Utviklingsområde:

Regulering og mestring

I RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse formidles det at utviklingstraumer kan føre til at barn og unge kan får problemer med å regulere følelsenes intensitet og varighet. I arbeid med spesielt disse barna og ungdommene må vi klare å romme de vanskelige følelsene og uttrykkene. Det være seg om de er kraftige og utfordrende, eller om barnet eller ungdommen "trekker seg inn i seg selv".

Sitat

En stressende hverdag stiller store krav til de voksnes evne til å regulere eget stressnivå. Vi mennesker påvirker hverandres følelser, og stress vil lett overføres til andre. De fleste barn og unge tåler at voksne er ute av balanse en liten stund, men en irritert voksen med kort lunte over tid gjør det vanskelig å skape en trygg hverdag. Irritasjon, frustrasjon, maktesløshet eller tristhet som naturlig oppstår i vanskelige situasjoner må ikke dominere samspillet med barn og unge. Vi trenger å trene på å overstyre slike impulsive responser når vi skal hjelpe barn og unge med å regulere følelser. Vi må støtte og hjelpe sårbare barn og unge til å ha de følelsene og det energinivået som passer til situasjonen. I dette utviklingsområde ønsker vi å bevisstgjøre og reflektere over det å regulere egne følelser, samt å hjelpe barn og unge til å regulere sine følelser.

Øvelsesbank

Hensikt:
Friske opp kunnskap og lete etter utvidende forståelse av sentralt fagstoff fra RVTS Sørs program i menneskemøtekompetanse.

Introduksjon:
En måte å utvide kunnskap på er å lese og fordype seg i fagstoff. Gjennom å forklare for andre vil en legge egen forståelse i fagstoffet, og øke refleksjons- og læringsprosessen.

Instruksjon:
Del inn i grupper på 3-4. Hver gruppe skal velge en artikkel fra lenke nedenfor. Det gjør ikke noe at flere grupper leser samme artikkel. Deltagerne starter med å lese artikkelen hver for seg. Hver gruppe skal så forberede og gjennomføre et innlegg i plenum (vær gjerne kreative!) med fokus på;

Hva var hovedbudskapet i artikkelen?
Hvilke nye oppdagelser gjorde vi?
Hva kan dette bety for “hva vi gjør” i menneskemøtene?

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2021). Hva trenger hjelperen for å stå støtt når det stormer som verst?

J. Stuart Ablon, RVTS Sør (2019). Hvordan beholde roen i møte med utfordrende atferd.

Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør (2018). Vi må oversette barns sterke smerteuttrykk.

Hensikt:
Å bli oppmerksom på hva jeg tar med meg inn i samspill med barn og unge.

Introduksjon:
Vi formes av de menneskene og omgivelsene vi har rundt oss. Noen av egne styrker og svakheter som «menneskemøter» har en tatt med seg fra sin egen barndom. Det kan derfor være nyttig å reflektere over hvordan en er formet av sine erfaringer.

Instruksjon:
Gå sammen to og to og snakk sammen om:
  • Hvordan var du selv som barn? Stille, sjenert og trengte hjelp til å våge, risikovillig og trengte hjelp til å stoppe opp og telle til ti? Hadde du mye temperament eller var du mer rolig? Hadde du få nære venner, eller mange? Likte du å leke ute eller inne? Var du en ledertype, eller lot du deg lede?
  • Hvordan hadde du det i barnehagen? På skolen? Har du opplevd å bli mobbet eller har du selv vært med på å mobbe? Er det noe du husker fra en miljøarbeider/assistent/pedagog/lærer som du prøver å gjøre for dine barn/elever, eller er det noe du ønsker å unngå? Gi eksempler på hvordan det ble det satt grenser. Hadde de voksne lyst og tid til være sammen med deg?
  • Hvilke atferds- og følelsesuttrykk hos barn og unge trigger deg mest?
  • Er det noen sammenheng mellom egen oppvekst og det som kan trigge meg i samspill med barn og unge?

Hensikt:
Å reflektere over hva en selv og arbeidsplassen gjør, og kan gjøre, for ivaretakelse og regulering.

Introduksjon:
Å jobbe med utfordrende, utagerende eller avvisende barn og unge kan utløse mange sterke følelser i voksne. Vi kan bli «smittet» av barnets aktivering slik at vi selv kjenner på stress, uro, ubehag og frykt. Det vil føre til at vår evne til å se barnet blir dårligere, og i tillegg kan vår aktivering føre til at barnet blir ytterligere aktivert. Da trenger vi støtte og tid til refleksjon, og mot til å prøve igjen.

Instruksjon:
Sitt sammen i grupper og del med hverandre:
  • Hvilke ivaretakende strukturer og strategier har vi på vår arbeidsplass? (fra leder? Kollegafelleskap? Vaner? Møter?)
  • Hva gjør du selv for å regulere deg når du er på jobb?
  • Hva gjør du på fritiden som hjelper deg med å slappe av, og som gir deg påfyll på en positiv måte?

Hensikt:
Å reflektere over betydningen av å dele egen sårbarhet i vanskelige situasjoner.

Introduksjon:
Å arbeide med barn og unge er ofte givende, men også slitsomt. Vi må tore og snakke om de negative følelsene knyttet til arbeidsoppgavene. Barn og unge som strever med selvregulering, trenger voksne som er “rolige i møte med det urolige”.

Instruksjon:
  1. Les artikkelen: Hva trenger hjelperen for å stå støtt når det stormer som verst
  2. Velg en eller flere av disse refleksjonene. La deltakerne sitte 5-10 minutter i stillhet, før de deler tanker i grupper. Hva ble du opptatt av da du leste artikkelen? Hva skal til for at du kan dele dine egne følelser av utilstrekkelighet med noen? Hva trenger du for å takle en tøff jobbhverdag? Har vi en kultur på jobb hvor vi kan være sårbare? Hvordan tar vi opp det som er vanskelig/det vi ikke får til? Hvordan tas det imot?
  3. Avslutt eventuelt med noen refleksjoner i plenum.

Hensikt:
Å få et verktøy som kan brukes til refleksjon over egen, og andres, samhandling med barn/unge.

Introduksjon:
Barns smerte kan ha mange uttrykk. Mange av disse kan være krevende og utfordrende å stå overfor. Er vi ærlige, vet vi at vi håndterer noen uttrykk bedre enn andre. Overfor de uttrykkene som vi har størst vansker med, kan vi nesten instinktivt reagere uhensiktsmessig, irrasjonelt og destruktivt.

Skal barn/unge betro seg til oss, kunne stole på vår beskyttelse og velge oss som fortrolig samtalepartner, forutsetter det at vi unngår å reagere destruktivt. Da kan det være nyttig å være oppmerksomme på hva som er våre ”ømme punkter”.

Instruksjon:
1. Gjennomgå sensitivitetsypene som beskrevet nedenfor i plenum:

Vi bruker nå en inndeling av voksnes sensitivitet som er lånt fra teorien bak Circle of Security (Brandtzæg, Smith & Tortsteinson, 2011).

Noen av oss voksne er separasjonssensitive. Vi lærte tidlig at det å ha fokus på hva andre ønsker eller trenger, fremfor primært å være opptatt av våre egne behov, er en effektiv måte å unngå avvisning på. Det betyr at det kan være viktig for oss å være godt likt og bli populære. Men det kan også bety at vi er sårbare når vi møter avvisning, utagering, krangel/bråk, kritikk eller ignorering.

Andre av oss voksne er prestasjonssensitive. Vi lærte tidlig at anerkjennelse og aksept henger sammen med hva vi presterer. Vi lærte at det ikke er nok å være den man er for å få kontakt med andre mennesker. Det betyr at det kan være viktig for oss å være dyktige og resultatorienterte. Men det betyr også at vi er sårbare når vi stilles overfor apati, oppgitthet, underytelse og ødeleggelse.

Andre igjen er trygghetssensitive. Vår barnelærdom var kanskje at trygghet handler å ha kontroll. En effektiv måte for oss å føle trygghet på, er da å regulere hvor tett vi slipper andre til. Avstand og kontroll kan være effektivt, men gjør oss sensitive i møtet med invaderende atferd, ”bli-spist-opp”, intimitet og hjelp-/trøstsøkende atferd.

Noen av oss er en blanding av flere sensitiviteter.

2. Hver deltaker får utdelt en post-it-lapp. Be så deltakerne om å være ærlig mot seg selv og tenke nøye igjennom sin egen sensitivitet. Notér på lappen den sensitivitetstypen de kjenner deg mest igjen i (ca 5 minutter). Tenk igjennom hvordan du kan reagere når sensitiviteten utfordres. Finn gjerne et par eksempler.

3. Gå sammen to og to (10 minutter).
Del innsikten din med en kollega i en en-til-en-samtale.

4. Plenum (10 minutter).
Be de ulike par-gruppene om å dele noe av det de kom fram til.

Øvelsen kan også gjennomføres ved at de tre sensitivitetstypene skrives opp på tre flipoverark som legges i hvert sitt hjørne av rommet. Be så deltagerne stille seg opp ved den sensitivitetstypen de kjenner seg mest igjen i. Få frem refleksjoner og eksempler på når sensitiviteten utfordres mens de står ved flipoverarkene.

Her er det øvelsen som er viktigst. Om du ønsker å sette deg mer inn i tankegangen rundt begrepet sensitivitetstyper, kan du lese Brandtzæg, I. Smith og Tortsteinson (2011): Mikroseparasjoner – tilknytning og behandling, Fagbokforlaget, Oslo.

Hensikt:
Å bli trygg på bruk av Toleransevinduet som verktøy i samtale med barn, unge og voksne.

Introduksjon:
Konsekvensene av å leve med gjentatte vonde og skremmende opplevelser er at en får et sensitivt stress-responssystem. Det oppleves vondt å være på utsiden av “vinduet”, det kan skape problemer fordi tanken og fornuften er mindre tilgjengelig, og vi søker oss bort fra andre mennesker.

Toleransevinduet er en enkel og nyttig modell for å forstå at en kan ha lett for å kjenne på mye spenning og følelser i kroppen, eller på den andre siden, mangle energi og ikke kjenne noen ting. Toleransevinduet kan være et godt verktøy å ha med seg i menneskemøter.

Instruksjon:

Hensikt:
Å bli bevisst betydningen av egen-regulering før andre-regulering.

Introduksjon:
I arbeid med utfordrende, utagerende eller avvisende barn og unge utløses ofte sterke følelser hos oss voksne. Vi er programmert til å speile andres adferd. Når vi møter utfordrende atferd hos et barn, kan vi impulsivt kjenne på stress, uro, ubehag og frykt. Vi trenger å trene på å overstyre dette når vi skal hjelpe barn og unge med å regulere følelser. Vi må trene på hvordan den intuitive negative responsen vi ofte kjenner, kan erstattes av en mer konstruktiv respons som møter barnets smerteuttrykk. Å gi barn og unge reguleringssøtte betyr ikke å speile tilbake barnets følelser, men møte det med trygghet. Vi må kunne ”absorbere” stresset og gi ro tilbake. Dette er en krevende øvelse, og krever innsikt, vilje og tålmodighet.

Instruksjon:
  1. Se filmen sammen i plenum: Traumefeltets viktigste terapi - Reguleringsstøtte.
  2. Sitt sammen to og to.
    - Del et eksempel med hverandre fra en gang der du og/eller din kollega fikk til god reguleringsstøtte med et barn eller ungdom med utfordrende atferd.
    - Hva var de konkrete suksesskriteriene? Skriv opp på et flipoverark stikkord fra begge fortellingene.
  3. Gå sammen i plenum og del suksesskriteriene som er skrevet på flipoverarket med hverandre.
  4. Er det noen av disse konkrete tipsene som dere synes er nyttige og ønsker å ta med dere videre?
  5. Avrund i plenum med felles refleksjon. I filmen sier de at “å se bak væremåten kan hjelpe en med å få empati, og således hjelpe til med at en ikke handler på refleks». Hvilke assosiasjoner får dere når dere høre dette utsagnet?

Hensikt:
Å bli bevisst at en må legge til rette for mestring av ulike typer aktiviteter for barnet og ungdommen.

Introduksjon:
Ulike aktiviteter gjennom en skole- eller barnehagedag krever ulik struktur, ledelse og grenser. Kateterundervisning, gruppearbeid, lek, samlingsstund og måltider er eksempler på situasjoner som stiller forskjellige krav til den voksnes reguleringsstøtte. Utviklingstraumatiserte barn og unge kan trenge hjelp til å ha følelsene og energinivået som passer til aktiviteten de skal gjøre eller situasjonen de er i.

Instruksjon:
Be deltakerne først reflektere alene, så dele refleksjonene i grupper på 4, og til sist ha en oppsummerende refleksjon i plenum:
  • Tenk på et barn/ungdom du jobber med.
  • Hvilke aktiviteter mestrer barnet/ungdommen?
  • Hvilke aktiviteter strever barnet/ungdommen med?
  • Hva kan du gjør for å legge til rette for mestring av ulike typer aktiviteter for barnet/ungdommen?
  • Tenk på strukturen på din arbeidsplass. Er den forutsigbar nok for barna og/eller de unge?

Hensikt:
Å få en bevisstgjøring av traumenes konsekvenser for barnets eller ungdommens utvikling og læring, samt tilrettelegging for utvikling og læring i “nærmeste utviklingssone”.

Introduksjon:
Barn og unge som har opplevd eller lever med belastninger, kan streve med læring. Det kan være ferdigheter som ikke har fått utviklet seg på grunn av manglende erfaring, eller fordi de er i konstant alarmberedskap. Barn som stadig befinner seg i situasjoner som overstiger ferdighetsnivået, vil kunne protestere, opponere eller gi opp. Vygotsky er kjent for begrepet “optimale uviklingssone”. Med det mener han at læring må tilpasses det utviklingsnivået barnet eller ungdommen er på. Det vil si at utfordringen må være stor nok til å pirre nysgjerrigheten, men ikke er så overveldende at en gir opp.

Instruksjon:

Hensikt:
Å få en bevisstgjøring av at sansemotoriske aktiviteter bør være en del av strukturen i hverdagen.

Introduksjon:
Vi trenger alle å stimulere sansene og kroppen for å holde oss fokuserte og for å regulere følelsene våre. For å holde barn og unge i “Toleransevinduet” er det viktig å sørge for jevnlig stimulering av kropp og sanser. Noen aktiviteter har som formål og øke aktiveringen når barna virker slappe, trøtte eller umotiverte. Andre aktiviteter skal roe ned, for eksempel fra frilek til samlingsstund. Sansemotoriske aktiviteter kan flettes inn i det som skal gjøres eller læres.

Instruksjon:
Sitt sammen i plenum og reflektér over spørsmålene. Skriv gjerne opp stikkord fra samtalen på en flipover.

Tenk på deg selv. Hva liker du/pleier du å gjøre for å roe deg ned, og hva vekker deg opp?
I hvor stor grad er reguleringsaktiviteter bygget inn i strukturen hos oss? Får barna/ungdommene jevnlig tilgang til sansemotorisk og relasjonell regulering?
Hvordan kan du/vi integrere sansemotorisk stimulering gjennom dagen på en måte som gjøre at barna får slik stimulering hyppig og i små doser?

Hensikt:
Å få inspirasjon til sansemotoriske aktiviteter som kan regulere stressresponssytemet eller gi hjernen en pause.

Introduksjon:
For å holde barn og unge i “Toleransevinduet” er det viktig å sørge for jevnlig stimulering av kropp og sanser. Noen aktiviteter har som formål og øke aktiveringen, hvis barna virker slappe, trøtte eller umotiverte, mens andre aktiviteter skal roe ned, for eksempel fra frilek til samlingsstund. Sansemotoriske aktiviteter kan sorteres inn i de som skal gi en “pause for hjernen” og de som kan flettes inn i det som skal gjøres eller læres.

Lag en Aktivitetsbank:
Gå inn på nettsidene nedenfor, samt andre ressurser dere vet om, eller del ulike aktiviteter dere allerede bruker i barnehagen eller i klasserommet med hverandre. Skriv dette opp i et dokument som kan bli en felles aktivitetsbank for sansemotoriske aktiviteter.

Horten kommunes “Hopp- prosjektet”

Friskis & svettis bevegelsesprogrammer “Røris” og “Mini-Røris”

Hensikt:
Å få et verktøy til en sansemotorisk aktivitet, som kan brukes for å gi hjernen en pause, slik at barn og ungdom blir mer tilgjengelig for relasjon og læring.

Introduksjon:
Utviklingstraumatiserte barn og unge kan streve med evnen til regulering ved hjelp av fornuft og tanker, til konsentrasjon og til å stoppe impulser. Det som da kan hjelpe, er positiv relasjonell kontakt og stimulering av kropp og sanser. ABC leken kan legges inn som en kort aktivitet når en avslutter en aktivitet og begynner på en ny, eller det kan gjøres på starten eller slutten av en aktivitet, som for eksempel i starten av en undervisningssøkt.

Instruksjon:
Gjennomfør ABC leken. Stå på gulvet med litt avstand. “Stav” gjennom hele alfabetet i rytme sammen, eller gi deltakerne en utfordring med å “stave” navnet sitt eller stav et ord sammen til dere klarer det i rytme. Det finnes uendelige muligheter.

A. Klapp med hendene x2
B. 3 tramp med foten, høyre, venstre, høyre
C. Knips med begge hendene x1
D. Høyre knyttneve i luften x2
E. Klapp på lår med begge hender x2
F. Gni hendene sammen x4
G. Si «ha ha» x2
H. Venstre knyttneve i luften x2
I. Vrikk med hofta x2
J. Klapp med hendene x1
K. Kryss armene å gi deg selv en skulderklapp x2
L. Ta et skritt til høyre side og tilbake x1
M. Klapp hendene x3
N. Si «Voo» x1
O. Si «Yea» x2
P. Tramp med høyre x2 og tramp med venstre fot x2
Q. Knips venstre hånd x1
R. Ta på høyre øre med venstre hånd
S. Begge knyttnever i luften x3
T. Knips med venstre hånd x2
U. Korte smil med munnen x3
V. Klapp på kinn med begge hender x2
W. Knips med begge hender x 2
X. Klapp på høyre lår x2 klapp på venstre lår x2
Y. Klapp hendene sammen over hodet x 1
Z. Løft øyenbrynene x3
Æ. Hopp på høyre ben x1
Ø. Ta på venstre øre med høyre hånd x1
Å. Si «Ååå» x1

Anette Andersen, RVTS Sør. Etter ide fra, og delvis oversatt fra Berrystreet Education model. www.bsem.org.au

Fordypning