Hopp til hovedinnhold

Rusfeltet og Traumefeltet møtes

– Vi har aldri behandlet rusen bare som rus, den er alltid et uttrykk for noe annet. Her møtes rusfeltet og traumefeltet: Vi vil se bakenfor atferd og symptomer, forstå smerteuttrykket, sier den erfarne rusbehandleren Anne Birgit Nordgaard, enhetsleder ved Borgestadklinikken Blå Kors, avdeling Loland.

Anne Birgit Nordgaard, Frode Dunsæd og Pål Solhaug
Anne Birgit Nordgaard, Frode Dunsæd og Pål Solhaug
Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
RVTS Sør
20.06.2016, kl. 13:13


Seksjonsleder Frode Dunsæd følger opp:
– Vi ønsker å bli den ledende traumebevisste rusbehandlingsinstitusjonen her i landet.
Verdier er grunnmuren alt arbeidet vårt bygger på. Å vise respekt og bygge tillit i møtene med dem som kommer til behandling, er det første nødvendige skrittet i rusbehandlingen. Om ikke de som trenger hjelp, blir trygge og får tillit til oss, kommer vi ingen vei i behandlingen. Betydningen av å bygge gode relasjoner er derfor en av fellesnevnerne mellom våre to fagfelt. I samarbeidet med RVTS Sør kan vi derfor gjensidig dele erfaringer som øker kvaliteten på arbeidet.


VerdiKickOff
Lederne ved Loland planlegger nå en kick off til høsten med alle ansatte med fokus på verdier, hvordan de kan settes ut i livet i VÆREkompetanse og GJØREkompetanse. De vil arbeide med hvordan hver ansatt kan bli en god menneskemøter, noe som er en helt sentral del av samarbeidsprosjektet. Hvordan de kan skape trygghet og bygge relasjoner til hver av dem som kommer til behandling ved institusjonen.
Blå Kors sin visjon er: Med hjertekunnskap og kraft skaper blå kors muligheter for mestring og mening. De to lederne tror dette kan være et godt sted å ta utgangspunkt for videre arbeid med visjon og verdier som skal bli virkelige i menneskemøter.


Verdibevissthet, lederskap og medarbeiderskap
RVTS Sør har ansvar for et toårig kompetansehevingsprogram med ansatte ved Loland. Fagmiljøene utvikler programmet i samspill. Også innspill fra ansatte og brukere bidrar til å sikre kvaliteten på programmet – som inneholder alt fra verdibevissthet, lederskap, medarbeiderskap, traumeforståelse, avhengighetsforståelse og traumebevisst praksis. Relevant forskning fra nevrobiologien, hjerneforskningen er også med, godt sammenvevd med de andre perspektivene.

– Vi har ennå et drøyt år igjen i kompetansehevingsprogrammet, men har allerede nå hatt stort utbytte av undervisning om å løfte verdier ut i praksis som grunnmur for arbeidet. Det å heie på forskjellighet, ha respekt for at hvert menneske trenger å bli møtt på sin måte, gir gjenklang hos oss. Vi kan ikke ha én metode og forvente at den hjelper alle. Vi må møte hvert menneske der det er og finne måter å arbeide på som kan hjelpe den personen, understreker seksjonsleder Dunsæd.


Hjerneforskning og Traumeforståelse
De to lederne filosoferer litt over hvorfor traumefeltets teori og praksis nå møter rusfeltet på en måte som oppleves som gjensidig berikende: – Rusfeltet slet litt da de evidensbaserte metodene tok over mye av behandlingen. For en del av oss var det litt i strid med menneskesynet å tenke at en metode kunne passe alle. Det kunne også bli krevende å kun tenke kognitiv terapi når mennesker var fylt av følelser som hindret dem å få kontakt med logikken. Derfor har mange rusbehandlere alltid hatt fokus på at rusen er et uttrykk for noe, og at vi må møte mennesker forskjellig for å finne inn til de følelsene og hendelser som bidrar til å fastholde rusavhengigheten. Det fine og nye nå er at nyere hjerneforskning viser det vi alltid har trodd: Vi må møte følelsene bak atferden. En stressaktivert hjerne/person, trenger trygghet og hjelp til å takle de overveldende følelsene før de kan arbeide kognitivt. Men hjerneforskningen bringer også håp til rusbehandlingen: Hjernen formes av bruken, det er mulig å bryte mønstre, lære om hva som trigger og gå fra automatiske reaksjoner til reflekterte reaksjoner.

Det vi før kalte symptom, kan sammenlignes med det som traumefeltet kaller Smerte Uttrykk. Det handler om at ytre atferd kan være uttrykk for indre smerte eller uro. I behandling og møter med mennesker som skal inn i endringsprosesser i livet sitt, blir det da helt vesentlig å finne inn til følelsene og skape trygghet.
– Kunnskap om utviklingstraumer / komplekse traumer og den tredelte hjernen, triggere, autopiloten (den ikke-reflekterte tenkningen og oppførselen), aktiveringsreaksjoner og toleransevinduet – er ord som gir mening i vårt arbeid, sier de to lederne.

Den ledende traumebevisste rusbehandlingsinstitusjonen i landet
Loland Behandlingssenter har bestemt seg. De ønsker å gi den beste traumebevisste rusbehandlingen her i landet. Når rusfeltet inviterer inn traumefeltet, er det ikke fordi alle som ruser seg er traumatiserte, men fordi det kan være en god hjelp å prøve å forstå mennesker i lys av hva de har opplevd.

– Vi kan også hente mye fra måten traumefeltet setter nevrobiologi ut i praksis på. Vi styrker nå dette fokuset i møte med pasientene: Vi vil forstå deg i lys av hva du har opplevd. Vi har også god nytte av språket som er utviklet i traumefeltet. SmerteUttrykk tar høyde for at ytre symptomer, atferd eller måter å regulere på, kan være uttrykk for en indre smerte. Stressaktivering og den tredelte hjernen – med kunnskap om hva som skjer i hjernen når sansehjernen blir aktivert, føle-hjernen styrer, og tenkehjernen er koblet fra, gir også mening i rusbehandlingen. for å gi pasientene større forståelse av seg selv og hva som skjer og hva man kan arbeide med. Bevisstheten omkring at lite hensiktsmessige automatiske tanker og oppførsel (autopilot) har startet som mestringsmekanismer for å håndtere indre smerte bidrar også til større forståelse. Å trene på å gå fra refleks til refleksjon, er viktig. Når RTVS Sør også i stor grad vektlegger at mennesket, hjelperen, er verktøyet, er vi på bølgelengde, understreker Nordgaard.

– Det kan være krevende å skulle møte hvert menneske ut fra sine behov. Men det finnes ingen metode som passer for alle, vi må ha mange ulike metoder å velge mellom. Men det som er felles for start på all behandling – er gode menneskemøter som bygger tillit. Og at vi bygger på felles verdier, understreker Frode Dunsæd og Anne Birgit Nordgaard.
Mennesker som kommer hit har mange erfaringer om at de ikke kan stole på folk, det kan ta tid å bygge tillit. Og det er først når tillit er bygget at endringsprosesser kan starte.


Hva er god behandling?
De to miljøene vil i opplæringen sammen våge å stille de helt sentrale spørsmålene og nærme oss dem med den forskning og den praksiserfaring som gi nye og kanskje ennå bedre svar. Hva er god behandling? Hva handler det om?
Hva er behandling? De deler noen erfaringer:
Det handler mye om å bli kjent med seg selv, hva som driver en. Bli kjent med hva som er trygt å bygge livet på. Hvordan ta nye valg? Hvordan handle annerledes?
Kunnskap må ut i hverdagsliv. Det nytter ikke å bare sitte i et terapirom, vi vil gjøre hverdagen til en treningsarena. Vi vil bygge bro med språk og væremåte ut til det vanlige livet. Hvordan kan jeg leve uten å ruse meg, hvordan kan jeg møte følelser, tenke og handle alternativt? For mange gir det mening å lære om den tredelte hjernen, lære om hva som skjer når de blir trigget, redde, hvordan de kan bli bevisst, roe seg ned, klare å ta andre valg enn rus.

Lederne verdsetter at RVTS Sør i sin opplæring fokuserer på at språk er viktig, språk som rommer og normaliserer, ikke stigmatiserer. Humør er viktig for å klare å feile og kunne gå videre uten å forsterke skammen. Lekenheten er viktig, kreativitet og ressursfokus blir veier til å bli en helere person.


Kunstprosjekt er også behandling
Anne Birgit Nordgaard forteller at de for tiden holder på med et kunstprosjekt med kunstneren Trond Hugo Hermansen som flere pasienter har hatt stor nytte og glede av. To timer hver uke kommer Hermansen.
– Det er blitt behandling, ikke bare en aktivitet. De som er med, får kontakt med både talent og egne følelser. Det har vært revolusjonerende. Vi er blitt ekstra oppmerksomme på at god behandling ikke er det samme som lik behandling. Hvert menneske må møtes ut fra sine behov. Det vil si at det kan være mange veier inn til fortellingene, mange måter å finne veier til et godt liv på. Aktivitetene og kunstverkstedene vi har her, er derfor ikke bare aktiviteter, men måter å bearbeide og forstå seg selv og livet på. Det er en del av terapien, understreker Anne Birgit Nordgaard.


Hvordan vi formidler, er viktig
De to lederne reflekterer mye over hvordan de på klokest og best mulig måte formidler traumeforståelsen slik at den gir mening både for pasienter og deres familier.

– Idet vi anerkjenner traumeperspektivet, at opplevelser i tidlig barndom kan ha vært med å påvirke hvordan hjernen og livet fungerer i dag, kan vi fort havne i en situasjon der vi ilegger foreldre et stort ansvar. MÅTEN vi presenterer traumeforståelsen på, blir derfor viktig. For om vi klarer å også nå ut til foreldre og foresatte og familie med traumeforståelsen, kan det også være med å gi dem økt innsikt i hvorfor de handler som de gjør. I arbeid med fosterbarn og fosterforeldre, er det gjort erfaringer med at traumeforståelsen også gir fosterforeldrene en ny forståelse av seg selv. Og det har vært konstruktivt og fint, understreker Nordgaard som også har arbeidet med veiledning av fosterforeldre.

Vi må lande noen rammeverk det kommende halvåret. Pasientens opplevde trygghet er det grunnleggende, i tillegg må vi ha verdier å leve etter og noen normer, kjøreregler på huset. De fleste av normene skapes kun for å ivareta tryggheten. Som for eks: vi kan ikke ha rus på huset – det skaper utrygghet.


Samarbeidsprosjekt
Pål Solhaug fra RVTS Sør som er prosjektleder for samarbeidet, og som selv har mangeårig erfaring fra rusfeltet, synes det er sjelsettende at disse to fagfeltene nå møtes.
– Det er så spennende å møtes og gjensidig berike hverandre. Vi har erfaringer som kan være med å bidra til ny praksis, og rusfeltet har erfaringer som bidrar til å styrke vår kompetanse. Et eksempel er at den nevrobiologiske forskningen og forståelsen i rusfeltet har vært mye rettet mot hvordan rusen virker på hjernen. I traumefeltet har man vært opptatt av hvordan, vold, overgrep, neglekt og andre store påkjenninger eller mangler på stimuli har påvirket hjernen. Her kan vi altså lære av hverandre; hvordan så hjernen ut før rusen kom inn? Har dette hatt betydning for avhengighetsutviklingen? Her har traumefeltet noe å tilføre store deler av rusbehandlingsfeltet, samtidig som traumefeltet har mye å lære av rusfeltet i forhold til hvordan rusen former og endrer hjernen. Avdeling Lolands og RVTS Sørs fokus på å finne smerten bak ytre atferd eller symptomer, sammenfaller, sier Solhaug. Som også legger til at det oppstår spennende fagdialoger når man i spesialiseringen av rusfeltet har vært skeptiske til å bruke ordet omsorg i forbindelse med behandling. I samtalene her, ser vi at det er mange innen rusfeltet som ikke ser noen motsetning, snarere at omsorgen er grunnpilaren i god behandling. Vi leter derfor etter språk og de ordene som mennesker best får plass til hele livene sine i, sier han.
– Rus er en av mange måter å dempe indre smerte på. Skal et menneske slutte å ruse seg, må vi prøve å forstå den indre smerten som la grunnlaget for avhengigheten. Her kan rusfeltet og traumefeltet møtes. Det hjelper ikke å jobbe med tenkehjernen når skjevutviklingen sitter i føle eller sansehjernen. Først må vi gjøre mennesker trygge og hjelpe dem til å få kontakt med følelsene sine, deretter kan vi snakke sammen om hva som er lurt å gjøre, og kanskje kommer da kognitive teknikker i andre rekke sier seniorrådgiver på RVTS Sør Pål Solhaug.


Tenker helhetlig
De to lederne ønsker å rigge hele institusjonen på felles verdier som gir mening for alle ansatte og som alle ansatte skal leve ut i VÆREkompetanse og GJØREkompetanse.
– Vi vil forene personalgruppen til en helhetlig verditenkning som gjør oss tryggere til å være åpne for forskjeller. Respekt er en av grunnverdiene vi bygger på, sier Nordgaard. – Vi skal se, og se en gang til. ”Bli den du er skapt til å være”, kan nesten være et motto. God behandling er tuftet på god omsorg, det er ikke noen motsetning mellom god behandling og omsorg. Denne dialogen er spennende å ta i rusfeltet.

Både RVTS Sør og lederne på Loland er også opptatt av å bygge bro ut i livet der hvert enkelt menneske skal leve livet sine når oppholdet på Loland er over. Informasjon til foreldre, forbindelser til mennesker og aktiviteter som kan gi tilhørighet, er derfor viktig. Det blir også en del av samarbeidet å se hvordan pårørende kan få del av traumeforståelsen på en måte som kan gi mening.
– Kanskje vi til og med kan gi foreldre og pårørende noe av den samme undervisningen og forståelsen som vi gir ansatte og dem som får behandling? De tre er enige om at det er en god ide.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar