RVTS Sør

Trenger dere tjenestestøtte? Send forespørsel.

Krenkelser, opplevelser og rusproblemer

Å forstå mennesker, og deres forskjellige uttrykk når livet er vanskelig, kan være utfordrende. For deg som har en jobb hvor det å hjelpe mennesker er en del av hverdagen, er forståelse en viktig del av hjelpekunsten. Ingen går gjennom livet uten oppturer og nedturer, det er livet. Man skal takle sorg og tap, usikkerhet og uforutsette endringer, man skal takle glede og forventning.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter

Publisert: 27.08.2015 12:42

For de fleste av oss består livet av håndterbare doser av de ulike elementene, men det er også slik at mange ikke kommer unna krenkelseserfaringer i en eller annen form. Det kan handle om krav og press fra omgivelsene, som for den enkelte oppleves uoverkommelige. Det kan handle om mobbing, å bli holdt utenfor. Det kan og handle om vold, overgrep, ulike former for omsorgssvikt eller krig, tortur og flukt. For andre kan det handle om å ikke oppleve å bli forstått eller anerkjent. Dette er ikke rettferdig fordelt, og opplevelser av hva som er krenkelser vil alltid ha en subjektiv dimensjon ift hvem som opplever å bli krenket av hva. Noen barn og unge får overdoser av negative erfaringer, dette er dessverre også med på å prege hvordan de klarer å håndtere gode erfaringer.


Årets visjon for oss ved RVTS Sør er at vi vil forstå mennesker i lys av det de har OPPLEVD.


Vi vil altså søke å forstå det enkelte mennesket ut fra sine subjektive opplevelser. Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke har møtt et rusavhengig menneske uten en krenkelseshistorie. For enkelte kan det oppfattes som en bastant kategorisering, og i denne uttalelsen ligger det selvsagt mange nyanser. Det kan være ulike måter å forstå ordet «krenkelse». Med dette mener jeg opplevelser, som f.eks vold, overgrep, ulike former for mobbing og fravær av opplevelser, som manglende trøst, anerkjennelse, forståelse, bekreftelse, speiling osv. Ordene er kanskje ikke det viktigste, men kunnskapen om at dette er med på å forme den enkeltes hjerne og kropp er helt sentral når vi skal forstå. Og aller mest bidra til at den enkelte skal forstå seg selv, og hva som gjør at mennesker forsøker å mestre livene sine som de gjør. ACE studien (Felitti, et.al. 1998) og andre studier, som Solisa m f.l (2014) viser oss at det er en klar samvariasjon mellom negative barndomsopplevelser og senere alkoholisme eller rusmisbruk, så vel som andre psykiske eller fysiske lidelser.


Gjennom min kliniske praksis erfarte jeg at overvekten av de jeg møtte i rusbehandling hadde det vi kan kalle gjentatte negative barndomsopplevelser kombinerte med ustabil og uforutsigbar omsorg. Det gjaldt også flere av de som frem til i godt voksen alder hadde mestret livet, men begynt å misbruke rusmidler, for så å bli ”fanget i avhengigheten”. For andre startet misbruk av rusmidler etter enkeltstående vanskelige opplevelser, eller også fysiske smerter, uten at de hadde fått (eller ønsket) adekvat hjelp til å håndtere dette. Min erfaring er at etter hvert som rusmisbruket eskalerte og vedvarte ble det flere og flere vanskelige opplevelser å håndtere. Altså at rusmisbruket i seg selv genererte nye negative opplevelser eller krenkelser. Uansett bakgrunn for bruk av rusmidler ble det for de jeg kjenner en måte å mestre livet og smertene på, som generert ny smerte.


Gjennom å forstå den enkelte ut fra det han eller hun har opplevd, kan vi gi hjelp som fungerer over tid.

 

Det betyr at hjelpere må ha kunnskap om hvordan hjernen (og kroppen) formes av bruken, og at f. eks krenkelser som vold og overgrep eller neglekt i tidlige barneår kan føre til skjevutvikling i f. eks søvnregulering, apetitt, koordinasjon, mangel på empati, følelsesregulering, evne til innlæring m.m. Vi må også ha kunnskap om at et menneske som har måttet forholde seg til fare uten støtte fra andre, eller ikke har blitt møtt på sine emosjonelle behov vil utvikle ett sanseapparat som ”alltid” vil være på vakt. En uforståelig utagering kan for den enkelte være en helt adekvat mestring ut fra hvordan han eller hun har oppfattet situasjonen, eller en like uforståelig situasjon preget av apati kan tidligere ha vært svært hensiktsmessig for å distansere seg fra krenkelser.

 

Jeg har mange eksempler fra min kliniske hverdag hvor pasienter tidligere har fått både 5 og 6 ulike psykiatriske diagnoser. Dette uten at de har fått, eller opplevd å få, adekvat hjelp til å forstå hvorfor de reagerer som de gjør. De har gjerne da fått antidepressiva for å håndtere depresjonen, benzodiazepiner for å håndtere angsten og antipsykotika for å dempe symptomene på psykosen. I tillegg har mange misbrukt disse og andre legale og illegale stoffer som et forsøk på å mestre livet, eller få ”fri” fra vanskelige tanker og utenforskap. Isolert sett kan ulike medikamentelle tilnærminger bidra til å avhjelpe smerten i nåtid, men vil på sikt ikke bidra til særlig hjelp hvis ikke dette kombineres med gode terapeutiske intervensjoner preget av gode relasjoner med fokus på kjærlighet, empati og forståelse. De deskriptive diagnosene er ment å hjelpe oss til å gi adekvat hjelp ut fra den aktuelle lidelsen. I seg selv er intensjonen god, og når diagnosen passer med pasientens opplevelser og tiltakene er adekvate, så er dette glimrende. Det problematiske er at det er ikke to personer med for eksempel alvorlig depresjon eller rusavhengighet som er like. De har ulike livserfaringer, som selv om de har noenlunde samme smerteuttrykk, vil kunne bety helt ulike hjelpetiltak for å få til en endring.


Om benekting er den rusavhengiges kunst, er sannhetens øyeblikk terapeutens kunst. Evnen til å skape forandringsøyeblikk, gode menneskemøter, er nøkkelkompetanse hos alle medmennesker, og i det er en gjensidig forståelse sentralt for tilfriskning.

 

Pål Solhaug, seniorrådgiver RVTS Sør

 

Referanser

Cristina Barboza Solísa, M. K.-I. (2014, Desember). Adverse childhood experiences and physiological wear-and-tear in midlife: Findings from the 1958 British birth cohort. PNAS, vol. 112 no 7 , ss. 738-746.

Vincent J. Felitti, M. F. (1998). Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. American Journal of Preventive Medicine .


Våre nyheter