Verdiforankret fagfelleskap

Krisesentrene i Region Sør

Om programmet

Programmet er utarbeidet i henhold til anerkjente prinsipper i nyere implementerings-forskning, og har som intensjon å utvide ledere og ansattes være- og gjøre-kompetansen gjennom økt kunnskap, refleksjon, kollegaveiledning og trening i forståelsesmodeller og ferdigheter. Det baserer seg på en erkjennelse av at kompetanseutvikling, læring og kvalitetsheving best skapes i møte med likeverdige parter.

Dette innebærer at programmets innhold blir utformet i samarbeid mellom RVTS Sør og Krisesentrene. Det faglige innholdet skal avspeile at traumeperspektivet sammen med andre perspektiver på krisesenterarbeid kan utfylle hverandre.

Dette er en del av RVTS Sør sitt oppdrag gitt fra Helsedirektoratet og Bufdir. Kompetanseheving ved krisesentrene også har øremerkede midler.

Målsetting:
Vi ønsker å styrke et verdiforankret fagfelleskap med et godt omdømme som skaper trygghet og mestring i møte med brukere, kolleger og samarbeidspartnere.

Innhold:
Programmet tar utgangspunktet i Carol Falenders kompetansebegrep; hvor kompetanse forstås som skjæringspunktet mellom de grunnleggende verdiene og holdningene en har, hvilke ferdigheter en har opparbeidet seg gjennom erfaring og praksis (inkluderer også personlige ferdigheter som selvforståelse, empati, osv), og tradisjonell boklig lærdom. VerdiKompetanse, FerdighetsKompetanse, og KunnskapsKompetanse.

Verdikompetanse:
Vi har alle et syn på hva et menneske er, hvordan de bør møtes og behandles (menneskesyn). Vi har en forståelse av hva vi tror er sant (kunnskapssyn). Vi har noen verdier vi mener mennesker bør leve etter. Og vi har en gradering av verdier. Dersom fagutvikling skal skape vedvarende kompetanseheving, forutsetter det at vi jobber med arbeidskulturen og reflekterer over egen praksis. I arbeidet med dette temaet, vil vi arbeide verdiene og arbeidskulturen som kunnskap og metoder skal virke i.

Kunnskapskompetanse:
Hvordan møte traumeutsatt mennesker på en best mulig måte? En god traumebevisst fagperson kjennetegnes ved at han/hun har god kunnskap og forståelse av hvordan hjernen formes av bruken. Mennesker som går til behandling gjennomlever ofte en krise. Hva trenger mennesker for å utvikle seg? Hvordan kan kunnskapen om hvordan hjernen formes av bruken hjelpe oss i møte med mennesker som ”står fast”? Hva trenger mennesket for god utvikling, hva kan tilknytningsteorien, utviklingspsykologien, positivpsykologi og lignede perspektiver lære oss?

Ferdighetskompetanse: Jeg
Ansatte er det viktigste verktøyet i møtet med mennesker som søker hjelp på krisesenter. Ansatte må reflektere over egen praksis og gi hverandre veiledning. Det er relasjonen som leger, en metode utført av mennesker som har vansker med å bygge relasjoner og skape tillit og motivasjon, vil ikke føre til endring. En traumebevisst terapeut har fokus på å forstå seg selv for å kunne forstå andre. Han eller hun har fokus på ”hvem jeg er og hvordan jeg påvirker den andre”.

Ferdighetskompetanse: Vi
For at en traumebevisst praksis skal få grobunn er det viktig å se den enkelte ansatte som en del av felleskapet. Herigjennom fokus på egen organisasjonskultur. Vi vil fokusere på hvordan man kan lykkes i å implementere traumeforståelse som en komplementering av eksisterende kunnskap og forståelse.

Arbeidsmåte:
Verdiforankret Fagfelleskap jobber vi deltakende. Deltakerne er eksperter. Kursholdere er tilretteleggere som får fram menneskelige og faglige ressurser. Noen ganger gir kursholdere påfyll i små fagblokker. For noen vil dette være kjent, for andre nytt stoff. Det viktigste er ønsket om å få fram alles stemme og skape et klima dere det er lov å feile, og trene på å bli bedre og utvikle seg. Utgangspunktet er at hver ansatte på UPS har mye kunnskap, forståelse, erfaring og ferdigheter, men også mulighet for å vokse. Det er basert på aktiv deltagelse fra alle, og vi skal ha selvstudium/teori, trene, undervise hverandre, reflektere og dele narrativer.

Omfang og varighet:
Tidsrammen for programmet er omlag ett år, med en påfølgende dagssamling ett år etter. Senterne får tilbud om en verdi- og dialogbasert trening, med undervisning og øvelser i menneskemøtekompetanse. Etter ønske fra Krisesentrene er region Sør delt inn i tre klynger etter fylkestilhørighet. Vi starter med klynge 1 i mars 2020. Denne klyngen består av Sørlandet og Østre Agder Krisesenter. Klynge 2 har oppstart i september 2020, og består av Telemark Krisesenter og Vestfold Krisesenter. Klynge 3 består av de fire sentrene i tidligere Buskerud fylke. De starter opp i februar 2021. Hver klynge har fem samlinger, hvorav den første går over to dager og den siste er en fellessamling for alle klyngene.