Derfor trenger vi en grunnlov for psykisk helsehjelp

Livet har mistet mening. Du er deprimert, tiltaksløs og kjenner at ingenting betyr noe. Fastlegen kartlegger symptomene og konkluderer med alvorlig depresjon.

Du henvises til spesialisthelsetjenesten. Der blir symptomene hovedfokus.

Samtidig handler livet ditt om noe større. Kanskje sorg, traumeerfaringer, ensomhet eller mangel på mening.

– Det er dette man må ta tak i, sier Steinkopf.

– Ofte får mennesker symptombehandling, uten at det hjelper det egentlige problemet. Sorgen, ensomheten, meningsløsheten eller frykten blir stående urørt, sier psykologen.

En annen forståelse

Fagsjefen mener vi må foreta et skifte i hvordan vi forstår psykisk uhelse.

– Vi trenger ikke bare en reform, vi trenger en helt ny grunnlov for psykisk helsevern, sier han.

Og sammen med flere kolleger har han utarbeidet nettopp det. En grunnlov. Med ti «lovparagrafer». Den første er «Systemet skal tilpasse seg mennesket».

Les prinsippene i grunnloven her

Steinkopf mener dagens system ikke er egnet til å forstå hele mennesket.

– Alt henger sammen i livene våre. Hovedproblemet i tjenestene er at systemet ikke er rigget for den sammenhengen. Vi tilnærmer oss psykisk helse som én ting, oppvekst som noe annet og livssituasjonen her og nå som en tredje ting. Utfordringen er å forstå psykisk helse i kontekst med livet folk har – og har hatt, sier han.

Dagens system er i stor grad bygget rundt en medisinsk-diagnostisk modell. Den ligger til grunn for fortellingene mennesker får om seg selv.

– Hvis du får høre at du har en biologisk sykdom, vil du forstå deg selv gjennom den modellen. Hvis du i stedet møtes med spørsmål om erfaringer, traumer, relasjoner og livsbetingelser, åpner det for en annen forståelse, påpeker han.

Styring og kontroll

Psykisk helsevern er organisert i et spesialisthelsevesen og et kommunalt nivå. Inngangsbilletten til spesialisthelsetjenesten er ofte at du er svært syk, sterkt funksjonsnedsatt eller har omfattende vansker.

– Samtidig forstås problemene som noe som «bor i deg», og derfor er det du som skal behandles – med samtaleterapi eller medisiner. Tjenestene er organisert rundt diagnoser, spesialisering, målbarhet, styring og kontroll. Resultatet er tjenester som henger dårlig sammen, gir for lite tid til relasjoner og bruker ressursene dårlig, sier Steinkopf.

Og hvis vi ønsker en mer helhetlig praksis, må også systemet belønne det.

– Samhandling med kommunale tjenester, frivillighet og aktivitetstilbud må få plass i finansieringsordningene. Ellers vil systemet fortsette å favorisere diagnose, behandling og produksjon, forklarer psykologen.

Hva som faktisk virker

Hva skal så til for at man kan oppleve økt mening, mestring og livsglede?

– Kanskje kunne du vært besøksvenn i Røde Kors, fått hjelp inn i frivillighet, fysisk aktivitet eller sosiale fellesskap. Kanskje trenger du en turvenn mer enn et medikament. Vi burde tenke mer kreativt rundt hva som faktisk er bra for mennesker, i stedet for å individualisere og internalisere problemer som så skal behandles i et spesialistsystem, sier Steinkopf.

I dag fins mye forskning om hvilke faktorer som bidrar til god psykisk helse: relasjoner, fellesskap, aktivitet, mening og mestring.

– Problemet er at dette ofte avhenger av lokale ildsjeler. Noen steder finnes det musikkterapeuter eller ansatte med særskilt kompetanse som får til gode tiltak. Men det er tilfeldig. Det finnes ingen forskriftskrav om aktivitetstilbud i psykiske helsetjenester. Derfor blir tilbudene personavhengige, sier han.

Hva som står i veien

Motstanden mot endring i psykisk helsevern handler blant annet om profesjoner, økonomi og etablerte maktstrukturer. Psykiatri, psykologi og legemiddelindustri er tett knyttet til dagens modell.

– Diagnoser kan gi språk, rettigheter og tilgang til hjelp. Problemet oppstår når hele systemet organiseres rundt dem. Dagens system er i for stor grad laget for å kategorisere mennesker — ikke forstå dem. Å endre det er ikke gjort over natten. Det er derfor vi snakker om en grunnlov. En helhetlig måte å tenke på. For vi vet mye om hva som virker. Men vi trenger systemer som er rigget for det.

Les prinsippene i grunnloven her