Vær påkoblet barna

RVTS Sør
Nyheter
25.08.2015, kl. 09:16

Det avgjørende omsorgsklimaet

« Hei, jeg heter iPhone. Jeg er trygt tilknyttet min omsorgsperson. Hun kommer med en gang jeg gir lyd, hun går aldri fra meg, og vi samspiller hele dagen. I tillegg er jeg godt forsikret!»

Som omsorgspersoner trenger vi selvsagt å være påkoplet den store verden, men først å fremst trenger barna at vi er påkoplet dem. De trenger at vi er tilstede både fysisk og mentalt. God omsorg og en trygg tilknytning er den beste livspolise du kan tegne for ditt barn. Gode omsorgsbetingelser er preget av trygghet, stabilitet og hensyn til barnets behov for beskyttelse. Barn som vokser opp i et klima der disse faktorene er tilstede, vil oppleve seg forstått og respektert. Gjennom et gjensidig og respektfullt samspill der den voksne responderer på barnets signaler og behov, utvikles en trygg base for barnet. Denne trygge basen hjelper barnet til å regulere følelsene sine og barnet får tillit til at andre mennesker vil det vel. Vi kan si at dette omsorgsklimaet er preget av godhet, forutsigbarhet og klarhet.

Dårlig omsorgsklima

Et dårlig omsorgsklima oppstår når den trygge basen blir utrygg, når de voksne ikke responderer adekvat på barnets behov og barnet ikke får sine grunnleggende trygghetsbehov dekket i sine første leveår. Når barnets omsorgsklima over tid er preget av utrygghet, kaos og utydelighet, kan det føre til kompleks traumatisering.

Vi må ha et ekstra vaktsomt blikk mot de barna som lever i et konstant dårlig omsorgsklima og som blir utsatt for gjentatte traumer over lang tid, av dem som skulle beskytte dem. De er mange og det er et folkehelseproblem.

Barn tåler en storm men blir syke av dårlig klima

Små barn er avhengig av den voksnes blikk, det gode, regulerende og støttende blikket, mange ganger om dagen. Et barns liv er bygd opp av alle øyeblikkene hver eneste dag. Det betyr ikke at barn ikke tåler å måtte vente, bli tilsidesatt eller få korrigering, tvert imot men det skal være unntaket, ikke regelen. Barn flest tåler en storm, men barn flest blir syke av å leve i et dårlig klima.

Omsorgsnæring og sosiale medier

Så var det iPhonen, da. Eller sosiale medier generelt. Neida, bruk av disse fører ikke til kompleks traumatisering, men de stjeler omsorgsnæring fra mange barn. De stjeler hverdagsøyeblikkene, de stjeler tiden. De stjeler mulighetene for å være helt ekte og autentisk tilstede sammen med barnet. Vi må være der og respondere i det gylne øyeblikket barnet inviterer oss til «samtale». Er vi ikke oppmerksomme, forsvinner muligheten. Barnet tolker og husker signaler vi sender. F.eks: Opptatt- prøv igjen senere (legg igjen beskjed etter pipetonen). Skjer dette tilstrekkelig mange ganger vil barnet lagre denne informasjonen som en forventning og slutte å forsøke å opprette kontakt (ringe deg).

På smarttelefonen er det vi som bestemmer hva og hvordan noe skal lagres. Barnet bestemmer selv, helt fra fødselen, hvilke forventningene til deg som lagres. Erfaringen fra det første samspillet, tas med inn i møte med nye mennesker. De tolker nye mennesker ut fra hvordan de forventes å bli møtt eller ikke bli møtt.

Vær der når barnet søker kontakt

Alle barn trenger sensitive voksne som «svarer når de ringer». Trygge barn vil fortsette å ringe, ganske lenge, selv om en person ikke svarer. De har erfaring med å bli hørt og tatt hensyn til og forventer derfor å få et svar.

Utrygge og omsorgsviktede (komplekst traumatiserte) barn ringer bare en gang. Kanskje to hvis du er heldig. Hvis du ikke svarer da, ringer de kanskje ikke igjen. De har fått bekreftet deres tidlige erfaring av å bli ignorert, oversett og ikke hensyntatt. Selvfølgelig svarer de ikke når JEG ringer. Det kan føles utrygt å gjentatte ganger bli oversett.

Bath (2015)hevder at trygghet, relasjoner og mestring er fundamentalt for positiv utvikling. Det er også disse tre viktige områdene man må sette inn ekstra ressurser på hvis det først har oppstått skjevutvikling.

Kompleks traumatisering

Kompleks traumatisering involverer som regel en situasjon der omsorgsgiveren grunnleggende sett, og over tid, ikke er inntonet mot barnets behov. Barnet må da trygge/trøste seg selv og selv finne måter å regulere følelsene sine på (Nordanger 2011).

Traumefeltet har lenge vært opptatt av følgene av traumatiske enkelthendelser. I litteraturen blir det ofte referert til som «single trauma» eller «type 1 traume. (Briere, Kaltman & Green, 2008) Eksempler på slike traumatiske belastninger kan være dødsulykker, overfall, ran og andre katastrofer. Etter hvert har søkelyset i økende grad blitt rettet mot konsekvensene av gjentatte eller vedvarende traumatiske belastninger som skjer i mellommenneskelige relasjoner også referert til som «type 2 trauma» eller «komplekse traumer» (Nordanger 2011)

Eksempler på erfaringer som kan være komplekst traumatiserende er blant annet familievold, seksuelt misbruk og grov omsorgssvikt. Nordanger 2011 hevder at en av årsakene til dreiningen av fokus har vært befolkningsstudier som viser at komplekse traumatiske belastninger er vanligere enn antatt, og i sum kan antas å utgjøre en større trussel mot folkehelsen enn traumatiske enkelthendelser. Han viser blant annet til ACE studien, Adverce childhood experience (Filetti et al 1998) og (van der Kolk & Pynoos, 2009) som refererer til forekomstene fra det landsomfattende kliniske nettverket National Child Traumatic Stress network (NCTSN). Det viser forekomster opp mot 50% av seksuelle overgrep, vold i hjemmet eller omsorgssvikt i risikopopulasjoner. Familievold, seksuelt, emosjonelt og fysisk misbruk fører alle til et klima som åpner opp for nye krenkelser. Omsorgssvikt er mye mer enn bare svikt av omsorgen, det er svikt i muligheten til å beskytte og støtte barnet når behov for støtte oppstår. Teague (2013) viser til en studie av Spinazzola et al (2003) som viser at 77,6 % av barna som var utsatt for traume var utsatt for gjentatte traumer.

Vær tilgjengelig

Mange forhold kan bidra både i positiv og negativ retning for barnets utvikling og opplevelse av å bli sett. Et av disse viktige områdene er tilgjengelighet og respons fra omsorgsgiver. Det er mange konkurrerende elementer som stjeler oppmerksomhet som går ut over omsorgspersonens mulighet til å være responsiv, tilgjengelig og sensitiv. Hyppig bruk av smarttelefon og sosiale medier er en slik faktor.

«Det er farligere å falle ut av mors tanke enn av mors fang»

Tone Weire Jørgensen, Seniorrådgiver RVTS Sør