Gutter og følelser

– Gutter er ofte ikke lært opp til å identifisere følelser og sette ord på følelser på samme måte som en del jenter er det. Gutter blir fremdeles oppdratt til å ikke gråte, de får høre at de må tåle. De er ikke oppdratt til å dele vanskelige ting. Mange menn legger derfor lokk på smertefulle følelser etter seksuelle overgrep. Skammen etter overgrep er stor, sier mangeårig terapeut og psykologspesialist ved RVTS Sør – som har lang erfaring fra arbeid med gutter og jenter utsatt for overgrep, både individuelt og i grupper.

Angrep på identiteten

I tillegg til smerten etter krenkelsen, opplever mange menn seksuelle overgrep som et identitetsangrep.
 Heine Steinkopf

– Det blir sett på som lite mandig å være i en offerposisjon, forklarer Steinkopf.
– For de gutter som blir utsatt for overgrep av menn, kan det skape forvirring for enkelte. De lurer på om de er homofile eller heterofile.

En psykolog oppfordret en ung gutt til å snakke med noen av kameratene sine om det som var vondt, hvordan han følte etter å ha blitt krenket. Det tok flere uker før gutten turte å fortelle dette til en kompis. Men da han endelig gjorde det, kom han lykkelig tilbake til psykologen og fortalte at kompisen hadde tatt i mot det han sa på en fin måte. Han opplevde seg forstått. Slike fortellinger må gutter få høre.

Sekundære affekter
– Gutter har også lite trening i å forstå følelser, og dermed blir det ofte de sekundære affektene som kommer til uttrykk. Skam blir ofte til aggresjon. Skam kan også bli til tilbaketrekning.

Du får skam i møte med andre fordi du tror at de kan se hvor svak du føler deg, eller hvor skitten du føler deg.
 Heine Steinkopf

– Tilbaketrekning fra relasjoner og fellesskap, løser nesten aldri slike problemer vi snakker om her, understreker Steinkopf. Det man har vært utsatt for, må erkjennes, følelser identifiseres og uttrykkes - og det hjelper å bli møtt av noen som anerkjenner og ønsker å forstå.

Både menn og kvinner jeg har møtt som er utsatt for seksuelle overgrep, kan i perioder forsøke å minimalisere det de har vært utsatt for i et forsøk på å beskytte sin identitet og sin selvfølelse. Ingen har lyst til å være et overgrepsoffer, man vil være en normal ung gutt eller jente.

Vanlig å fortrenge lenge
Å være aktør og være handlekraftig er veldig viktig i vår kultur – særlig har dette vært idealene vært for menn. Det å ha vært utsatt for overgrep er overveldende og vondt. Når mange menn i tillegg føler de ikke lever opp til idealene og får brist på sin mannlige identitet om de forteller om overgrepene, fører det til at mange fortrenger.

Steinkopf forklarer hvordan traumeminner lagres på en annen måte enn vanlige minner. Vanlige minner kan vi hente fram fra som fra bøker i en hylle. Traumeminnene organiseres løsrevet fra den vanlige hukommelsen, og passer ikke inn i fortellingen vi lager om livet vårt. Vi snakker om implisitte minner.

Disse minnene kan trigges dersom en kommer i en situasjon der lukt, smak, noe visuelt eller lyder minner om det som var til stede da overgrepene fant sted. Da kommer kroppen i samme alarmberedskap som da overgrepene fant sted. Tenke-hjernen kobler fra og man handler på refleks. Derfor kan mennesker utsatt for overgrep i gitte situasjoner reagere med sinne eller annen uforståelig atferd i situasjoner som trigger.

Dette kan virke uforståelig på omgivelsene, men er en naturlig selvbeskyttelse for dem som har vært nødt til å gå i alarmberedskap for å beskytte seg mot krenkende hendelser. Overgrep gjør noe med stressresponsen i mennesker som utsettes for dette. De kommer i konstant alarmberedskap, men kan i samspill med gode mennesker eller terapeuter lære å integrere følelsene og bedre takle også de situasjonene som tidligere trigget dem.

Utfordrer styrkebegrepet

Sterke menn flykter ikke. Da sier det pang før eller siden.
 Heine Steinkopf

– For vi er omgitt av livet og livet vil før eller siden kunne trigge traumeminnene. Dette kan bli overveldende og uforståelig for den som opplever det. Da trenger man noen å snakke med. Noen som kan forsøke å forstå og anerkjenne og som man sammen kan finne veier videre med.

Det er styrke – å si det som det er. Å integrere de vonde følelsene, ta i mot dem og sette ord på dem. Bare slik kan vi bli kvitt skam og klare å leve med det smertefulle som en erkjent og bearbeidet del av oss, ikke som en byll vi ikke tør røre. Det nytter aldri å flykte fra skam og smertelige følelser av nedverdigelse etter overgrep. Det må møtes, erkjennes og arbeidet med. Da kan det være mulig å gå fra livssmerte til livsvekst, sier Steinkopf.