Psykolog Susan Hart har jobbet fram en modell som viser hvilke grunnbetingelser som må være tilstede for at mennesker trives. Modellen, som kalles Trivselstrekanten, kan brukes som et kart for tilfriskning – og en modell på mistrivsel – og kan hjelpe oss med å finne ut hva vi bør fokusere på når «alt» har raknet.
Last ned Trivselstrekanten her.
Modellen ble utviklet av Hart i tiden etter koronakrisen.
– Da ble det tydelig hvor dyptgående og komplekse følgene av langvarig usikkerhet, isolasjon og tap av kontroll kunne være – særlig for barn og unge. I forsøket på å finne et enkelt og tilgjengelig språk for disse grunnbetingelsene som må være tilstede for at mennesker trives, utviklet jeg denne modellen, skriver hun i boken «Traumeforståelse: Fra kaos til samhørighed, kontrol og mening» som kom ut i 2025.
– Trivsel er ikke et luksusprosjekt. Det er et menneskelig grunnbehov – og vi bygger det alltid sammen med andre, utdyper hun i samtale med RVTS Sør.
Trivsel er ikke et luksusprosjekt. Det er et menneskelig grunnbehov – og vi bygger det alltid sammen med andre.
Susan Hart, Cand. Psych. PhD
Modellen illustrerer på en oversiktlig måte hva det er som bidrar til at mennesker har det godt i livet, og består av tre sentrale hjørner:
(Klikk på bildet for å laste ned PDF)
Når ett av hjørnene vakler, påvirkes hele trekanten, skriver Hart.
– Det er ikke sånn at alt skal fungere perfekt, men det krever en viss balanse mellom disse tre. På en måte kan trekanten brukes både som en modell på mistrivsel og en orientering rundt tilfriskning: Hva har falt ut av balanse, og hva trengs for å gjenopprettes.
Hva har falt ut av balanse, og hva trengs for å gjenopprettes.
Det som ofte skjer med oss mennesker, er at vi blir belastet over en veldig lang periode med noe som kan være vanskelig, stressende eller usikkert. Kroppen får i slike tilfeller en stressreaksjon, og mange opplever at nervesystemet ikke klarer å falle på plass igjen selv når situasjonen har normalisert seg. Da er det vanlig at i alle fall ett av hjørnene i trekanten «faller vekk».
– Når man derimot har opplevd et traume, noe man opplever som livstruende, da får man ofte en selvbeskyttelsesrespons som kamp, flukt, frys eller kollaps. Man faller inn i en opplevelse av uvirkelighet. Da er det vanlig at alle hjørnene i trekanten «faller vekk», forteller Hart.
– Da mister man ofte opplevelsen av å ha kontroll og innflytelse over seg selv og sin situasjon. Det kan være vanskelig å gjøre noe som helst, man mister rett og slett selvagens, og nervesystemet låser seg fast i en overlevelsesrespons.
– Samtidig mister vi opplevelsen av mening. Det traumatiske vi opplever, gir som regel ingen mening. Man kan sitte igjen med en følelse av tomhet og meningsløshet, og ofte en skamfølelse. I tillegg mister mange en følelse av samhørighet, enten fordi traumet har rammet i nære relasjoner eller fordi kroppen og selvbeskyttelsesresponsen gjør noe med nærheten til andre mennesker – selv om behovet for kontakt er der.
Dr. Bruce Perry sier: «Traumet vil isolasjon, men leges kun i relasjon.»
– Jeg tror vi må huske at følelsen av ensomhet, og opplevelsen av ikke å høre til, den kan være sterk hos folk som har opplevd traumer. Opplevelsen av andre mennesker ikke forstår meg, den må vi ta på alvor. For vi trenger hverandre, forteller Hart.
Vanskeligere i 2026
Alle tre punktene er like viktig i dag som de var for mange hundre år siden. Men det kan være vanskeligere å ha alle tre kantene «på plass» i dagens samfunn, mener Hart.
Selv om alle tre hjørnene kan være «utsatt» i dagens samfunn, så er de livsviktige.
– Ta punktet med samhørighet, som eksempel. Med all den tiden vi bruker på skjerm i dag, blir vi fort ensomme, selv om vi er sammen. Samtidig skal vi ikke ta vekk faktum at mange også finner samhold og gode, livsviktige relasjoner i et digitalt landskap. Vi må klare å ha to tanker i hodet, samtidig, rundt dette.
Menings-punktet i trekanten er også spesielt utfordret i vår tid, mener Hart, fordi det er så mange fellesskap som ikke lenger er meningsgivende. Vi må selv finne meningen med fellesskapet, forteller hun i denne artikkelen.
– I gamle dager jobbet vi sammen for å overleve. Nå overlever vi egentlig nesten uansett, hvis vi ikke blir rammet av alvorlig sykdom eller ulykke. Vi har NAV som tar imot oss hvis vi mister jobben, vi har sykehus som hjelper oss når vi blir syke, for å nevne noe. Det er rett og slett vanskeligere å finne mening i det vi gjør.
Også punktet med kontroll og innflytelse kan bli utfordret i dagens samfunn.
– Det er klart at i institusjoner og institusjonaliserte samfunn, så vil jo den kontrollen og innflytelsen bli mindre og mindre. Det gjør jo noe med livene våre. Og selv om alle tre hjørnene kan være «utsatt» i dagens samfunn, så er de livsviktige.
Hvordan jobbe med trekanten?
– Ordet «trygghet» er ikke med i trekanten? Hvis man setter den opp mot Howard Baths tre pilarer, så kan man jo lure på hvor den har blitt av?
– Trygghet kommer først. Trygghet kommer foran alt annet, forklarer Hart.
Trygghet kommer foran alt annet.
Hun forklarer:
– For å kunne jobbe med trekanten må man ha etablert en trygghet i bunn. For å kunne jobbe fokusert inn mot trekanten, må man være trygg i det rommet man er i, og med den man skal jobbe sammen med. For i dette arbeidet vil det være en viss form for eksponering for ubehag, og hvis man da har trygghet i bunn har man mulighet til å trekke seg litt tilbake og gjenetablere kontroll og dermed også mulighet til å gå tilbake når man er klar.
Hart understreker at Trivselstrekanten ikke er en «quick fix»-modell, men en måte å orientere seg på sammen med den man skal hjelpe.
– Vi kan bruke trekanten som et kart: Hva er det som mangler akkurat nå? Hva er mest sårbart – og hva er mest mulig å bygge på?
Vi kan bruke trekanten som et kart: Hva er det som mangler akkurat nå? Hva er mest sårbart – og hva er mest mulig å bygge på?
Hun peker på at man ofte får mest effekt ved å jobbe med ett hjørne av gangen, og alltid med trygghet i bunn.
1) Samhørighet: «Jeg er ikke alene»
– For noen handler det om å få en stabil relasjon, der de blir møtt uten krav. Det kan være små ting som gjør stor forskjell: et fast møtepunkt, forutsigbarhet, et blikk som tåler, og en kropp som signaliserer ro. Når samhørighet styrkes, roer ofte nervesystemet seg, og behovet for kontroll blir mindre desperat, forklarer Hart.
2) Mening: «Det jeg gjør betyr noe»
– Mening skapes sjelden ved å forklare den bort. Den skapes gjennom erfaring. Det kan være å gjøre noe som oppleves overkommelig og meningsfullt i hverdagen: bidra med noe, mestre noe lite, ha en rolle i et fellesskap. Vi må ofte hjelpe mennesker tilbake til en opplevelse av retning, før de kan finne store livsmål, forteller hun.
3) Kontroll og innflytelse: «Jeg kan påvirke mitt eget liv»
– Kontroll handler ikke alltid om å få flere valg. For noen er det viktigere å få støtte til å tåle valg. Man kan jobbe med kontroll ved å gjøre rammene tydelige, gi små valgmuligheter, skape forutsigbarhet og bygge opp opplevelsen av at «jeg kan klare noe». Når mennesker får tilbake selvagens, kommer ofte både mening og samhørighet lettere.
– For å jobbe med noen som har mistet en følelse av kontroll og innflytelse, så er det vel ikke alltid slik at det nytter å gi dem mer kontroll? Det kan jo føre til at man gjør dem en bjørnetjeneste?
– Det stemmer. Da foreslår jeg heller at man jobber med å øke følelsen av samhørighet, slik at behovet for kontroll faller mer til ro. Det handler om å ta behovet på alvor, ikke symptomet. Vi må se forbi symptomene og fokusere på hva de egentlig trenger: Er det noen som strever med oppmerksomhet, så er ikke nødvendigvis løsningen å gi dem flere oppgaver å fokusere på, men noe meningsfullt og engasjerende der de blir oppslukt i det de gjør. Er det noen som strever med angst over å mangle kontroll, så er det kanskje glede og samhørighet som kan gi dem roen de trenger for å gjenvinne følelsen av kontroll.
Vi må se forbi symptomene og fokusere på hva de egentlig trenger.
Hart understreker at dette ikke handler om å «fikse» mennesker, men om å hjelpe dem tilbake til et liv der de igjen kan kjenne at: «Jeg hører til. Jeg betyr noe. Jeg kan.»
– Tilfriskning handler ofte om å få nervesystemet tilbake i kontakt med livet: trygghet i kroppen, samhørighet i relasjonene og retning i det vi gjør, avslutter hun.
Tilfriskning handler ofte om å få nervesystemet tilbake i kontakt med livet: trygghet i kroppen, samhørighet i relasjonene og retning i det vi gjør.
Fra traumer og stress, til selvbeskyttelsesstrategier.
Betydningen av samspill, sett i et neuroaffektivt perspektiv.
Dette gjør oss mindre ensomme.
Tenårene er en sårbar tid hvor hele fundamentet vakler – Det er normalt.
Ungdomshjernen: Gjengen foran alt, rammer foran regler.
De fem kvalitetene i «selvagens».
Vi lærer så lenge vi leker.
– God emosjonell utvikling skaper robuste barn.
Relasjon - et verktøy for følelsesmessing utvikling.
