Grunnloven for psykisk helsehjelp

Tjenestene består av mange mennesker som vil hjelpe. Vi vet også mye om hva som faktisk virker. Likevel opplever altfor mange at hjelpen kommer for sent, henger dårlig sammen eller reduserer livet deres til symptomer og diagnoser.

Fagsjef i RVTS Sør, Heine Steinkopf, mener vi trenger mer enn nye tiltak eller enda en reform. Han mener vi trenger en grunnlov for psykisk helsevern. Med styrende prinsipper for et system som i større grad skal forstå hele mennesket i sin sammenheng.

Les intervju med Steinkopf her.

Sammen med andre sentrale fagpersoner innenfor psykisk helse-feltet har han formulert følgende ti prinsipper: 

§1 SYSTEMET SKAL TILPASSE SEG MENNESKET

Vi må forstå livet, ikke bare symptomene.

Hjelpen må ta utgangspunkt i menneskers liv, relasjoner og hverdag — ikke bare i symptomer og kategorier.

§2 RELASJON ER BEHANDLING

Gode menneskemøter er kjernen i hjelpearbeid.

Forskning og erfaring viser at trygghet, tillit og relasjon er avgjørende for effekt. Likevel organiseres tjenestene ofte som om relasjoner er mindre viktige enn metoder og diagnoser.

§3 PSYKISK HELSE MÅ BYGGES I HVERDAGEN

Få hjelpen ut av kontorene.

Hjelpen må nærmere skole, arbeid, familie, fritid og nærmiljø – der livene faktisk leves. Det er der den viktigste forebyggingen og behandlingen foregår.

§4 DIAGNOSER SKAL IKKE FORKLARE LIV

Mennesker er mer enn kategorier.

Hjelp skal ikke avhenge av hvor godt problemene passer inn i diagnosesystemet. Vi trenger en bredere og mer traumebevisst forståelse av psykisk helse.

§5 TIDLIG HJELP SKAL VÆRE REGELEN – IKKE UNNTAKET

Ingen skal måtte bli sykere for å få hjelp

Lavterskeltilbud må være lett tilgjengelige, fleksible og uten unødvendige barrierer, slik at mennesker får hjelp tidligere.

Illustrasjon: Cecilie Høgås

§6 FAGFOLK SKAL JOBBE MED MENNESKER

Hjelperen må få tid til å hjelpe.

Hjelperen skal ikke drukne i papirarbeid. I tjenestene brukes stadig mer tid på rapportering og systemkrav – og stadig mindre på mennesker.

§7 VI MÅ MÅLE DE RETTE TINGENE

Det som teller mest, er vanskelig å telle.

Kvalitet må måles i om mennesker opplever mestring, trygghet og deltakelse i livet. Det som er lett å telle, er ikke nødvendigvis det som betyr mest.

§8 INGEN SKAL FALLE MELLOM TJENESTENE

Systemet må henge sammen.

Samarbeid og koordinering må bli en del av grunnstrukturen i tjenestene. Ingen skal måtte sendes mellom tjenester uten at hjelpen henger sammen.

§9 TILLIT MÅ VÆRE HOVEDREGELEN

Handlingsrom må veie tyngre enn kontroll.

Fagfolk trenger tillit og handlingsrom for å kunne tilpasse hjelpen til mennesker og situasjoner. Tjenestene må gi ansatte større rom for faglig skjønn og lokale løsninger.

§10 PSYKISK HELSE ER IKKE BARE HELSEVESENETS JOBB

Hele samfunnet må bidra.

Psykisk helse formes av oppvekst, økonomi, fellesskap, skole, arbeid og nærmiljø. Ansvaret kan ikke legges kun på ekspertisen – det må løftes av hele samfunnet sammen.

Følgende fagpersoner står bak initiativet:

Heine Steinkopf, psykologspesialist og fagsjef ved RVTS Sør 

Tore Dag Bøe, professor ved Universitetet i Agder

Tor-Johan Ekeland, professor emeritus, dr.philos., Høgskulen i Volda

Arnhild Lauveng, psykologspesialist, ph.d

Ane Bergset Mandal, prosjektleder for TAKT, Nordfjord 

Ottar Ness, professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU 

Dag Nordanger, psykologspesialist 

Espen Odden, psykologspesialist, RVTS Sør 

Zemir Popovac, psykologspesialist

Henriette Sandven, overlege i BUP og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri 

Aksel Inge Sinding, Institutt for Psykologisk Rådgivning 

Inga Marte Thorkildsen, tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister, stortingsrepresentant og byråd 

Birgit Valla, psykologspesialist 

Trond F. Aarre, spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin 

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland