedbarn.no. Under fanen Lær mer finner en artikler om ulike utfordringer knyttet til det å snakke med barn om disse temaene, og hvordan en kan jobbe med dette. Det kan dreie seg om hvilke reaksjoner en selv kan få, om voldens konsekvenser for barn, og om hvordan arbeidsplassen kan bygge beredskap for å hjelpe barn som er utsatt. Parene velger hver sin artikkel, som de skal gi et kort resymé av i plenum. De får 20 minutter til forberedelse.


2. Under Opplæringsmateriell finner dere filmer. Se en av filmene og gå gjennom refleksjonsspørsmålene som ligger til filmen i plenum.


3. Gå inn på nettsiden www.snakkemedbarn.no. La deltakerne øve hver for seg på å snakke med barn.

“Den viktigste egenskapen hos den som skal snakke med barn, er en genuin interesse for barnet og det barnet forteller”.

Hensikt:
Å løfte frem gode møteøyeblikk som kan gi motivasjon og inspirasjon i nye møter.

Introduksjon:
Å være en medvandrer betyr å være en som følger eller følger med. Begrepet peker på at vi som hjelper kan «gå sammen med» mennesker som har det vanskelig. Man er tilgjengelig, tilbyr tid og støtte, forståelse og nærvær og tåler det som blir sagt. For mange er kanskje det anerkjennende samværet det viktigste - å være sammen på en måte som gjør at man kjenner seg akseptert og godtatt som den man er.

Se filmen: Gutten som falt og mannen som hjalp han opp igjen

Instruksjon:
Sitt i grupper. Del med hverandre refleksjoner rundt rollen som medvandrer. Gi eksempler på når jobben din innebærer å være en medvandrer. Hva gjør du?

Hensikt:
Å se betydningen av de enkelte menneskemøtene.

Introduksjon:
Noen ganger betyr et enkelt menneskemøte mye mer for den andre enn vi ofte tror. Mange mennesker har fortalt om betydningen av at noen «så dem» akkurat da de trengte det som mest. Enkelte ganger er et smil, en oppløftende kommentar eller en god klem det som skal til for at det blir litt bedre.

Instruksjon:
Se filmen: MenneskeMøter som forandrer

Svar på spørsmålene nedenfor ved at dere først sitter sammen to og to, før dere har samtaler i større grupper eller i plenum:

Hva ble dere opptatt av da dere så filmen?
Fortell om et slikt menneskemøte du selv har opplevd?
Hvordan kan dere hjelpe hverandre til å være bevisste de små øyeblikkene i hverdagen?