Utviklingsområde:

Relasjon og tilhørighet

Mennesket er ikke ferdig utviklet ved fødselen. Vi formes av menneskene vi har rundt oss og omgivelsene vi lever i. I dette perspektivet er relasjonen vi har til andre mennesker utgangspunktet for utvikling.

Sitat

I arbeid med barn og unge er det vi voksne som er premissleverandører i arbeidet med å bygge relasjonen. Vår evne til selvinnsikt, empati og forståelse for egne og andres reaksjoner og mønstre er sentralt for å lykkes i relasjonsbygging. Det handler om å kunne bruke seg selv bevisst som redskap i kontakt med og relasjon til andre, noe som muliggjør at teori og metode kan omsettes til praksis. Vi må være opptatt av å støtte barn og unge, samt være nysgjerrige på betydningen vi selv har i kontakten med dem. Uansett hvor mye barnet eller den unge bidrar inn i samspillet, er det vi voksne som har ansvaret både for kvaliteten på relasjonen og de endringene som må gjøres for å skape en bedre relasjon.

Mennesker som har opplevd store belastninger har ofte vansker med å regulere nærhet og avstand til andre mennesker. Vi må derfor være ekstra oppmerksomme på hva som kan fremme en god relasjon til disse barna og ungdommene. Målet med RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse er at alle mennesker, uansett hva de har opplevd eller vært utsatt for, skal kjenne tilhørighet til andre og stole på at andre vil dem vel.

Essensen i traumeerfaringer er følelsen av forlatthet, at en er avstengt fra resten av verden.
Bessel Van der Kolk (2014)

Øvelsene i dette utviklingsområdet har fokus på relasjonens betydning i arbeid med traumatiserte barn og ungdommer. I tillegg er det like viktig å legge til rette for at de kan delta på positive sosiale arenaer, hvor de kan kjenne tilhørighet og bygge vennskap med jevnaldrende.

Øvelsesbank

Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.

Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;

Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?

Gunn Karin A. Thomassen og Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). «Du och jag Alfred».

Anette Andersen, RVTS Sør (2020). Kan kjærligheten profesjonaliseres?

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2020). Den viktige flokken.

Hensikt:
Å bli bevisst på dilemmaer mellom grenser og relasjon, og betydningen av å gjenopprette av relasjon i etterkant av grensesetting.

Introduksjon:
Å ha fokus på relasjon blir ofte satt opp mot fokus på grenser og grensesetting. Men fokus på relasjon vil ikke si at barn og unge kan gjøre som de vil, og ikke skal settes grenser for. En forutsetning for å bygge relasjonen er tryggheten og forutsigbarheten som rammer, struktur og grenser gir.

Endring av atferd skjer når barn og unge får oppleve at relasjonen til deg som voksen holder, selv om han/hun lyver, er sint, trist og lei seg, osv. Barn og unge trenger å vite at det er grensene som er brutt, ikke relasjonen.

I relasjonsbyggingen mellom voksne og traumatiserte barn, står den voksne overfor flere dilemmaer. Hvilke valg har vi? Hva tjener vi på og hva taper vi?

Instruksjon:
Sitt sammen i par. Hvert par får to flipoverark de kan notere på.

Skriv ned setningen: Sette grenser med makt
Hva er pluss ved dette? Hva er minus ved dette? Skriv stikkord.

Skriv ned setningen:
Gi slipp. La barnet/ungdommen få gjøre noe vi tenker kan være dumt.
Hva er pluss ved dette? Hva er minus ved dette? Skriv stikkord.
Del erfaringer i par:
Del med hverandre situasjoner der dere har kjent på dilemmaet mellom å ivareta relasjon, og det å sette grenser som beskytter deg og andre. Hvordan har du reparert relasjonen med barnet/ungdommen i etterkant av en grensesettingssituasjon? Del erfaringer i plenum.

Hensikt:
Å bevisstgjøre betydningen av “meg selv som relasjonsbygger”.

Introduksjon:
Vi må hele tiden bruke oss selv som verktøy i jobben. I arbeid med traumatiserte barn og unge trenger vi et ekstra fokus på å formidle så mye trygghet, anerkjennelse og forståelse som mulig. Samtidig skal vi være gode rollemodeller. Vi ikke kan manualisere hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det, i alle situasjoner. Vi må̊ sørge for at det blir en naturlig del av oss. Det vil si at vi ikke bare jobber med kunnskap og ferdigheter, men også med egne verdier og holdninger.

Instruksjon:
Les sammendraget nedenfor fra rapporten “Snakke snilt- 900 barns råd til helsesykepleiere” (Forandringsfabrikken, 2020):
  • Det aller viktigste for oss, er at dere er snille. Vi kjenner at dere er snille når dere bruker snille ord. Og når dere sier snille ting og snakker med snille stemmer
  • Dere må være glade i barn. Vi trenger å kjenne at dere er der for oss. Vi merker når dere trøster oss, støtter oss og heier på oss.
  • Det er viktig at dere virkelig kan å lytte. Når vi har snakket, hører vi på neste spørsmål dere stiller, om dere har fulgt med. Bytter dere tema, kjennes det som at dere ikke har lyttet godt. Da sier vi ofte noe mindre viktig etterpå.
  • Bare vi vet hvordan livene våre kjennes. Vis følelser, da kjenner vi at dere lytter til oss med hjertet. Vi kjenner at det vi sier har en betydning og er noe viktig.
  • Vis oss at dere vet at vi har mye kunnskap om livene våre. Og at dere tror på at for oss kjennes det sånn som vi forteller det.
  • Vær helt ærlige om det til oss, hvis dere er bekymret for oss. Forklar at dere ikke vil si ting videre, uten at det er avtalt med oss. Først da kan det bli trygt nok til å fortelle.
  • For at løsningene skal bli trygge og nyttige for oss, må dere alltid avtale med oss før dere avtaler med andre. Hvis noe må fortelles videre, må vi sammen helt konkret avtale hva som skal sies, hvem det skal sies til og hvordan det skal sies.
Sitt hver for dere og bruk 5 minutter til å reflektere over: Hvordan oppfatter barn og unge min evne til å bygge relasjon?

Gå sammen to og to og reflekter over det dere har lest. Hva traff deg? Hvilke gode/dårlige erfaringer på relasjonsbygging har du fra ditt eget liv? Hvordan oppfatter barn og unge din evne til å bygge relasjon?

Hensikt:
Å reflektere over hva som allerede gjøres på din arbeidsplass, samt hva det kan gjøres mer eller mindre av, for å bygge følelsen av tilhørighet for sårbare barn og unge.

Introduksjon:
Tilhørighet til et fellesskap som skaper forutsigbarhet og trygghet i hverdagen, og som bekrefter vår verdi, er avgjørende. For barn som er utagerende og ”bråkete”, eller som er innadvendte og stille, vil det kunne være for vanskelig å finne seg til rette i de store fellesskapene. Uansett hvem vi er, og hva vi har opplevd, så trenger vi følelsen av å høre til.

Hvordan kan vi skape gode inkluderende fellesskap for alle barn, uavhengig av adferdsmønstre?

Instruksjon:
  1. Se filmen «Hjem» i plenum.
  2. Sitt sammen i grupper på 4. Del et flipoverark i to. På den ene siden skriver dere opp hva dere allerede gjør for å skape tilhørighet for sårbare barn. På den andre siden skriver dere opp hva dere vil gjøre mer av, mindre av eller begynne med.
  3. Alternativ samtale i grupper på 4: Hvilke typer fellesskap har dere i tjenesten/virksomheten? Er det plass for den enkelte barn/ungdom i disse fellesskapene? Hva gjør vi for at barnet eller ungdommen føler/tenker at “dette er mitt sted”? Del gode eksempler med hverandre. Er det noe ved dagens praksis jeg kunne ha ønsket var annerledes? Er det noe nytt jeg kunne tenke meg å begynne med?
  4. De ulike gruppene deler i plenum. Øvelsen avrundes med at hver deltaker deler et forslag på: Hva kan jeg gjøre? Hva kan vi gjøre?
  5. Leder eller MenneskeMøteVeileder tar med seg forslagene og drøfter eventuelle tiltak med ledergruppa.

Hensikt:
Å fokusere på oss selv og «vi-et» som beskyttelsesfaktor for utsatte barn og unge.

Introduksjon:
Forskning viser at en rekke barn som har vanskelige oppvekstbetingelser likevel klarer seg fint videre i livet. Resiliens betyr at barn og unge fungerer sosialt godt til tross for vanskelige livsforhold. Innen resiliensforskningen snakker man om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Risikofaktorer er en fellesbetegnelse på ulike faktorer som øker faren for at barn og unge utvikler plager. Beskyttelsesfaktorer demper risikoen for utvikling av psykiske plager. Én faktor er spesielt viktig: De som klarer seg best har hatt minst ett menneske som har brydd seg om dem og fulgt dem kontinuerlig gjennom belastningene.

Instruksjon:
Diskuter hvordan dere som enkeltpersoner, men også som tjeneste, kan fungere som beskyttelsesfaktorer for utsatte barn og unge.
Hva gjør jeg/vi i dag?
Hva kan jeg/vi gjøre mer av?
Hva kan jeg/vi gjøre mindre av?

Hensikt:
Å reflektere og dele tanker og følelser om de vanskelige samtalene, og gjennom det få mot til å våge.

Introduksjon:
“Det er godt å bli lyttet til, det gir en opplevelse av å være av betydning, av å være verdifull”.

Når barn eller ungdom åpner seg for å få snakke med deg om vanskelige tema som for eksempel rus, vold, psykiske lidelser og skilsmisse, bør du som voksen kunne ta imot det barnet sier og lytte etter hva det er barnet forsøker å si. I samtaler med barn har voksne lett for å møte deres følelser og fortellinger med bagatelliseringer, forklaringer og gode råd. Det kan også være slik at fremfor å lytte til hva barnet forteller, sitter man og tenker mest på hva man skal svare barnet.

Det er viktig å møte barnets sterke eller såre følelser uten å la egne følelser ta overhånd. Det ikke alltid i den voksnes makt å endre på det som er barnets aktuelle utfordringer eller det som allerede har hendt i barnets liv. Det vi kan gjøre istedenfor er å hjelpe barnet til å finne ord, setninger og fortellinger som rydder, ordner og “arkiverer” hendelsen som noe mer håndterbart. Noe av det viktigste med det å snakke med barn er å hjelpe dem til å knytte mening til, og utvide forståelsen av, situasjoner og hendelser. Du kan vise at de ikke er alene om å leve med slike utfordringer, at det ikke skal være slik, at de har lov til å føle sinne, sorg og angst rundt sin livssituasjon, at det ikke er noe å skamme seg over og at det er hjelp å få.

Instruksjon:
Sitt sammen i en ring og del med hverandre: Hva ville dere oppleve som krevende/vanskelig å skulle snakke med et barn eller ungdom om? Har dere noen erfaring fra en vanskelig samtale? Hva tenkte du før, under og etter samtalen? Hva følte du før, under og etter samtalen?

“Det handler ikke først og fremst om å lære alle de rette svarene, men om å lære å stille de gode spørsmålene.”

Hensikt:
Bli bevisst egne reaksjoner på å skulle spørre om selvmord. Bli tryggere på å tore og spørre.

Introduksjon:
Når en er bekymret for om noen er i selvmordsfare, er det viktig å tore og handle på bekymringen. Det er ulike måter å handle på, men vi vet at det å spørre direkte og tydelig om selvmord kan være både nødvendig, samt at det ikke øker selvmordsfaren. Hvordan en spør er ikke så viktig, men en må spørre tydelig for å få tydelige svar.

Instruksjon:
Gå gjennom Refleksjonsspørsmålene først alene. Gå så inn i grupper på 3-4. Del i plenum til slutt.

Hva vil være argumenter for å spørre om et barn/ungdom har selvmordstanker?
Hva vil kunne være mine hindringer for å spørre?
Har jeg noen gode erfaringer med å spørre om selvmord?

Hensikt:
At en raskere skal oppdage tegnene på vold og overgrep, samt ha tilstrekkelig trygghet til å gjennomføre samtalene med barna det gjelder.

Introduksjon:
“Snakke sammen” er et digitalt opplæringsprogram om samtaler med barn, og spesielt om samtaler ved bekymring for om barnet er utsatt for vold eller overgrep. Nettsiden inneholder en simulering av samtaler med barn og ungdommer hvor du kan velge alternativer i dialogen og øve på å bygge tillit. Selv om de simulerte samtalene tar utgangspunkt i at en er bekymret for barnet, kan det være fint å øve alene eller sammen med kolleger også for de vanlige samtalene vi har med barn.

Instruksjon:
  1. Del deltakerne inn i par. Gå inn på www.snakkemedbarn.no. Under fanen Lær mer finner en artikler om ulike utfordringer knyttet til det å snakke med barn om disse temaene, og hvordan en kan jobbe med dette. Det kan dreie seg om hvilke reaksjoner en selv kan få, om voldens konsekvenser for barn, og om hvordan arbeidsplassen kan bygge beredskap for å hjelpe barn som er utsatt. Parene velger hver sin artikkel, som de skal gi et kort resymé av i plenum. De får 20 minutter til forberedelse.

  2. Under Opplæringsmateriell finner dere filmer. Se en av filmene og gå gjennom refleksjonsspørsmålene som ligger til filmen i plenum.

  3. Gå inn på nettsiden www.snakkemedbarn.no. La deltakerne øve hver for seg på å snakke med barn.

“Den viktigste egenskapen hos den som skal snakke med barn, er en genuin interesse for barnet og det barnet forteller”.

Hensikt:
Å sikre at alle barn og unge har gode relasjoner, og å fange opp de som forsvinner eller som utfordrer med sin atferd.

Introduksjon:
Barn og unge er forskjellige, men de trenger alle noen som ser dem, bryr seg og er glad i dem. Hvordan kan dere sikre at alle barn og unge blir sett og ivaretatt som enkeltindivider?

Instruksjon:
Les avisinnlegget fra en anonym mamma: Slemmest i klassen.

Del deltakere inn i grupper på 4. Tenk på et barn/ungdom du som ansatt synes er lett å like - og motsatt. Hvordan blir møtene/forventningen til disse barna? Hva preger samtalene blant de ansatte om disse barna?

Positive forventninger skapes gjennom tankesett, språk og kroppsspråk. På hvilken måte merker de som du er glad i at du er glad i dem? Gi eksempler. Hva kan du gjøre for at et barn/ungdom skal merke at du er glad i ham/henne? Gi eksempler.

Hensikt:
Å løfte frem gode møteøyeblikk som kan gi motivasjon og inspirasjon i møte med barn og unge.

Introduksjon:
Å være en medvandrer for et barn eller ungdom vil si å se dem på en slik måte at de opplever seg sett. Det betyr å se deres følelser, behov og intensjoner, og ikke bare de konkrete handlingene. Det betyr å bekrefte og akseptere de ulike sidene ved barnet eller ungdommen, selv om man kanskje i neste omgang må jobbe med alternative handlinger. Medvandring er ikke bare avhengig av samtalene. For mange barn og unge er kanskje det anerkjennende samværet med den voksne det viktigste - å være sammen på en måte som gjør at man kjenner seg akseptert og godtatt som den man er.

Se filmen: Gutten som falt og mannen som hjalp han opp igjen

Instruksjon:
Sitt i ring og del med hverandre: Fortell om en gang du hadde en fint “møteøyeblikk” sammen med et barn eller ungdom. Hva gjorde du? Hvorfor var det fint? Hvordan kan dere hjelpe hverandre til å være bevisste de små øyeblikkene i hverdagen?

Hensikt:
Å se betydningen av det enkelte menneskemøteøyeblikket.

Introduksjon:
Noen ganger betyr et enkelt menneskemøteøyeblikk mye mer for den andre enn vi ofte tror. Mange barn og unge har fortalt om betydningen av at noen «så dem» akkurat da de trengte det som mest. Enkelte ganger er et smil, en oppløftende kommentar eller en god klem det som skal til for at det blir litt bedre.

Instruksjon:
Se filmen: MenneskeMøter som forandrer

Svar på spørsmålene nedenfor ved at dere først sitter sammen to og to, før dere har samtaler i større grupper eller i plenum:

Hva ble dere opptatt av da dere så filmen?
Fortell om et slikt menneskemøteøyeblikk du selv har opplevd?
Hvordan kan dere hjelpe hverandre til å være bevisste de små øyeblikkene i hverdagen?

Fordypning