RVTS Sør

Trenger dere tjenestestøtte? Send forespørsel.

Mer enn hjerne

– Kunnskap om hjernen er ”in”. Traumer er ”in”. Men vi må aldri redusere mennesket til det som er siste skrik på kunnskapsfronten, sier fagsjef ved RVTS Sør Mogens Albæk.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 27.01.2015 14:04

– Vi kan forstå hjernen. Vi kan beskrive den krenkende hendelsen. Men klarer vi å forstå tapet som traumeutsatte lever i til daglig? Undrer fagsjef ved RVTS Sør, Mogens Albæk. Fagmiljøet ved RVTS Sør vil la filosofi, religion og fenomenologi være med å belyse hva som kan gjøres for å forstå den traumeutsatte bedre.


Nevrobiologien er ett steg på veien
– Traumer er in. Det har aldri vært skrevet så mye om traumer som nå. Vi skal ikke langt tilbake i tid før vi tenkte at traumet var selve hendelsen. Traumet var overgrepet, tsunamien eller volden. Nå vet vi at traumet er den skaden som påføres personen av den ytre hendelsen. Og her kommer nevrobiologien inn. Den forteller noe om hvilke skader et traume kan gjøre. MEN for oss, blir dette bare ett trinn på veien, sier Mogens Albæk og fortsetter:
– Traumet er ikke hendelsen. Traumet er ikke utelukkende hjerneforbindelser og celler. Traumet er hvordan livet leves og oppleves. Mennesker utsatt for krenkelser, får ofte ødelagt sitt selvbilde, sin selvrespekt, sin tro på livet, gleden og andre mennesker. Disse tapene er det egentlige traumet. Det er dette vi må gjøre alt vi kan for å forstå, understreker psykologspesialist Mogens Albæk.


Et lite varsko
Noe av det som har gitt traumekunnskapen fart, er nyvinningene innenfor nevrobiologien. RVTS Sør har vært i front nasjonalt i dette arbeidet og gladelig delt oppdatert interpersonell nevrobiologi med andre.
– Når en forholdsvis smal fagartikkel får nær 50.000 treff på web, viser dette hvordan traumer er ”in”. Dette er vi glade for! Det er en styrke når folk blir mer opptatt av hva folk har opplevd, enn av hvilke symptomer de har. Men samtidig ringer det en bjelle for å minne oss om at det som kan være en styrke, også kan være en svakhet. Det er alltid en ny grøft man kan havne i, sier Mogens Albæk.

– Vi vil at traumatiserte mennesker skal forstås. Her strekker ikke nevrologiens og medisinens språk til. Vi må søke nye språklige og begrepsmessige rammer som rommer hele livet til den som er utsatt for traumer. Vi går til den første traumetarapeut, Søren Kierkegaard, blant annet, sier fagsjef Albæk.

– Vi vil at traumatiserte mennesker skal forstås. Her strekker ikke nevrologiens og medisinens språk til. Vi må søke nye språklige og begrepsmessige rammer som rommer hele livet til den som er utsatt for traumer. Vi går til den første traumetarapeut, Søren Kierkegaard, blant annet, sier fagsjef Albæk.

Mennesket må ikke reduseres til hjerneceller
Ambisjonen ved RVTS Sør er at alle traumeutsatte skal forstås. I sin nylig oppdaterte verdimelding tar senteret utgangspunkt i en tro på at livskraften kan styrkes i alle mennesker, uansett. Gjennom anerkjennelse. Ved å bli belyst, berørt og beveget.
– Vi vil at traumatiserte mennesker skal forstås. Her strekker ikke nevrologiens og medisinens språk til. Vi må søke nye språklige og begrepsmessige rammer som rommer hele livet til den som er utsatt for traumer.
I tiden framover vil filosofi, religion og fenomenologi i større grad fylle våre spalter. For at nyansene skal bli bevart. For at mennesket ikke skal reduseres til noe mindre enn det er. Hvert menneske skal forstås i lyset av det livet de har møtt, ikke på bakgrunn av hvordan hjernen deres ser ut.

All ny kunnskap er en berikelse. Men vi tar i vårt fagmiljø også på alvor at det stiller oss overfor flere spørsmål enn svar. Traume og hjerne henger sammen. Men for å forstå traumeopplevelser og de traumatisertes livsverden, må vi ikke la kunnskapsfeltets tidstrend snevre inn vidsynet, sier Mogens Albæk.


Søren Kierkegaard – den første traumeterapeut
– Hva kan vi forvente oss fremover fra RVTS Sør?
– Vi har et levende ønske om å tenke helhet. I dette ligger blant annet at vi vil søke å ha mange ulike vinduer rettet inn mot traumeutsattes liv og muligheter for vekst som alltid ligger der. Vi vil låne optikk fra ulike filosofer. Vi som jobber med fagutvikling og kommunikasjon er i gang med å se på ulike format, små filmsnutter med illustrasjoner: Strek med mening. Vi vil formidle intervjuer og artikler for å formidle fra vitenskaper utenfor våre som kan belyse og styrke oss, fastslår Albæk.
– Jeg vil hevde Kierkegaard var verdens første traumeterapeut. Som i sitt verk sykdommen til døden gir en levende forståelse av ” Fortvivlelse”.

– Skal et fagmiljø som arbeidet med vold, traumer, overgrep og selvmordsforebygging befatte seg med filosofi?
– Ja, vi skal være oppdatert på traumekunnskap, men vi skal først og fremst beskjeftige oss med å forstå hvordan livet oppleves og formidle dette videre til fagpersoner som arbeider med mennesker som er utsatt for traumer. Dette gjør vi også ved å fortsette å lete etter språk og begreper som favner bredt nok, og ved å videreutvikle våre muligheter til å forstå hvordan den andre opplever livet, sier Mogens Albæk.
Les hva Kierkegaard skriver om hjelpekunsten her.


Våre nyheter