– Kompetansehevingen i programmet AvHoldt fra RVTS Sør har fått oss til å bli mer bevisst på verdien av de gode menneskemøtene. Det kan vi ikke få til om vi ikke arbeider med oss selv og organisasjonen vår, sier psykolog Monica Kvarv og Levente Blanár, psykiater og spesialist i rus og avhengighet, begge ansatte i Blå Kors, Borgestadklinikken, avdeling Loland.
De to terapeutene deltar i RVTS Sørs program AvHoldt. Her møtes traumeforståelsen og rusfeltet for samhandling og utforsking på hvordan en kan sette traumebevisst omsorg ut i gode menneskemøter.
– Om vi blir trygge i oss selv, trygge på kollegaer, er det lettere å gi pasientene trygghet og traumebevisst omsorg i relasjonen. Vi kan ikke gi andre noe vi ikke har selv. RVTS klarer å presentere kunnskap på en måte som gjør det lett for oss å trene på dette i praksis. Lederne er invitert med for å bane vei. Teamene har satt av egen tid til veiledning på denne forståelsen. Vi vil implementere TraumeBevisst omsorg, sier de to superbrukerne – som har litt ekstra ansvar og får litt ekstra opplæring for å bidra til at kompetansen setter seg. Både traumefeltet og rusfeltet er opptatt av å bygge relasjoner.
– Rus og traumer er ikke alltid lett å forholde seg til, men vi opplever at vi lærer av hverandres fagblikk og tradisjoner. Vi må møte mennesker forskjellig for å finne inn til de følelsene og hendelser som bidrar til å fastholde rusavhengigheten. Det fine og nye nå er at nyere hjerneforskning underbygger det vi alltid har trodd: Vi må møte følelsene bak atferden. Vi må trygge, bygge relasjoner, men også sette livsfremmende grenser. Noen tenker at traumebevisst omsorg bare er å vise forståelse uten grenser, sånn er det ikke. Det handler om måten vi setter grenser på og hva vi hegner om. Det er viktig at det blir grenser som bygger trygghet, relasjon og vekst, sier de to superbrukerne.
Om kompetansehevingsprogrammet
Levente: – Programmet er fint bygd opp. I den første delen har vi fokus på verdier og kulturen i organisasjonen vår. En forutsetning for å hjelpe dem vi skal hjelpe, er å ha ansatte som kjenner arbeidsglede, som er motiverte og glade i jobben sin. Det er et flott poeng at ALLE inviteres med. Alt fra psykiateren til vaktmester og kjøkkenpersonale.
RVTS Sør er klare på hvorfor arbeidsklima og vår væremåte er så viktig, det er for å skape et godt jordsmonn for å kunne gi traumebevisst omsorg. Om vi ikke har et godt arbeidsmiljø, klarer vi ikke å gi god behandling. Det er logisk, men ikke alltid bevissthet nok rundt dette, sier Levente Blanár.
Monica Kvarv fortsetter: Om ikke denne type kompetanseheving er godt forankret i ledelsen, klarer vi ikke å omsette det til endring over tid. Det er noe av det jeg opplever skjer i dette programmet – det er lederforankret. Dessuten samsvarer traumeforståelsen godt med mine verdier og hvordan jeg har tro på å møte mennesker for at de skal få hjelp.
Kvarv ser også hvordan forståelsen er i ferd med å sette seg og leves ut i menneskemøter.
– Traumebevisst omsorg legger vekt på å tenke. Du ER ikke vanskelig, men du HAR det vanskelig. Mer om å prøve å forstå enn å beskrive. Hun mener også forståelsen inviterer til å tenke litt utenfor boksen på hva som er til hjelp for hvert enkelt individ. Det er ingen metode som må leves ut helt likt i møte med alle, men mer en tilnærming. Som strekker seg mot å forstå, å bygge relasjon, å skape trygghet.
Hun erfarer også hvordan fokus på verdier og menneskesyn, gjør noe med hvordan vi terapeuter blir bevisst på pasientenes eget syn på seg selv, sine fortellinger og sitt bilde av seg selv. Mange av dem har arvet mye skam og skyld som de som barn har tatt på seg. Denne forståelsen gir noen forklaringsmodeller som kan hjelpe dem til å forstå. Se bakenfor. Se sammenhenger.
Blanár: - Hele denne forståelsen. Språket, begrepene, treffer meg og mye av det jeg verdsatte i min utdanning. Hvordan vi snakker, er med å påvirke hvordan vi føler og tenker. Språket preger hvordan vi er og hvordan vi kan få andre til å føle seg. Vi må være bevisste på å ikke stigmatisere. Hvordan jeg ER betyr noe. Jeg har alltid vært opptatt av å skape tillit. Den er helt nødvendig for å få til endring. TBO vektlegger det. Samtidig er det sårbart. Det kan ta år å bygge tilliten og sekunder å bryte den ned. Men vi setter lys på en større del av pasientene i denne forståelsen. Mange av dem er vant til fokus på rus, det som ikke fungerer. Her inviteres de også til å få en ny forståelse av seg selv og sin egen fortelling gjennom anerkjennelse av sine følelser og tanker. De er mer enn sin atferd.
Kvarv: – Modellene gir stor mening for pasienten. Det blir formidlet i et språk de kan forstå. De snakker om triggere. I å få sine følelser og historier anerkjent, kan det ligge en kime til håp. Pasientene og deres fortellinger blir mer forståelig for dem selv. Det går an å heles, gå videre, livet kan bli bedre. Det er ikke for sent å gi påfyll av det de har savnet. Hjernen formes hele livet. Og nye fortellinger kan skrives.
Begge verdsetter at programmet går over tid.
– En kan ikke lese seg til kompetanseheving i traumebevisst omsorg. Vi må trene. Prøve ut i praksis sammen med pasienter og kollegaer. Det er sånn vi lærer. Det får vi tid til nå. Vi er også blitt mer bevisst ved nyansettelser – at de må være villige til å jobbe ut fra de verdiene og den tilnærmingen vi har.
– Hvordan merkes det at Loland arbeider med å bli en traumebevisst avdeling?
– Det er stor bevissthet rundt begrepene, samtidig er mye av innholdet kjent og velkomment. Men det er godt å få en felles forståelse og kunne trene på de samme tingene. Vi underviser også pasientene om denne forståelsen, det er særlig smerteuttrykk og den tredeltehjernen-metaforen som gir mening, sier Monica Kvarv og Levente Blanár.
Les mer om programmet AvHoldt her: http://traumebevisst.no/program/avholdt
