Relasjoner gjennom lek og samvær

KUPs kjernevirksomhet har helt siden oppstarten i 1991, vært å drive aktivitetsgrupper/støttegrupper for utsatt ungdom. De siste årene har det vært drevet 5 aktivitetsgrupper 8-12 ungdommer + 3-5 ledere i hver gruppe, to jentegrupper og to grupper for unge mødre.. Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) er en ideell organisasjon etablert i 1991 av menighetene i Kristiansand domprosti i samarbeid med Agder krets av Norges KFUK/KFUM. I 2009 startet RVTS Sør og KUP et samarbeid både gjennom jentegrupper for minoritetsjenter som er beskrevet i rapporten; “Jenter som stråler”, og gjennom kompetanseheving i traumebevisst omsorg.
– KUP vil gjennom grupper for unge skape trygghet, bygge relasjoner og gi tilhørighet. Samarbeidet med RVTS Sør de siste 6-7 årene har styrket dette arbeidet og vår faglige forankring, sier Ingunn Lyngset Holme.

Trygghet og relasjonsbygging
Det som særlig har gitt mening og gjenklang i kompetansehevingen fra RVTS Sør, er traumebevisst omsorg sine tre pilarer: trygghet, relasjonsbygging og affektregulering/reguleringsstøtte og hjelp til å takle livet.
– Opplæringen har vært med å gi oss en trygghet i arbeidet. Vi får et kunnskapsgrunnlag som støtter opp om måten vi allerede arbeidet på. Vi har tro på å la barn og unge som av ulike grunner har ekstra utfordringer, komme sammen med gode trygge voksne som er opptatt av å skape trygge relasjoner til ungdommene, som setter ord på følelser og deler livserfaringer. Det er mye aktivitet hos oss. Ungdommene får nye opplevelser som bidrar til nye fortellinger gjennom aktiviteten i gruppene, sier Ingunn.

Verdiforankring
– Vi er opptatt av en solid verdiforankring som vi lever ut i møte med ungdommene.
De voksne lever ut verdiene og sier noe om hvordan vi skal være sammen: Sånn har vi det i vår gruppe. Det skal være rom for ærlighet, det skal være trygt, rom for ulike følelser, vi benevner følelser og snakker om det som er vanskelig.
Ungdommene speiler seg i hverandre og de speiler seg i oss voksne.

Å bygge relasjoner ligger i bunnen for alt vi gjør.

– Hvordan istandsetter dere ansatte og frivillige til å bli gode i menneskemøter?
– De må tørre å være seg selv og vise sårbarhet. Vi engasjerer og ansetter voksne som klarer å skape trygghet rundt seg. De inviteres til å gi av seg selv. De unge vi arbeider med, kjenner vi ut og inn. Noen av dem møter vi en gang i uka over år. Da nytter det ikke å forestille seg. Vi snakker om livet, vi deler liv. I samtaler rundt kjøkkenbordet når vi spør om hvordan den siste uka har vært, når vi er på turer, når vi leker eller gjør aktiviteter sammen, forklarer Ingunn som legger til at det i hver gruppe alltid er en sosialfaglig ansatt og 3-5 frivillige.

Ingunn forteller at de har vært nødt til å være modig og ærlig dersom frivillige eller ansatte ikke klarer å skape trygghet i møte med ungdommene.
– Vi får ikke til å skape relasjoner og tilhørighet om ungdommene ikke er trygge på de voksne som setter tonen og rammene. Derfor har vi latt ungdommene være med å definere. Vi voksne ser når ungdommene blir utrygge. Vi tar det på alvor dersom noen voksne ikke klarer å skape trygghet. Da gir vi dem veiledning. Det har også hendt at vi har måttet si: Kanskje du trenger noen flere erfaringer, kanskje du må jobbe litt mer med deg selv, for å kunne arbeide i forhold til sårbare barn og unge? Sier Ingunn Lyngset Holme.

– Hva hos voksne kan gjøre ungdommene utrygge?
–Om vi ikke skaper trygghet og gir trygge, tydelige rammer. Ironi kan skape utrygghet. Vi må sette ord på hva som skjer, hvordan vi vil være mot hverandre, våge å gripe tak i det når det oppstår utrygghet i rommet. Snakke sammen om hvordan vi føler. Flere ganger stopper vi opp og sier: Hva skjer her nå? Vi må tørre å benevne, ikke la noe ligge eller forsøke å dekke over.

Benevne følelser bak oppførsel
Lyngset Holme gir flere eksempler fra praksis på hvordan opplæringen i traumeforståelse og traumebevisst omsorg har gitt mening og vært til hjelp.
– TBO lærer oss å se følelsen bak oppførsel og uforståelig atferd. Vi møter ungdom med mye i bagasjen. Som kan bli trigget av ulike ting. Da har det vært godt å kunne litt om hvordan vi kan møte det. det. Som en gang da ei jente stivnet helt da telefonen hennes ringte fra ukjent nummer. Hun tok ikke telefonen. Da den ringte en gang til, fikk jeg ta den. Det var bare en som hadde ringt feil, men da pratet vi om hva som hadde skjedd. Hvorfor stivnet du? Ble redd? Vi benevnte og satte ord på følelsene bakenfor som hadde røtter i vonde erfaringer – og sammen kunne vi senke skuldrene, for denne telefonen var ikke farlig. Det var bare en som hadde ringt feil.

Slike situasjoner kommer vi opp i hele tiden: Unge blir redde, de blir trigget. Da stopper vi opp: Hva skjer på innsiden nå? Vi må også tåle at reaksjonene noen ganger er sinne.

Vi må tåle å bli kjeftet huden full, ikke speile dette tilbake, men vise at vi er glad i dem, uansett. Det er profesjonell kjærlighet.

Vi må tåle å bli kjeftet huden full, ikke speile dette tilbake, men vise at vi er glad i dem, uansett. Det er profesjonell kjærlighet, sier Ingunn Lyngset Holme

Bygger relasjoner gjennom lek
– Det er helt avgjørende å kunne leke og le sammen. Det er sånn vi skaper relasjoner. Midt i leken kan samtalene komme. Men vi har mye latter og mye gøy sammen. Vi er avhengige av voksne som vil leke, som ikke har latt latteren stilne. Det er en kraft i lekenheten som vi i høst har vært særlig bevisst på å slippe til, sier Ingunn.

Ingunn forteller litt om de ulike gruppene. Målet som alltid er å bygge identitet, relasjon og gi tilhørighet.
– I jentegruppene, der vi startet samarbeidet med RVTS Sør, har målgruppen vært jenter som vokser opp med flere kulturer. Hvordan finne seg selv i mangfoldet og hvordan bli trygge i seg selv og på andre. Hvordan bygge relasjoner?
Mange leter etter begreper på morsmålet som kan beskrive følelser og relasjonsopplevelser. De sliter med å dele det de opplever med sine foreldre hjemme. Da kan vi lete sammen og forsøke å finne måter å dele på.

Vi erfarer at jentene bruker lang tid på å bli trygge. Men vi gir dem tid. Vi snakker om skam, om sladder og rykter og hva det gjør med oss – men også om det gode. Samtalen kommer naturlig, mens vi leker eller gjør gøye ting sammen.
Tilbakemeldingene fra jentene er at de blir kjent med seg selv og hverandre på en ny måte. Noen av dem kjente hverandre fra før, men de hadde ikke snakket om ting som betydde noe for dem. Det styrker dem også å få vanlige opplevelser som å dra på tur i skogen og brenne bål, dra på hytteturer. De har plutselig flere opplevelser å fortelle om når de kommer tilbake på skolen, sier Ingunn Lyngset Holme

Utenforskap

– Kartlegginger i Ungdata-undersøkelsen forteller noe om hvordan det er å være ung i dag, hva unge trenger og hva de blir syke av. Hva tenker du rundt dette?
– Vi leser ungdataundersøkelsen med stor interesse. Den viser blant annet at unge sliter mer og mer psykisk. Mange er ensomme, de har ikke nære venner. Mange sitter hjemme alene og føler seg utenfor. Utenforskap er en stor utfordring – når unge ikke opplever at de hører til i en gruppe. I tillegg til å ha aktivitetsgrupper startet egen guttegruppe – motvirker utenforskapet som vi ser i samfunnet – skape de trygge arenaene – bygge relasjoner andre som føler på det samme.
Det er en relasjonsfattig generasjon og vi ønsker å være med å tilby nettopp noe av det unge trenger, relasjon. Gjennom møte med trygge voksne som våger å leke, by på seg selv, benevne det vanskelige, tåle det og fortsette å vise kjærlighet, sier Ingunn Lyngset Holme.

God praksis
– Samarbeidet om jentegrupper med Kup har vært veldig inspirerende for oss i RVTS Sør, sier Torunn Fladstad, seniorrådgiver ved RVTS Sør og initiativtaker til dette samarbeidet. Utgangspunktet var forebyggende tiltak mot tvangsekteskap og æresrelaterte utfordringer, som samtidig bidro til kompetanseheving og tettere samarbeid mellom ulike etater og fagmiljøer. Dette arbeidet ønsket vi å løfte frem som god praksis gjennom formidling i rapporten; ”Jenter som stråler”. Vi ønsket at de gode erfaringene vi satt på skulle bli bedre kjent og til inspirasjon for andre, fremhever Fladstad, og forteller videre at dette samarbeidet rundt jentegrupper er løftet frem som et viktig bidrag også for å forebygge ekstremisme, blant annet på bakgrunn av gruppenes arbeid med meningsmangfold, respekt for forskjellighet og problematisering av ensidig virkelighetsforståelse, ”tunnelsyn”. Ut fra disse erfaringene, utvidet RVTS Sør og Kup samarbeidet høsten 2015, til også å omfatte en aktivitetsgruppe for gutter. Både kommunen og forskere fra Arkivet og Agderforskning, deltar i det videre samarbeidet – til inspirasjon og kompetanseheving for oss alle, sier Torunn Fladstad.

Her kan du se to intervjuer med Ingunn Lyngset Holme: