HandleKraft får god evaluering

Opplæringsprogrammet HandleKraft produsert av RVTS Sør for Bufdir, er nå evaluert av Ernst og Young. Alle HK-aktører omtaler programmet positivt og har positive holdninger til programmet. Det er særlig begreper som “Smerteuttrykk" – det å møte og forstå smerten/følelsene bak uforståelig atferd, “Den tredelte hjernen” – med tenkehjerne, følehjerne og sansehjerne og toleransevinduet som er begreper som ble vektlagt da programmet ble produsert for tre år siden, som aktørene trekker fram som anvennelige i praksis. Dessuten vektlegger programmet arbeid med hjelperen som verktøy. Trygghet, relasjon og følelsesregulering er grunnpilarer.

Det er nærmere 2000 fagpersoner som nå har fått opplæring i programmet HandleKraft. Prosjektet har også utdannet egne kursholdere “HandleKraftAgenter” som får jevnlig oppfølging og faglig inspirasjon og påfyll.

- Vi er stolte og glade over å kunne spre grunnforståelsen i traumebevisst omsorg gjennom dette programmet, sier prosjektledet Martin Mølsæter. Programmet bruker traumebevisst omsorg som tilnærmingsmåte til barn og unge utsatt for vold og overgrep.
- Mange har tatt vel i mot et begrepsapparat som forsøker å forstå barn i lys av hva de har opplevd. Regler og rutiner er viktig, men det er ikke nok for å bli medvandrere til barn og unge på reisen fra livssmerte til livsvekst, understreker Mølsæter.
Han framhever også det brede repertoaret av fortellinger fra dem det gjelder: Barn og unge selv, som viktig pilarer i arbeidet. E-lærings-sekvensene er også godt mottatt. Vi skal ikke bare belyse og gi ny kunnskap, men vektlegger trening for å sette ny kunnskap ut i praksis.

Programmet blir evaluert som pedagogisk velegnet for opplæring av voksne. Kunnskap, refleksjon & trening. Det er velegnet og tidsriktig modell med kombinasjon av e-læring, samlinger og eksamen.
Evalueringen viser at HandleKraft i mindre grad, har endret formelle rutiner.
Det har vært større individuell læring, enn organisatorisk læring.

Anbefalingene fra Ernst og Young for å endre praksis, var blant annet:

• Øke bevisstheten rundt praksis pr i dag som basis for ønsker fremover

• Opplæring tar aldri slutt

• Lag erfaring- og kunnskapsfelleskap

• Tydeliggjør hva som er god praksis for å kunne måle effekt

De ansvarlige for evalueringen utledet også utfordringer i implementeringen av programmet. I noen regioner i landet er programmet svært godt implementert, i andre mindre godt implementert – særlig der hvor det har vært utydelig hvem som har vært implemeteringsansvarlig og at denne har manglet støtte. Agentmodellen blir ansett som bra, men sårbar.

RVTS Sør skal dette året revidere HK-programmet etter innspill fra evaluering og agenter.

- HandleKraft har lagt grunnlaget for hvordan vi i dag velger å legge opp våre opplæringsprogrammer. Vi søker stadig å bli bedre på å sette kompetanse ut i praksis og for oss er det viktig å både belyse kunnskap, berøre for å kvalifisere mennesker, og bevege slik at vi vokser og de vi skal hjelpe, kan gå mot helhet, understreker Martin Mølsæter. Kompetanse består av verdier, kunnskap og menneskelig kvalifisering. Språk er viktig og vi arbeider for å finne språk som skaper relasjon og forståelse, ikke kategorier og avstand, sier nestleder ved RVTS Sør, Martin Mølsæter.

TILBAKEMELDINGER FRA HANDLEKRAFTAGENTER

Roar Smith HandleKraftAgent, Region Midt–Norge.
Ansatt i Barnevernet siden 1992.

Handlekraft har gitt oss verdier, kunnskap og verktøy for å forstå barns behov. Det har også gitt oss et fellesskap vi kan dele og lære i, og en språkdrakt som har gjort meg mer handlingsrettet.

Det er det første systematiske programmet med etisk tilnærming jeg har vært med på. Begrepsapparatet med toleransevinduet, den tredelte hjernen og smerteuttrykk har vært sentrale helt fra vi begynte for to-tre år siden.

Det å få være en del av fellesskap med samme fokus betyr mye. Vi er budbringere av et budskap, HK-programmet, som blir tatt veldig godt i mot av de som møter barna i førstelinjetjenesten. Det er stort fokus på hvordan jeg som hjelper på best mulig måte kan prøve å forstå følelsene og smerten bak atferden.

- Programmet inneholder mye trening og øvelser, hvordan oppleves dette?
- Vi må trene for å sette kunnskap ut i praksis.
Når vi er ute og holder kurs, møter vi veldig engasjerte kursholdere som strekker seg langt utenfor komfortsonen for å forstå barns behov bedre. I tillegg har vi det veldig morsomt!

- Boosterne, påfyllssamlingene for oss kursholdere, gir også oss anledning til å lære mer og trene mer, utvikle oss til å bli bedre både som kursholdere og som hjelpere.

Det er stort fokus på spisskompetanse og videreutdanning i barnevernet. Her er det viktig å sette barnets behov i sentrum, har HK lært oss. Vi må bygge kompetanse ut fra hva barnet trenger, ikke for at vi skal bli bedre i noe vi synes er interessant for oss selv.

- Hvorfor begynte du å arbeide med dette?
- Jeg ønsker å være en bidragsyter til at barn får det bedre. Det lever en forestilling om at mange i barnevernet ikke får hjelp. Men jeg har mange eksempler på barn som har vært på institusjon og fått et godt liv. Da er målet nådd. Gode liv for barn og unge.

Grete Håkonsdatter, fagkoordinator, jobber på institiusjon med ungdommer
HandleKraftAgent

Jeg tar med meg energien fra HandleKraft i forhold til å ha fått et felles språk. Institusjoner, familiehjem, fosterfamilier og andre samarbeidspartnere bruker smerteuttrykk på det vi tidligere kalte utageringsproblematikk. Det å bruke ordet utagering er blitt en slags minibetegnelse som vi føler har vært et trasig ord som ikke gjør noe bra med ungdommen. Det er lettere å møte og forstå når vi tenker at en ungdom i kaos som raser og knuser eller plutselig er et lite barn som vil sitte på fanget, uttrykker smerte . Det gjør noe fundamentalt annerledes med meg, de jeg kurset og kommunikasjonen med ungdommen å tenke slik. Det er gull verdt.

En ungdom som har bodd lenge hos oss, som var forferdelig skadet og hadde en vond bagasje. Ei vi har brukt mange negative ord for å beskrive, opplevde å bli møtt annerledes – og da ble dagene annerledes.
Etter HK tenkte vi: Hva er det denne jenta forsøker å uttrykke? Vi begynte å møte følelsene hennes med forståelse. ”Jeg skjønner det må gjøre vondt. ”
Hun svarte: WOW, endelig noen som forstår meg.
Det førte til at hun begynte på skolen igjen, fikk gode karakteer - og er milevis fra den jenta som levde i kaos.
Å ikke handle på refleks, men etter refleksjon, har gjort en forskjell for meg.
Jeg føler vi bare er i startgropa på å spre denne tenkningen. Vi vil ut til flere samarbeidspartnere BUP, skoler og helsesøstre.