RVTS Sør

Trenger dere tjenestestøtte? Send forespørsel.

Livsmestring på timeplanen

Vi må tørre å snakke om selvmord, sier Seniorrådgiver ved RVTS Sør, Karen Ringereide. En omfattende europeisk studie viser at et skoleprogram for bevisstgjøring av egen psykisk helse, forebygger selvmord blant unge.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 16.04.2015 11:06

– Å sette av tid på skolen til å bygge selvfølelse og god identitet, kan være selvmordsforebyggende, sier Karen Ringereide som sammen med medarbeidere fra RVTS Sør og Kvadraturen skolesenter var med å utvikle opplegget Link til livet etter en ungdom begikk selvmord på en videregående skole i regionen. Flere skoler benytter opplegget . Nå får slike opplegg støtte av forskningen.


SEYLE-undersøkelsen

En stor europeisk undersøkelse SEYLE (Saving and Empowering Young Lives in Europe) der 11000 ungdommer fra 11 Europeiske land deltok, konkluderer med dette, forklarer Ringereide:
– Ved å skape rom for å snakke om det som er vanskelig, for eksempel selvmordstanker, og samtidig jobber med mestringsstrategier og hjelpsøking, forebygger vi. Dette må på timeplanen.


Hvilke tema arbeider man med i det opplegget som har vist seg å gi resultater?
– Bevissthet om psykisk helse, bygge selvfølelse, råd om å hjelpe seg selv, kriser og stress, depresjon og selvmordstanker, om å ta valg, hvordan man kan hjelpe venner som sliter, hvor få hjelp og hvordan finne den, er noen av temaene.

– Hvordan arbeides det?
–Gjennom undervisning, deltakelse og rollespill fra elevene. De unge kommer med sine stemmer. Det er stort fokus på hvordan man kan ta valg i vanskelige situasjoner. For den som tenker på å ta livet sitt, kan det å bare få det litt bedre, være av stor betydning, understreker Ringereide.


Undersøkelsen SEYLE, har prøvd ut tre ulike strategier for å se hva som fungerte best i forhold til forebygging av selvmord.

1. Strategi: Gatekeeper – lærerne får opplæring i å se etter faresignaler og melde fra til hjelpeapparat

2. Strategi: Undervisningsopplegg for elevene: Det legges til rette for å snakke om psykisk helse, også depresjon og selvmordstanker. Samtidig jobber man med livsstyrkende tiltak. Rollespill på å ta konstruktive valg i eget liv og hvordan søke hjelp. Alle får et kort med oversikt over hjelpetiltak - og tips til hva du selv kan gjøre når selvmordstankene kommer. På veggene i klasserommet henger det plakater om hjelpetjenester, og råd til selvhjelp.

3. Strategi: Screening for å kartlegge elevenes psykiske helse– alle elever svarer på et spørreskjema som skal identifisere ungdom i risikosonen – de som vurderes å være i faresonen blir henvist direkte til hjelpeapparatet.


Arbeide direkte med elevene
- Ulike skoler prøvde ulike strategier. Resultatene ble målt opp mot en kontrollgruppe. Bare en strategi gav signifikante utslag: Opplegg der man arbeider direkte med elevene – strategi 2. Selv om dette opplegget kun går over fem timer, gav det tydelig utslag i forhold til selvmordsforsøk og selvmordstanker. 14 elever rapporterte at de hadde prøvd å ta livet sitt tolv måneder etter å ha gjennomgått bevissthetsprogrammet, mens 34 rapporterte om det samme i kontrollgruppen. Færre personer rapporterte også om alvorlige selvmordstanker. Vi synes det i neste omgang kan være viktig å undersøke om disse strategiene SAMMEN kan redusere tallene ytterligere, sier Karen Ringereide.

Hun kan fortelle at screeningen avdekket en risikogruppe man ikke har vært klar over tidligere. Ungdommene som sitter mye på rommet alene og spiller og som har lite sosialt nettverk. En del av dem bruker rusmidler. Denne gruppen viser seg å være høyrisikogruppe i forhold til selvmord.


Handlingsplan mot selvmord
Rådgiverne på selvmordsforebygging ved RVTS Sør mener de nye undersøkelsene er interessante i forhold til den nye handlingsplan mot selvmord.
Delmål 1 i denne handler mye om forebygging i folkehelseperspektiv. Forebyggende arbeid i barnehage og skole.

– Denne studien viser AT forebygging i skolen virker – og HVORDAN det virker. Dette bør si noe om hvilke tiltak vi skal gå inn med i skolen.

– Hva vil dette ha å si for RVTS Sørs opplæring i selvmordsforebyggende arbeid?
– Vi er allerede på dette sporet. Det må lages fora i klasserommet som gjør det mulig å snakke om følelser, utfordringer, der elevene kan dele gode forslag på hvordan en kan mestre press og mestre livet. Det er viktig at elever får mulighet til å hjelpe hverandre. Undersøkelser viser at når ungdom strever er det mange som ikke forteller det til noen, eller de forteller det til venner. De må derfor gis anledning til å snakke sammen om det som er vanskelig, og ikke minst må de vite at det fins hjelp å få når en strever. De må vite at det fins voksne som vil og kan ta ansvar. Tenk at fem timer i året til dette, kan redde liv, sier Karen Ringereide.


For snevert fokus

- Oppleggene som finnes i dag, har ofte snevert fokus. De er skapt ut fra at barn skal unngå rus, mobbing, selvskading osv. Vi må lage en arena der barn og unge kan snakke åpent om livene sine, fastslår Karen Ringereide som i fjor besøkte et skoledistrikt med 350 000 elever i Miami DADE distrikt i Florida. Hun forteller hvordan alle elever og barnehagebarn en time i måneden fikk dele tanker om ulike fasetter ved livet. Hvordan hver skole har ansatt voksne ”TillitsAgenter”, (vår norske oversettelse av trust councelors) som barn og unge kan komme til med alt. Å hjelpe de som hadde det vanskelig var overordnet prioritet. Her var det ingen lukkede dører, ventelister eller utredninger. Ønsket du hjelp, fikk du hjelp samme dag. Så en ungdom at en venn slet, var det bare å si ifra til en av de ansatte, så ble tiltak satt i verk. Dette har gitt reduksjon i selvmord, selvskading, rusbruk og mobbing.


Ikke like lett å måle
- Livsbyggende arbeid er ikke lett å måle, dermed blir det ofte nedprioritert. Ifølge kunnskapsløftet er skolens overordnede mål å hjelpe barn og unge til å håndtere livene sine. Det er faktisk så viktig at det står i første setning i den generelle delen av Kunnskapsløftet. Fagplanene er verktøy vi kan bruke for å oppnå dette overordnende målet. I dagens skole hvor mye skal måles, evalueres og rangeres, har vi kanskje mer fokus på fagplaner enn på overordnede målsettinger, sier Ringereide.

Ungdata-undersøkelsene ønsker å kartlegge unges levekår i Norge i dag. De unge er flinke. De gjør det bra på skolen, ruser seg lite, trener mye, spiser sunt, og har et godt forhold til sine foreldre. Samtidig sier mange at de er stresset, bekymrer seg for mye og synes alt er et slit. 1 av 10 norske 15-16 åringer har forsøkt å ta livet sitt.

- I Norge som mange år på rad er kåret til verdens beste land å bo i, har vi altså en ungdomsgenerasjon som sliter med å håndtere livene sine. Barn og unge trenger å få senke skuldrene når de er på skolen, slik at skolen blir en arena der det er mulig for barn og unge å LEVE og ikke bare bli VURDERT, sier Karen Ringereide ved RVTS Sør.

 

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

VG: Klasseromsundervisning forebygger selvmord.

Vitenskapelig artikkel om SEYLE: Saving and Empowering Young Lives in Europe

«La oss snakke om det» Når unge mennesker mister livslysten av Signe Narvesen


Om Sayle, i Danmark:
http://www.selvmordsforskning.dk/Web/Site/Menu2/Forskning+og+projekter/SAYLE+-+Unges+selvskadende+adf%E6rd


Dokumentaristen: Diverse hefter om ungdom og selvmordsatferd o.l.: kan bestilles eller lastes ned gratis.


www.selvmord.no:
Om ny handlingsplan 2014-2017: handlingsplanen kan lastes ned fra denne nettsiden: www.selvmord.no. Delmål 1 handler om forebyggende tiltak i folkehelseperspektiv. Skole og barnehage nevnes spesielt.
 

Om Miami Dade prosjektet i Florida:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1943-278X.1997.tb00518.x/full


Lars Wichstrøm: Ung i Norge


Våre nyheter