RVTS Sør

– Vi må TRYGGE, ikke bare sikre

– Det er ikke nok å sikre, vi må trygge mennesker som har så stor indre smerte at de skader seg selv, sier Tormod Stangeland, spesialist i barne- og ungdomspsykologi, Akershus Universitetssykehus og Ingeborg Lunde, spesialrådgiver RVTS Øst.
– For noen er det godt å bli stoppet, men unge med selvskading og suiciadalitet som smerteuttrykk, trenger forståelse, ikke først og fremst sikring, sier Tormod Stangeland og Ingeborg Lunde.

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 05.10.2016 13:04

De to psykogene hadde en av parallellsesjonene på Septemberkonferansen. Her snakket de om suicidalitet og selvskading som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling.

De to erfarne psykologene er klare i sine meldinger:
– Noen ganger kan for stort fokus på sikring gjøre barn og unge som skader seg, mer utrygge.

 
Tormod Stangeland: – Det er fare for at hjelpernes frykt for selvmordsrisiko overskygger hjelpebehovet til en stor gruppe ungdommer i psykisk helsevern. Den fysiske sikkerheten blir fort viktig for voksne og også for dem som skal vurdere faresituasjon for barn og unge som skader seg eller forsøker å ta livet sitt. Vi har ofte fokus på kontroll og begrensing. Det kan føre til at redde foreldre leter etter kniver på rommet til barnet sitt på nettene. Mens barna hadde trengt trygge voksne som kunne trygget dem på andre måter.

Ingeborg Lunde: – Noen ganger blir foreldre eller behandlere så sikringsfokusert og redde at de tenker at barnet/ungdommen må legges inn inntil suicidaliteten «går over». Innleggelse kan være riktig i noen tilfeller, men gjør mange ganger ungdommene mer utrygge. Noen ganger ser vi f. eks at ungdom skader seg selv enda mer alvorlig inne i avdeling. Unge blir satt overfor voksne de ikke kjenner for å fortelle om private ofte skamfulle erfaringer. Det er ikke særlig trygt. Ofte I situasjoner der de I utgangspunktet ikke er trygge I det hele tatt.

 
Trygge og behandle problemer

De to spesialistene har et bevisst fokus på å trygge, ikke bare på å sikre. De vil også gjennom ny begrepsbruk fremme forståelse for det som ligger bak atferden når unge skader seg eller forsøker å ta livet sitt.

 
– Vi liker å kalle kronisk suicidalitet for mestringssuicidalitet. Mennesker forsøker å regulere indre smerte og uhåndterlige følelser ved å skade seg selv. Det ligger en sterk mestring i den atferden for dem som holder på med det. De forsøker å bevare en slags verdighet, en slags kontroll over livet sitt. Selv om vi kan se at det er en dårlig mestringsstrategi, vil det ofte ikke fungere å bare hindre dem i å skade seg ved ulike sikringstiltak. Vi må forstå hva som ligger bak og lære dem å bruke andre og bedre strategier I møte med vonde følelser, understreker de.

 
– Det er fort å bare tenke sikkerhet I møte med unge og selvmordsatferd, men vi understreker at det er viktig å trygge ungdommene. For pasienter med akutt suicidalitet kan sikkerhetstiltak være riktig og nødvendig. Men blir frykten for selvmordsfare dominerende i behandlingen der problematikken er langvarig og vedvarende, kan den avspore det terapeutiske arbeidet. Sikkerhetstiltak kan gjøre det vanskelig å behandle problemene til ungdommer med vedvarende emosjonelle vansker. Vi har hørt ansatte fortelle at de sikrer for de er redd at “noe skal gå galt” på deres vakt, sier Lunde og Stangeland.

Selvskading og selvmordsatferd handler om overlevelse, ikke oppmerksomhet eller manipulering. Det kan være et forsøk på å regulere sterke følelser som sinne, tristhet eller tomhet, holde påtrengende minner borte, gi en følelse av kontroll- motvirke følelse av hjelpeløshet, se om noen bryr seg, straffe andre eller seg selv, kommunisere det man ikke har ord for eller oppnå̊ omsorg, forståelse.


Terapeutens behov?

Stangeland: – Jeg foreslår to begrepspar som kan være nyttige for å forstå nyansene som kan hjelpe oss til å velge egnede akuttintervensjoner: sikkerhet – trygghet, og håndtering av atferd – behandling av problemer. Begrepene brukes til å synliggjøre dilemmaer i ambulant akuttbehandling som alternativ til hospitalisering av ungdommer. Når det er usikkert om pasienten vil klare seg uten hjelp, bør terapeuten granske sine egne emosjonelle reaksjoner og kjenne til sitt personlige bidrag til vurderingen av å ta over ansvaret for sikkerheten.

 
Stangeland og Lunde understreker: – I terapi med selvmordsnære ungdommer er det lett å forveksle pasientens og terapeutens behov. Det hjelper ikke pasienter med mestringssuicidalitet at andre tar kontrollen; det hjelper at de selv lærer å takle sine kriser uten suicidalatferd. For å få dette til, må voksne trygge ungdommen og bidra til at de selv kan regulere seg på måter som ikke skader dem.

Det er liten tradisjon for å tenke på om det er våre behov som dekkes, eller ungdommens. Handler jeg ut fra egen frykt eller barnets/ungdommens beste? Det kan være fort å dekke egne behov ved å gjemme seg bak vurderinger av selvmordsrisiko framfor å forsøke å finne smerten bak atferden til ungdommene. Hva gjør så vondt at de skader seg og ønsker å dø?

 
Normalisere og anerkjenne følelser

– Hvordan trygger vi barn/unge som er selvmordstruet?
– Ved å normalisere og anerkjenne ungdommens følelser, validere opplevelser, oppsøke og vise interesse for hvordan ungdommen har det, like og respektere ungdommen, se henne som en person med verdighet og ved å tematisere tabubelagte felter i familiedynamikken.

Vi terapeuter må først lære oss å takle egen frykt I møte med mestringssuicidalitet. Det er vår jobb å trygge barnet/ungdommen. Unge vi har jobbet med uttaler ønske om at noen skal høre på dem, hvordan de har det, hva de tenker, føler, hva som gjør vondt. De ønsker også å bli verdsatt og få vite at de har en plass I verden. Unge ønsker voksne skal forstå, ikke reagere med å selv bli overveldet og legge dem inn, sier Tormod Stangeland og Ingeborg Lunde.

 
Tilstedeværelse

De legger til at hele væremåten til voksne som møter unge som skader seg, er viktig. Det nonverbale snakker ofte høyere enn ordene.

– Vi må være til stede og tåle å høre det som kommer, sier psykologene. – Vi terapeuter må tåle dette smerteuttrykket, titte inn i oss selv, regulere oss selv. Da kan vi også trygge og regulere den andre, understreker de.

– For noen er det godt å bli stoppet, men unge med selvskading og suiciadalitet som smerteuttrykk, trenger forståelse, ikke først og fremst utredning av risiko, sier Tormod Stangeland.

 

Les også

https://psykologisk.no/sp/2016/02/e3/

Se deres PP på konferansen
http://septemberkonferansen.no/wp-content/uploads/2016/09/Suicidalitet-og-selvskading-som-mestring-hos-relasjonsskadd-ungdom.-Når-sikreste-behandling-ikke-er-beste-behandling_Lunde_Stangeland.pdf

 

 


Våre nyheter