– Drivkraften er å gi unge kunnskap og verktøy slik at de kan velge livet, til tross for at det i øyeblikk kan virke overveldende vanskelig, sier foregangskvinnen for markering av Verdensdagen for selvmordsforebygging i Norge, Renate Grønvold Bugge som selv har mistet en sønn i selvmord.
– Vi må nå ut til den kommende generasjonen som skal arbeide med barn og unge. Vi må gi dem redskaper for å redde liv. Vi vet at selvmord sjelden handler om personers ønske om å dø, snarere om at livet er så uutholdelig vanskelig at de ikke klarer å leve.
De som får redskaper til å komme igjennom bøygene, kan velge livet.
De som gir redskapene, kan redde liv, sier Grønvold Bugge.
LEVE
Det er brukerorganisasjonene for etterlatte LEVE, som har ansvaret for å lede og arrangere Verdensdagen. Grønvold Bugge kjemper nå for at LEVE skal ta ballen videre til departementsnivå slik at dette kan bli grunnfestet politisk og strategisk, og ikke bare være en ”happening”. Hun mener også at måten de arbeider på er helt i tråd med det ”Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading” legger opp til. Her står det blant annet:
” Det overordnede målet er å redusere omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen. Dette skal nås gjennom: God psykisk helse og mestring i befolkningen, redusert forekomst av selvmord og selvskading i risikogrupper, god oppfølging og ivaretakelse av etterlatte, pårørende og andre berørte, et kunnskapsbasert tjenesteapparat og kunnskapsbaserte strategier og tiltak. ”
Departementene på banen
– Jeg stiller gjerne på et tverrdepartementalt møte, sier Grønvold Bugge, som legger til at det er først når brukerorganisasjonens troverdighet og erfaring møter ministernivå og de sammen får lagt føringer, at arbeidet får gjennomslag. Det er departementene som kan bestemme at alle universitet og høyskoler skal gjennomføre en slik dag som en del av virkeliggjøringen av Handlingsplanen.
– Hva ville du tatt opp i et sånt møte?
– Jeg ville fortalt om erfaringene fra Verdensdagen på UIA. Om viktigheten av å nå morgendagens profesjonsutøvere som skal arbeide med barn og unge. I min naivitet ser jeg for meg at Kunnskapsdepartementet gir et direktiv/pålegg om at VERDENSDAGEN skal inn som fast fagdag. Mitt hovedanliggende er forebygging.
Når vi ser på den flotte innsatsen som gjøres rundt trafikkdrepte – med minnemarkeringer og kunnskapsspredning, skulle det bare mangle at vi ikke får til dette også når det gjelder en av de tyngste helseutfordringene vi står overfor; selvmord. Verdensdagen må få det samme oppmerksomhetsnivået og ikke bare være en bioppgave for LEVE som har hovedfokus på de etterlatte, ikke forebygging. Vi trenger faste fagmiljøer på banen som kan tilby kontinuitet og trøkk, sier Renate Grønvold Bugge.
Kvalifisere dem som arbeider med barn
Grønvold Bugge har et stort engasjement for at alle som arbeider med barn og unge, skal ha en bevissthet om at de kan være med å redde liv dersom de har den rette kunnskapen. De må også ha verktøyene og evnen til å møte barn og unge.
– Alle som arbeider med barn og unge bør vite noe om: Hva kan jeg gjøre og hvordan kan jeg være i møte med mennesker som har det så vondt at det kjennes for vanskelig å leve? Det er ikke slik at mennesker kun har lyst til å dø, de synes det er for vondt å leve.
Det kan komme perioder i livet der det er så vanskelig at en ikke lyst til å leve. Men UANSETT finnes det veier ut av det. Gir du ungdom et redskap, kan du redde liv.
Psykologspesialisten er brennende opptatt av å ikke gjøre selvmordsforebygging så spesielt.
– Det er vanlig kunnskap. Det er en vanlig dødsårsak som vi må gjøre noe med på samme måte som vi gjør det med andre dødsårsaker. Forskning viser jo også at det å arbeide for å gjøre barn og unge trygge, bygge selvfølelse og legge til rette for relasjoner og tilhørighet, virker selvmordsforebyggende.
Åpenhet og skam
Det er ikke lenge siden det var kriminelt å ta livet sitt. Grønvold Bugge mener dette sier mye om den skambelagte kulturen rundt selvmord. Vi er kommet et stykke på vei med åpenhet og synliggjøring.
Allikevel er det et dilemma mellom åpenhet som redder liv og sensasjonspreget åpenhet som bringer andre på tanken om å gjøre det. Men vi må drive forskningsformidling og ta opp temaet, ikke falle tilbake i ”hysj, hysj”-kulturen, understreker hun.
– Åtte års kamp for økt fokus på selvmordsforebygging, hvorfor tror du det er så vanskelig å få gjennomslag?
– Rent dybdepsykologisk tror jeg dette temaet er vanskelig å ta inn. Vi ønsker ikke eller vi klarer ikke, å ta inn at mennesker tar livet sitt. Men om man klarer å ta inn tanken om at mennesker ikke ønsker å dø, men ønsker å slippe unna å ha det så vondt. Da blir det lettere å ta inn at selvmordstruede er mennesker en kan hjelpe. Ved å møte smerten de bærer på, ved å lege sår.
Det er alltid håp. Jeg ønsker bare at alle som arbeider med barn og unge skal være med å finne den lille glipen av lys som gjør at de lever videre når alt virker mørkt, sier Renate Grønvold Bugge.
Aktuell lenke:
http://www.leve.no/hvem-vi-er/samarbeidspartnere-stottespillere/verdensdagen