Kunsten å relasjonsbygge. Hvordan bygger vi den livgivende relasjonen som alle snakker om at er så viktig?
Eva Dønnestad
Spaltist
14.12.2014, kl. 12:36
Mange snakker om relasjonsbygging. Men det er stor forskjell på å bygge relasjoner for å få mennesker til å produsere mer og bedre, og det å bygge relasjoner for å lege sår, vokse som mennesker og få påfyll av det vi trenger for å takle livet.
Psykoterapiforskning viser at relasjonen er viktigere enn metoden for at et menneske som sliter skal få det bedre. Nyere hjerneforskning viser at mennesker er skapt til å være sosiale, at relasjonen kan lege skader og traumer. At vi trenger menneskemøter som henter fram det gode vi har av ressurser, det som gjør at vi har overlevd og taklet livet til nå.
Mange ulike fagdisipliner forteller oss det samme. Vi blir til i møte med den andre – og vi utvikler oss bedre i samhandling med andre. Vi takler motstand lettere når vi ikke står alene. Relasjonen kan bli en livsforsterker som har en verdi i seg selv fordi den gir oss det vi trenger når vi sliter.
Men hvordan bygger vi denne livgivende relasjonen? Hvordan begynner vi? Hvordan finner man veien inn til et annet menneske? Hvordan blir vi hos den andre gjennom gode og vonde tider? Når kan en relasjon gå over til å bli energitappende og stjele liv og gleder? Dette kan vi undre oss sammen over.
Å være åpen for den andre
Taxisjåføren ville snakke. Han likte å samle sammen mennesker som tenkte ulikt om ting, sa han. Han ønsket å bygge relasjoner til ulike mennesker, mennesker som mente og trodde annerledes enn han selv. Men det ble ikke så lett som han trodde.
En kveld hadde han samlet mennesker med svært ulike liv. Det var buddhister, muslimer, kristne, Jehovas Vitner, Mormonere, humanetikere med flere, fortalte han. En kamerat av han som også er muslim, hadde spurt hver og en av de fremmøtte: ”Er du fornøyd med livet ditt?” Samtlige svarte ja. Deretter spurte han. ”Savner du noe i livet ditt?” Alle svarte nei. Egentlig ikke.
”Da kan vi alle bare gå hver til vårt igjen,” hadde han sagt. ”Når ingen vil ta i mot, er det ingen vits i å gi.”
Noen ganger er kanskje savnet eller nysgjerrigheten en døråpner til den andre.
Å bety noe for noen
Psykologen og jenta på 17 år hadde møttes flere ganger uten å nå fram til hverandre. Den fjerde gangen ringte jenta ti minutter etter timen skulle ha begynt. Hun hadde glemt timen.
- Skal jeg komme å hente deg? Spurte psykologen.
- Hente meg, jammen det tar jo hele timen? Undret jenta.
- Jeg kommer, vi snakker i bilen, svarte psykologen.
Den bilturen forandret alt. Psykologen viste at hun ønsket å bety noe for jenta. Det åpnet veien til en relasjon.
Den neste timen satt jenta og ventet ti minutter før timen begynte.
Noen ganger er det å bety noe for et annet menneske, ikke et dumt sted å begynne for å bygge en relasjon.
Når skallene knuses
De to kollegaene hadde villet misforstå hverandre flere ganger. Den ene beskyldte den andre for å være en brautende ung broiler som tok seg til rette. Mens ”broileren” synes han andre var en veik ”sutrepave”. Slik irriterte de seg på hverandre. Helt til broileren knakk sammen midt i en diskusjon og begynte å skjelve. ”Sutrepaven” ble vitne til et angstanfall. ”Broileren” sank ned på gulvet, ”sutrepaven” måtte sitte ved siden av ham til kroppen roet seg. Få ord ble sagt. Men ingenting var det samme etter dette.
Noen ganger begynner en gryende relasjon å vokse fram når skallene knuses. Noen ganger er bristen veien inn til hverandre.
Å dele gleder
- Jeg turte å gjøre det, sa hun smilende.
- Å, så modig, sa han
- Jeg er så glad at jeg snart sprekker. Jeg holdt foredraget og overlevde. Jeg tror til og med de hørte på noe av det jeg sa, sa hun.
- Nå skal vi feire, jeg spanderer kaffe og bløtkake, sa han. Og hun kjente gleden vokse.
Hvor ofte har ikke et menneske kommet inn i et rom fylt av glede, uten å bli møtt på gleden? Jeg har sett mennesker i stor glede, bli oversett. Gleden synker sammen og forsvinner. Enkelte ganger har jeg også hørt at glade folk jekkes ned ved at noen minner dem på hva de ikke er, og ikke har fått til. Det er ikke bare gledesdrepende, men også relasjonsnedbrytende.
Fire av mange relasjonsbyggesteiner kan være:
Tid
Vi må faktisk sette av noen minutter eller timer for å foreta den heller krevende bevegelsen det kan være å løfte blikket fra egen navle opp til andre.
Noen ganger er mennesker forhindret fra å se hverandre, men tiden de setter av til å tenke på hverandre, kan bevare relasjonen på ett vis. Det finnes relasjoner som har overlevd lenge på brev, meldinger, og gode tanker. Men aller helst vil vi finne hverandres øyne eller hender.
Tillit
Tillit er broen vi kan gå over når veiene synes å forsvinne under oss. Uten tillit, ingen relasjon. Tillit er ett av de få ordene som leses likt begge veier. Det kan illustrere den viktigste pilaren i ordet – nemlig gjensidighet. Tillit er et palindrom. Tillit er en gjensidighet, en toveis sak, det er noe palindromsk over det, om du vil.
En gang er det du som setter egne behov til side for den andres. En annen gang er det omvendt. Men tillit kjenner ikke til selvutslettelse. Tillit favner om egen integritet samtidig som den nærmer seg den andres.
Tabbekvote
Det er ingen veier mellom menneskene som er så strake og brede at vi klarer å komme fram til hverandre uten å falle, bli slitne eller rase ut i en eller annen grøft. Skal vi bygge relasjoner, er tabbekvotene viktig. Hvordan man blir møtt når man feiler, er avgjørende for hvordan relasjonen utvikler seg. Å si det som det er, er befriende når mottakeren ikke stigmatiserer eller dømmer ut fra det alene.
Relasjon bygges gjennom å dele sorger og tåle den andres sårbarheter.
Takknemlighet
Jeg liker å tenke at vi noen ganger har valget mellom sutring og takknemlighet. Å klare å vise takknemlighet for den andres seire i sitt liv, selv når dine egne uteblir, det styrker relasjonen. Takknemlighet over hvem den andre er, kan overskygge en rekke mangler.
Å vende blikket mot takknemligheten sammen, har noen ganger den effekten at en del frustrasjoner blir mindre. Takknemlighet over å møte hverandre, lære av den andres liv, få del i den andres ressurser, kan også være med å utviske skiller og maktposisjoner – vi blir litt synligere for hverandre som to mennesker.
Relasjon kan bygges gjennom å dele gleder.
---
… Og noen ganger kan ett smil alene, flombelyse en sti inn til den andre.
Du skal ikke se bort fra at noen møter deg på halvveien om du forsøker.