Den nye profesjonen

Strategisk ledergruppe ved RVTS Sør vil de kommende årene gå for å arbeide systematisk med å videreutvikle menneskemøtekompetanse.

Mogens Albæk utdyper:
– Mange kompetansemiljøer som arbeider med kunnskapsformidling og kompetanseheving på lignende felt som oss, rommer generelt mange profesjoner: leger, psykologer, antropologer, sosiologer og journalister for å nevne noen. Slik er det også hos oss, men jeg er i tillegg opptatt av at vi i vårt arbeid her også har en felles profesjon: Vi er kompetanseutviklere. Selv om vi ikke alltid tenker slik, så er det i mine øyne en egen ny profesjon som går utenpå de ulike utdanningene vi enn måtte ha.

Det utfordrende er at hvis vi utøver en profesjon, så skylder vi også alle de menneskene vi møter, å ha et reflektert forhold til vår egen profesjon. Hva vil det si å være kompetanseutvikler? Hvilken etikk skal bære vår profesjonsutøvelse? Det blir viktig for oss. Ikke minst fordi den kompetanse vi er satt til å bidra til å utvikle er noe så viktig og nært som kompetanse i menneskemøter. Vi har en forpliktelse til å beskrive profesjonens etikk. Vår felles profesjonsetikk.

Løfter blikket
Da må vi løfte blikket. Vi ser at det er nødvendig at et fagmiljø som vårt erkjenner hvor viktig det er å ikke gjøre fagblikket for trangt når de skal istandsette fagpersoner til å møte de barn og unge som bærer på stor smerte.
– Vi har vært i front på å dele kunnskap om nevrobiologisk traumeforståelse, og dette er selvsagt viktige byggesteiner videre for oss. Men vi ser også behov for språk og kunnskap fra flere fagområder, ikke minst fra filosofien og det eksistensielle slik at vi ikke fjerner oss fra smerten. Det er menneskets smerte det handler om, ikke menneskets hjerne, når vi snakker om viktige menneskemøter.
Dypt skadede mennesker trenger gode menneskemøter.
Det vi kan bidra med er å istandsette gode menneskemøtere. Det er vår misjon.

– Hva betyr det å være en god menneskemøter?
– Det innebærer at vedkommende må ha tilstrekkelig kunnskap til å sette seg inn i de utfordringer den andre står i. Må ha personlige ferdigheter som gjør vedkommende i stand til å være nær nok, støttende nok og perspektiverende nok.
Det er en krevende øvelse å bli en god menneskemøter fordi man må sette seg selv og sine egne behov til side.

Profesjonsetikk for kompetanseutviklere

RVTS Sør mener tiden er inne for å skape en profesjonsetikk for kompetanseutviklere av menneskemøter.
– Hvorfor er det behov for dette?
– Fordi vi ser at når menneskemøtere kvalifiserer seg, havner de direkte inn i etiske dilemmaer. For eksempel: Skal jeg alltid følge regler og forskrifter – eller skal jeg følge min intuisjon og forsøke å se den enkeltes individuelle behov?

VI ønsker å invitere til høyere bevissthet rundt etikken i arbeidet vårt. For meg gir det mening å skjelne mellom det å være etisk og moralsk. En etisk person må treffe sine avgjørelse i situasjonen basert på en etisk refleksjon. En moralsk person vil være prinsippfast og være lojal mot sine prinsipper og normer.

Fordi et menneskemøte skal være et menneskemøte – ligger det i dette at opplevelsen skapes her og avgjørelsen må tas i dette møtet. Det krever styrke noen ganger å slippe taket på regler og rutiner.

– Men kommer ikke alt til å flyte, da?
– I den enkelte praktikers hverdag er det regler som finnes og som må holdes. MEN vi kan ikke ha reglene som UTGANGSPUNKT for å beskrive det gode møtet.

– Kan du gi et eksempel?
– Mye av det som forventes av oss som hjelpere, er beskrevet i anvisninger, rutiner og behandlingsveiledere. Det kan hjelpe oss med retning og løpefart i hjelpearbeidet, men det avgjørende spørsmålet som må stilles er likevel: Hva passer for deg?
Da må vi sammen finne frem til de « hva, hvordan og hvor lenge» som beskriver den gode hjelpen for deg. Etikken inviterer til en bevisst refleksjon på hvordan man kan veie muligheter og begrensinger opp mot hverandre.

Kjærlighetens etikk
– Hvilken etikk skal man lene seg på?

– Med en enkel metafor lånt fra Lars-Henrik Schmidt kan vi si om moralen: Moralen er som et lyskryss: Noe er rødt, gult grønt. Det vil si: Noe er aldri bra for alle, og noe er alltid bra for alle. Det blir moralsk retningsgivende. Men vi ser at menneskeliv er komplekse, de passer dårlig inn i ja og nei. I sort eller hvitt. Det er sjelden det som passer for et liv, på samme måte passer for et annet. Det er ikke noe som alltid er bra for alle.

Etikkens metafor er en rundkjøring. Her kan man ikke lene seg på noe, man må være tilstede, ta hensyn, ha blikk-kontakt, lese andres intensjoner, være fleksibel, modig og ydmyk, man må kommunisere underveis.

VI kan ikke like lett beskrive hvordan man kommer seg igjennom en rundkjøring. Vi vil gå fra lyskryssmoral til rundkjøringsetikk. Prosjektet blir da å beskrive KJÆRLIGHETENS ETIKK

Omsorg og profesjonalisering av kjærlighet
– Gode menneskemøter handler alltid om omsorg, fastslår Mogens Albæk.
– Omsorg er for oss en profesjonalisering av kjærlighet, for å sitere min landsmann Claus Holm.

God omsorg forutsetter at man er nysgjerrig på det andre menneskets eksistens. Den andres følelser, liv og erfaringer. For å skaffe nok glimt av den andres beveggrunner, trenger vi mange vinduer.
Opplevelsen av et levd liv, kan ikke fanges av en fagdisiplin, det kan ikke fanges i begrepene syk eller frisk, krenket eller ikke krenket, lykkelig eller ikke lykkelig. Dette sier noe, men ikke alt om et menneskeliv. Derfor trenger vi å åpne dører til mange fagmiljøer for å få et nyansert og bredt nok blikk på mennesket vi skal forsøke å møte og forstå.

Men psykologspesialisten vil ikke bare at senteret skal beskrive profesjonsetikken

– Jeg vil også det skal munne ut i et forpliktende kompetanseløfte:

”Vi lover å jobbe målrettet på å bli bedre på å leve ut verdiene våre.”