RVTS Sør

Trenger dere tjenestestøtte? Send forespørsel.

Rus som smerteuttrykk

- Jeg har ikke møtt ett rusavhengig menneske som ikke har en krenkelseshistorie. Rus er en av mange måter å dempe indre smerte på. Skal et menneske slutte å ruse seg, må vi prøve å forstå den indre smerten som forårsaket avhengigheten, sier seniorrådgiver på RVTS Sør Pål Solhaug som har mangeårig erfaring som terapeut og leder innen rusbehandling.
– Vi må tenke mer helhetlig i møte med mennesker med en krenkelseshistorie. Enten det er selvskading, rus, selvmordstanker, angst eller depresjon, må vi bak dette og inn til følelsene for å bidra til en heling, sier Pål Solhaug, seniorrådgiver ved RVTS Sør.

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 22.06.2015 12:48

RVTS Sørs visjon 2015 er ”Å forstå mennesker i lys av hva de har opplevd.” Solhaug har i sin masteroppgave innen psykisk helsearbeid sett betydningen av nettopp dette. Mange av dem som sliter med rusavhengighet, nesten tre av fire har vært alvorlig deprimert, en fjerdedel har forsøkt å ta livet sitt. To tredjedeler sliter med angst. Indre smerte får ulike ytre symptomer.

– Vi må tenke mer helhetlig i møte med mennesker med en krenkelseshistorie. Enten det er selvskading, rus, selvmordstanker, angst eller depresjon, må vi bak dette og inn til følelsene for å bidra til en heling, sier Pål Solhaug.
Solhaug ønsker å bryte opp de ulike båsene hjelpeapparatet har delt smerteuttrykk og symptomer inn i, og heller finne inn til hver enkelts opplevelse av livet sitt.
– De som blir strevende med rus, har ofte sin historikk med tøffe barndomsopplevelser og manglende støtte og trygghet i oppveksten. Dette har de til felles med mange av dem som sliter med andre smerteuttrykk.


Når løsningen blir problemet
– For dem som ruser seg, blir løsningen problemet. De fyller behovet for glede, ro, frihet fra tankekjør, med rus, en løsning som ofte gir nye problemer, sier Solhaug.
– Hjernen formes av bruken. Når unge bruker rus som smertedemper, forstyrrer det hjernens utvikling i en viktig ”ombyggingsfase” som tenårene er.
Når rusen kommer inn i en 13-år gammel hjerne under ombygging, kan det gi varige skader. Stoffene som kommer inn, etteraper eller tar over for noen av de substansene som danner forbindelser i hjernen. Noen av stoffene sørger blant annet for ekstra frigjøring av dopamin – på en kunstig måte. De kaprer hjernens belønningssystem, som da ikke får utvikle seg på normal måte.

http://ugeskriftet.dk/nyhed/unge-hashrygere-mister-hjernefunktioner-altid

– Rusmidler som for eksempel cannabis, legger et lokk på følelsene. Når unge slutter med cannabis, veller følelsene fram. For barn og unge med krenkelseshistorier, kan det være overveldende mange vonde følelser de skal takle. Da krever det medmennesker eller medhjelpere som kan hjelpe med følelsesregulering, som kan fylle på med trygghet, tilknytning og kjærlighet. Og som kan legge til rette for å bygge relasjoner og vennskap. Skal vi ta rusen fra et menneske, må vi tilby noe annet som kan fylle tomrommet, sier Pål Solhaug.


Skam
Solhaug mener det er vanskelig å snakke om rus uten å snakke om skam, på samme måte som det er vanskelig å snakke om vonde uhåndterlige følelser uten skam.
– Rusen lover tilhørighet, ro og trygghet. Ingen fordømmelse – dager langt bort fra skammen. Den lurer unge til en falsk følelse av frihet og fravær av skam. Behovet for anerkjennelse, fred og et liv fri for skam, fylles med rus. Rusen kan tilsynelatende for en periode, fjerne skam. Men det blir en falsk følelse fordi rusen ikke får fram årsaken til smerte og skam, den bare døyver den. Rusen skaper også ny skam fordi ruslivet inneholder løgner og et liv fylt med benekting og forestillinger for å skjule at man ruser seg.

– I familier med rusproblemer, er man i ”skammens høyborg”. Mestringsstrategier for barna, kan være å ta over omsorgsoppgaver for den voksne, passe på mindre søsken. Eldstebarnet i en søskenflokk kan gjerne få en ”helterolle” og bare gjør mer av det hun ikke egentlig har ansvar for, fordi det er gjennom dette hun blir bekreftet. Helt til hun klapper sammen. Mange av disse barna får ny smerte, sliter i nære relasjoner, utvikler selvskading, begynner selv å drikke, utvikler spiseforstyrrelser eller begynner å bruke andre rusmidler. Andre barn og unge kan bli ”klovnene”. De tar ansvar for å alltid skape god stemning. Fleiper og tuller for å avlede at mamma eller pappa er litt annerledes i oppførsel. Barn føler ofte stor skam når foreldrene drikker eller ruser seg. Det kaller vi påført skam. Barn gjør mye for å ta fokus vekk fra foreldrenes drikking eller annen rusavhengighet.
Noen blir også de sorte fårene – Det er nesten synd å si det, men det kan noen ganger være behagelig for mor eller far som drikker, at fokuset dreies over på barnet som strever, da får de oppmerksomhet rundt barnet i stedet for eget rusbruk. Andre blir stille og snille som tapetblomsten alle kan vise fram for å hindre fokus på det som er vanskelig. Skam fjernes ikke ved å skjule den, skam må tas i mot ved å ta i mot alle de vonde følelsene, sier Pål Solhaug.

SKAM: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=219064&a=2


Midlertidig løsning kan gi nye problemer
Den erfarne rusterapeuten fortsetter: – Rusen virker ekstra sterkt for den som bærer på mange vonde følelser. Alle livshistorier jeg har hørt mens jeg har jobbet med mennesker som ruser seg, kan beskrive første gang de ruset seg. For overgangen ble så deilig. Der og da. Endelig er de overveldende vonde følelsene dempet eller borte - for noen øyeblikk. Rus virker så mye bedre når en mangler trygghet og indre fred. Når det vonde ikke er en integrert del av den man er. Men det som virker som en løsning der og da, skaper fort nye og verre problemer.


Veier mot helhet
Nyere traumeforståelse og hjerneforskning viser at det er mulig å gi andre løsninger på indre smerte, vi må inn til følelsene.
– Når vi begynner å lete oss fram til og være nysgjerrige på årsakene til smertedempingen, kan vi gå inn og gjøre noe med den. Forståelse, anerkjennelse, gode forandringsøyeblikk, kan være med på å endre hjernens grunnstemning. Vi må sammen med den vi skal hjelpe, finne andre måter å regulere affekt og stress på enn gjennom rus. En person som har vært høyaktivert i årevis, vil slappe av når alkoholen eller stoffene kommen inn i kroppen. Men følelsene blir ikke virkelig regulert og smerten ikke møtt, sårene blir ikke helet, bare skjult for noen øyeblikk. Rusen lurer personen til en følelse av trygghet, tilhørighet og ro fra stress. Men rusen tar bort muligheten for at en person kan få det han virkelig trenger. Det er relasjonen, følelsesreguleringen og de gode øyeblikkene i menneskemøter som virkelig kan lege sår. Når vonde følelser får navn i støttende omgivelser, kan de bli en integrert del av personen. Da kan behovet for å ruse seg bli mindre, understreker seniorrådgiver Solhaug.

 

Les også:
Hjernen formes av bruken:

Kunsten å relasjons bygge

Vinglasset mellom pappa og meg

 

Manglende erkjennelse
Solhaug har erfart at benekting kan kamuflere rusavhengighet i årevis. Personer som ikke klarer å være uten alkohol, piller eller andre stoffer, sier ofte: Jeg drikker ikke mer enn andre. Jeg har full kontroll på røykingen av cannabis. Jeg får jo pillene av legen.
– Det kan ta tid før rusen blir erkjent som smerteuttrykk. Det vil si at mange mennesker kan gå i årevis med avhengighet – uten å bli møtt på de vonde følelsene inni seg.
En utfordring er derfor å snakke sant om eget forhold til alkohol, cannabis, piller med mer. Det er flytende overganger mellom bruk og avhengighet. Når unge (og voksne) påstår de har kontroll, kan det være grunn til å spørre: Har de virkelig det?
Når rusen tar over, vil det gå ut over sosiale arenaer, venner, familie og skolearbeid.
Den subjektive opplevelsen av å ha kontroll, er typisk, men ganske forvridd. Det er sjelden en person selv ser det i tide når bruk er gått over til avhengighet. Da kan det være lurt å ”teste” seg selv, få hjelp på vei til erkjennelser og ny forståelse av hvorfor rus er blitt viktig i livet.
Solhaug liker ikke å sammenligne rusmidler, men understreker at alkoholen er den som gjør mest skade på individer og samfunn – mye på grunn av tilgjengelighet og forbruk. Men all rusavhengighet er skadelig fordi det ikke inviterer til sunn integrering av vonde opplevelser – dermed blir muligheten til å vokse på dem også borte.
På et eller annet tidspunkt blir det man trodde var valgmuligheter, borte. Rusen som man brukte for å løse problemer med sorg, tap og ensomhet, forsterker nettopp disse følelsene. Jeg har i mitt yrkesliv innenfor rusfeltet møtt mange som for sent oppdaget dette, sier Solhaug.


Ungdomskulturen
Solhaug ønsker å oppfordre voksne til å være gode rollemodeller. Om voksne ufarliggjør rusbruk, gjør ofte unge det samme.
– Ungdommen gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør. Skal vi være med å gjøre en forskjell for de ungdommene som bruker rus som smertedemper– må voksne foreldre, ledere, lærere og hjelpere være gode rollemodeller.

Solhaug inviterer til en refleksjon hos voksne, fordi forskning viser at det er sammenheng mellom foreldres alkohol/rusbruk og barnas.

Jeg stiller meg selv og andre voksne spørsmålet: Kan du være på en ferie uten alkohol? Kan du dra på kompistur uten å drikke? Går du tidlig hjem fra en fest der du ikke drikker, for å drikke hjemme? Kan du delta i et familieselskap uten å drikke? Kan du dra på en hyttetur uten å ha tilgang til alkohol? Om du svarer nei på noen av disse spørsmålene, har du et problem. Må du drikke til maten når det er tenåringer du er forbilde for til stede? Kan du la være? Kan du ikke la være, bør du forsøke å være uten alkohol totalt i et par måneder for å se om du kanskje bør finne ut av hvorfor du drikker, tar piller eller andre stoffer.
Solhaug anbefaler nettsiden snakkomrus.no. Her finner man blant annet ulike kartleggingsverktøy. Han tar selv en årlig kartlegging av eget alkoholforbruk ved bruk av kartleggingsverktøyet AUDIT. Han anbefaler alle som bruker alkohol å gjøre det samme. – Det burde være naturlig på enhver arbeidsplass å ha fokus på dette, sier han.


Avklart forhold til eget rusbruk
VI hjelpere må bli bedre til å finne våre egne smerteuttrykk og selv våge å møte de vonde følelsene i eget liv.
Jeg som hjelper må ha et avklart forhold også til rusmidler. Fordi det er en ikke-legende måte å møte smerte på både hos seg selv – og for de unge vi skal hjelpe.
– Hva legger du i det å ha et avklart forhold til eget rusbruk?
– Det er et klart skille mellom hva som er legalt og ikke-legalt. Når det gjelder narkotika finnes det både legale legemidler, og andre ikke-legale stoffer. Alkohol er legalt, men det rusmiddelet som forårsaker mest skade i og for mennesker og samfunn i Norge. En hjelper kan ikke ta illegale stoffer, og bør ta en årlig test på alkoholvaner slik at en blir bevisst på at det er bruk og ikke misbruk. Alle rusmidler endrer på følelser. For meg er rusmidler noe som enkelte bruker for at vi opplever at det flytter oss fra et punkt til et annet følelsesmessig – uten at vi selv må gjøre jobben. Rus og medmenneskelig helingsarbeid som vil inn til grunnstoffet i et menneske, henger egentlig ikke sammen. Vi må i hvert fall ha et svært bevisst forhold til rusmidler, for å være integrerte gode medmennesker.


Hjelper, kjenn ditt smerteuttrykk
Hjelpere må kjenne seg selv. Hjelpere må også våge å ta samtalen. Det gjelder ikke minst i personalarbeid. Ruser vi oss? Tar vi tabletter? Drikker vi for ofte? Døyver noen av oss smerte med rusmidler? Hjelpere må jobbe med egne smerteuttrykk, for å kunne gå den lange veien inn til de meste smertefulle følelsene hos dem man skal hjelpe. Det må skapes en kultur for å snakke om dette rundt om på arbeidsplassene, understreker Pål Solhaug.
– Møtet med den enkelte unge eller voksne kollegaen må alltid være uten fordømmelse. Kjærlig respekt for den andre innebærer noen ganger også et mot til å belyse det ubehagelige.
For den som ruser seg, svekkes evnen til å bygge sunne og sanne relasjoner. Rusen ligger som noe falskt i mellomrommet mellom menneskene. Det kan mange barn og unge som er vokst opp med foreldre som ofte hadde et glass eller flere med alkohol innabords, eller ruset seg, fortelle.
Rusen tar bort mulighet for vekst, gir ingen mulighet for endringer og sementerer de følelsene man trenger for å bli integrert og hel. Rusen danner også sine egne spor med sår i et menneskeliv, dette skaper flere sår og ofte flere vonde følelser å ta tak i for å leges.


Barn av rusavhengige
Solhaug har ofte møtt 2. og 3. generasjons rusavhengige i sitt arbeid. Han påpeker derfor at det er mange aspekter i arbeidet med finne inn til smerten som forårsaker rusmisbruket.
– Skal vi forstå barn og unge som er vokst opp med foreldre som ruser seg, må vi forstå barnets opplevelser i det livet det har levd. Da må vi snakke sant om de foresattes rusmisbruk. Vi må hjelpe dem å forstå hvorfor noe har gjort så vondt for dem. Vi må omfavne sårbarheten. Spørre oss inn til de mest skambelagte og vonde følelsene.


Gode menneskemøter forandrer
I dette arbeidet er det ingen vei utenom å slå hull på benektningen - som er rusavhengiges fremste kunst. Om benekting er den rusavhengiges kunst, er sannhetens øyeblikk terapeutens kunst. Evnen til å skape forandringsøyeblikk, gode menneskemøter, er nøkkelkompetanse hos alle medmennesker, sier Pål Solhaug ved Ressurssenter om vold, overgrep, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Sør.


Våre nyheter