Hopp til hovedinnhold

Følelsene vil fortelle

– Følelser som ikke blir anerkjent, blir fornektet eller ikke tatt fram i lyset, kan bli til angst, depresjon eller føre til søvnløshet, prestasjonsjag og overaktivitet. Både gode og vonde følelser er en del av oss. De har noe å fortelle.

Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
RVTS Sør
19.01.2017, kl. 10:42


Steinkopf verdsetter den revitalisering av følelser som nå pågår i både hjelpearbeid og relasjonsarbeid. Han understreker at følelsene er et av de viktigste verktøyene vi har for å lære oss selv og andre å kjenne.
– Rundt 80-90 prosent av alle valg vi tar, tar vi med følelsene. Derfor kan vi likeså godt erkjenne at de er der og at det er sånn. Før tanken, er følelsen. Finn følelsene. Prøv å finne ut hva de vil fortelle deg. Følelser forteller ofte noe om våre behov, og behov kan være vanskelig å finne. Grunnleggende sett er all aktivering av emosjoner knyttet til ens behov. Når noe skjer i omgivelsene dine som er av betydning, eller rettere sagt kan være av betydning, for behovene dine, aktiveres emosjoner.

Å finne følelsene er et viktigere førsteskritt enn å tenke oss om - om vi vil forstå oss selv.

Finn følelsene bak uroen
Heine Steinkopf minner oss derfor på at vi må vi undre oss mer når vi er stresset, overaktive, fylt av angst eller utslitt av å være snille og presterende. Hvilke følelser har jeg inni meg nå? Hva er den dypeste følelsen? Hva er det denne følelsen prøver å fortelle meg? Dekker jeg over den med andre følelser? Noen ganger gir fortrengte følelser kroppslige smerter.
– Hvorfor må vi finne følelsene og gi dem navn?
– Fordi alle følelser er en sunn del av det å være menneske. Vi skal ikke bli kvitt følelser, men lære å leve med dem. Slik at vi ikke er i følelsenes vold, men at følelsene er et instrument i oss. Følelsene er lettere å leve med og forholde seg til, når de får navn og blir forstått. For følelser er hektet på hendelser, og gjennom å få tak i følelsene og hva de vil si, kan vi integrere det som har vært skamfullt eller smertefullt på en annen måte enn når ulike følelser ligger låst i ulike rom i oss, sier Steinkopf.

Dekker over skamfulle følelser
Steinkopf legger til:
– Når de egentlige følelsene er for skamfulle eller kjennes uakseptable å vise, dekker vi ofte over dem med andre mer akseptable følelser. Sinne kan dekkes over av tristhet, for eksempel. Noen ganger kan til og med skam og usikkerhet dekkes over av glede. Det er det vi ofte kaller å ”please”.
– Betyr det at det å blidgjøre andre, noen ganger kan bidra til å tilintetgjøre seg selv?
– Ja, dessverre, sånn er det. Hvis du blir krenket av noen, reagerer du ofte med følelsen sinne.

Hvis du kontrollerer følelsene, blir du trist eller frustrert. Du sletter ut og dekker over det skamfulle sinnet, og blir frustrert eller trist i stedet.

Du utsletter følelser, og viser akseptabel atferd. Dette gjør oss syke, for følelsene fortsetter å forsøke å fortelle oss noe. Symptomene forsvinner ikke. Følelsene fortsetter på forunderlig vis å nekte å gi oss fred før de er anerkjent.

Følelser og valg
– De fleste valg vi tar, er basert på følelser. Da kan vi like godt erkjenne at de er der og forsøke å høre hva de vil fortelle. Vi tar valg hver dag, hva vi skal ha på oss, om vi skal invitere noen, om vi skal ta en røyk, om vi skal spise sjokolade, om vi skal be om unnskyldning, om vi skal ringe den eller den vennen. De fleste valg er basert på følelser, ikke det rasjonelle.

Når vi tar valg som ikke er kloke eller gode for oss, kan det være lurt å prøve å gå tilbake til følelsene som gjør at vi tar det valget igjen og igjen. Forsøke å sette navn på den følelsen. Det går an å gjøre noe med FØLELSENE som gjør at vi tar dumme valg. På den måten kan vi kanskje etter hvert klare å ta valg som er bedre for oss, understreker Steinkopf.

Små barn viser alle følelser
Om en ser på de minste barna, er de helt i følelsenes vold. Det er lett å se alle følelser. Om de er redde, triste, skamfulle, glade eller lei seg. Om de da ikke fra fødselen er utsatt for krenkelser, neglekt eller traumer. Da kan barn ganske tidlig også utvikle beskyttelse gjennom ”overgivelse” eller avstengthet. De klarer ikke å flykte eller kjempe, men stenger av.

Etter hvert som det rasjonelle utvikler seg, lærer barn å kontrollere seg. Men kontroll og følelsesregulering er ikke nok, da lærer ikke barnet å forstå følelsene. Derfor må vi tillate å få fram følelsene, kjenne på dem og lytte til dem.

Følelsene bærer viktige budskap som vil beskytte oss og hjelpe oss til å få dekket behov, ikke bli krenket og bidra til å bevare verdigheten vår.

Kroppslige utslag
Steinkopf understreker hvor viktig det er å forsøke å gjøre følelsene forståelige. Den fornemmelsen jeg har i kroppen, er det mageknip, er det hodepine eller er jeg redd for noe? Er jeg trist? I stedet for å beherske deg bort fra følelser med overaktivitet eller akseptabel atferd, skal du lytte. Forsøk gjerne å finne fram til følelsene sammen med en du har tillit til eller en terapeut. Dette arbeidet er smertefullt og krevende. Det er ikke noe verken jeg eller andre klarer å ta lett på. Men det er veien til helhet og integrasjon. Når vi setter ord på og kanskje forstår og aksepterer våre egentlige følelser, blir de en del av oss på en annen måte enn som uro.

Følelser er nettverk av nevroner
Følelser er nettverk av nevroner i hjernen som fyrer, som blir aktivert. Nettverkene fyrer enten du forstår at de gjør det eller ikke. ”What wires together, fires together.” (Donald Hebbs lov) Det skjer automatisk.
– Følelsene har et budskap til deg og det kan du ikke forstå om du ikke forsøker å lytte til følelsene. Sett deg tilbake, gå i refleksjon, senk beskyttelsesmurene og forsøk å finne mot til å gå bak de følelsene du har dekket over det meste smertefulle med, lytt så ærlig du kan. Dette tar tid. Sakte, men sikkert kan nye følelser få navn. Noen ganger slipper en del av den fysiske uroen taket gjennom dette arbeidet, sier Steinkopf og legger til:

– Prosessen er smertefull fordi vi tror disse følelsene er farlige. Det er jo derfor vi unngår dem. Døyver dem med aktivitet eller rus eller prestasjonsjag. Det er dårlige mestringsstrategier og hjelper oss ikke til å kjenne på følelsene.

Det kan være til uvurderlig hjelp å ha mennesker rundt seg som godtar oss som vi er, det kan hjelpe oss til å godta oss selv.


Smertefull, men forløsende reise
Følelsene slutter ikke å leve selv om de får navn, de fortsetter å leve, men da blir de ikke så farlige lenger – de blir mer forståelig for oss. Følelsesgjenkjennelse hjelper oss til å godta oss selv.

Kroppen betaler en høy pris når vi ikke tar oss tid til å bli kjent med følelsene våre. Derfor vil vi fremover ta for oss ulike følelser i formidlingen vår ved RVTS Sør. Uten følelser, ingen endring. Kroppen snakker. Følelsene har noe å fortelle. Det kan være en smertefull, men forløsende reise – å forsøke å lytte og integrere, sier Heine Steinkopf, fagleder, RVTS Sør.

 

LES OGSÅ:

https://psykologisk.no/2015/05/kunsten-a-bearbeide-folelser/

http://www.dailyshoring.com/neurons-that-fire-together-wire-together/

https://einarlunga.wordpress.com/2011/01/26/fra-nevropsykologiens-historie-donald-hebb/

http://www.estd.org/wp-content/uploads/2011/11/hjernen-integrering-og-traumebehandling.pdf

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar