Utenforskap er ofte fellesnevneren

Benitez Nilsen er kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune og ansvarlig for arbeidet med kommunenes veileder mot voldelig ekstremisme som var ferdigstilt i mars i år.  Kristiansand var tredje kommune ut med veileder mot radikalisering.

Dialogsamling
– Veilederen er først og fremst ment som et nyttig verktøy for de som jobber tett med barn, unge og voksne i barnehager, skoler, fritidsklubber, barnevernet og NAV. Men den kan også brukes av familie, venner, kolleger og menigheter som er bekymret over tegn på radikalisering, sier Benitez Nilsen som har ledet flere større utviklingsprosjekter knyttet til arbeid med barn og unge.
Hun startet arbeidet med veilederen med en dialogsamling der ulike aktører fikk komme med innspill og medvirke i prosessen: en rekke kommunale aktører, Agder politidistrikt, Vest-Agder fylkeskommune, Politiets sikkerhetstjeneste, NAV, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Integrerings- og mangfolds direktoratet, Stiftelsen Arkivet, Forum for tro og livssyn, Kirkens Ungdomsprosjekt, Muslimsk union i Agder, Al-Rahma Islamic Center og Esterstiftelsen.

Løste opp høyreekstremistisk miljø
Kristiansand kommune hadde gode erfaringer fra 90-tallet, 2000-tallet og senest i 2009 med å oppløse et høyreekstremistisk miljø i byen. Flere av de samme verktøyene og tilnærmingsmåtene som de brukte i dette arbeidet, er nå inkludert i veilederen.
– Det er viktig å ikke gjøre forebygging av voldelig ekstremisme til noe helt spesielt. Vi ser at det er de samme faktorene som kjennetegner dem som velger ulike kriminelle miljøe. De har ofte kjent på en form for utenforskap. Derfor ønsker vi en bevisstgjøring hos alle voksne som arbeider med barn og unge. De må våge å se om noen faller utenfor. Våge å melde bekymring og våge å bry seg.

Benitez-Nilsen forklarer også hvordan de voldelige ekstremistiske miljøene er særdeles gode på propaganda. – De lager filmer og videoer der de ved å appellere til følelser av ensomhet og manglende tilhørighet, tilbyr unge mennesker å komme hjem, finne tilhørighet og mening ved å slutte seg til dem. Da er det viktig at gode ikke-voldelige og sunne miljøer kommer på banen og bryr seg ved å tilby tilhørighet, mener hun.

Satser stort på inkluderingsarbeid
Kristiansand kommune arbeider strategisk med inkluderingsarbeid i alle ledd og har nylig vedtatt en egen likestilling, inkludering og mangfolds strategi. (Bystyrevedtak mars 2015).

Kommunens storsatsing i FLIK føyer seg inn i kommunens strategiske arbeid med inkludering . FLIK - forskningsbasert læringsutvikling i Kristiansand er et stort inkluderingsprosjekt for alle barnehager og skoler. Hovedhensikten er å utvikle et læringsmiljø som inkluderer.

Gode rollemodeller for raushet
– Forebygging av utenforskap handler om verdier. Det kan faktisk begynne med å smile til fremmede, invitere alle i bursdager, være observante dersom noen i barnas klasse eller i nabolaget trenger skyss til fotballen. Vi kan være rollemodeller for en raushet som viser at vi bryr oss om andre.
Johanne Benitez Nilsen ønsker seg foreldre som bryr seg om nabobarna, som har fokus på å invitere folk hjem og bygger vennskap.
– Å få en venn, å komme med i gjengen allerede fra barneskolen av, kan være med å forhindre et senere utenforskap og dermed gjøre risikoen mindre for at barn og unge skal ta feil valg inn i feil miljø for å kjenne seg betydningsfulle, understreker Benitez Nilsen.
Hun nevner også den viktige rollen frivilligheten har i dette arbeidet, – Fritidsklubber, menigheter, idrettsmiljøer og andre klubber og organisasjoner kan tilby tilhørighet for et stort mangfold, mener Nilsen.

Samarbeid med muslimske ledere
Samarbeidet med de muslimske miljøene har betydd mye for forebyggingsarbeidet. I løpet av de siste ti årene har kommunen, politi, PST og muslimske ledere møttes jevnlig hvor voldelig ekstremisme står på dagsordenen. – De muslimske lederne i regionen eier nå dette møtet, forklarer hun. – De innkaller oss. Her snakker vi om utfordringsbildet nå, og blir bevisst på hva vi kan gjøre.

Ta bekymring på alvor
Veilederen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er en trinnmodell for å gi alternativer til hva folk kan gjøre ved bekymring. – Ta bekymringen på alvor, sier Benitez Nilsen. Hun mener også at språk og holdninger er viktig. Samfunnet trenger radikale personer og sterkt engasjerte mennesker. Men det er når man er villig til å ty til vold for sine ytringer og synspunkter at det er grunn til bekymring. Voldelige ekstremisme er brudd på loven og må bekjempes. Men vi må ikke stigmatisere mennesker ut fra sine radikale meninger alene. Ofte er det summen av flere symptomer som gir grunnlag for bekymring.

Her må vi trø varsomt, for både endring i interesser, klær, ytringer og aktiviteter, kan være tegn på mange ulike ting som ikke trenger å være bekymringsfulle, sier hun. Vi må vokte oss vel for å lage et system som bidrar til mindre toleranse overfor mennesker med ulike ytre tegn. Da ville veilederen virke imot sin hensikt og bidra til et større skille mellom vi og dem som igjen kan skyve mennesker ut i et utenforskap. Igjen er det summen av flere symptomer som bør gi grunnlag for bekymring. Slik er det jo også når det er snakk om annen type bekymringer som rus, kriminalitet og omsorgssvikt. Ofte er det ikke et tegn alene men kombinasjonen av flere som gir grunnlag for å reagere.

Veilederen beskriver en handlingsløype fra bekymring til handling. Den inneholder kunnskap om bekymringstegn, om risiko- og motivasjonsfaktorer, og om hva man gjør når bekymringen oppstår og hvilke tiltak som kan settes inn. Veilederen skal være et verktøy for å forebygge all form for voldelig ekstremisme – enten det være seg politisk og/eller religiøs motivert ekstremisme og er rettet inn mot både barn, unge og voksne.

De to viktigste punktene for folk flest er:
1. Ta bekymringen på alvor

Gjør klart for deg selv hva du er urolig for og tenk gjennom hva du trenger for å redusere din egen uro. Ta ansvar for din bekymring.

2. Rådfør deg med fagfolk

Rådfør deg med politi/Alarmtelefonen, eller andre fagfolk, ved fortsatt bekymring. Du kan også velge å være anonym.

Ansatte i 1.linjetjenesten får andre tips. De skal også ta bekymring på alvor, drøfte bekymringen med ledelse, gjerne med tverrfaglig arbeidsgruppe, ta en bekymringssamtale med den unge det gjelder, sette i gang tiltak og oppfølging dersom det er nødvendig, ved fortsatt bekymring melde fra til politi og PST.

------------

Definisjon av sentrale begreper

Voldelig ekstremisme

Med voldelig ekstremisme menes personer og organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Den voldelige ekstremismen kan være relatert til høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m.

Radikalisering

Radikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål. Prosessen kan være svært kompleks med mange faktorer som spiller inn eller en mer enkel prosess hvor noen få faktorer blir avgjørende.

Avradikalisering

Avradikalisering er en prosess som under gitte forutsetninger kan føre til at en person i mindre grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske og religiøse mål.

Hatkriminalitet

Voldelig ekstremisme er hatkriminalitet. Hatkriminaliteten kan også omfatte trusler, skadeverk m.m. Oslo politidistrikt har utgitt en rapport om hatkriminalitet i 2013. Hendelsen i regjeringskvartalet 22.07.2011 og drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001 er de mest alvorlige hatkriminalitetssakene i Oslo i nyere tid.

Nettekstremisme

Radikalisering og voldelig ekstremisme på internett. Nettekstremismen består i å fremme ekstreme ideologier og ytringer på internett, som kan rammes av straffeloven § 135 om diskriminerende og hatefulle ytringer.

(Hentet fra: Veileder Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. FRA BEKYMRING TIL HANDLING. Kristiansand kommune)