RVTS Sør i en sammenheng

I ulike sammenhenger snakker vi i RVTS Sør om mange forskjellige temaer, som for eksempel trygghet, barnesyn, traume- og utviklingsbevisst praksis og omsorg, problematisk og skadelig seksuell atferd, den tredelte hjernen, og mye mer. Vi skriver, filmer, intervjuer og formidler. Og vi bruker en rekke mer eller mindre intuitivt forståelige begreper og formuleringer for å formidle våre budskap, som toleransevinduet, moralsk bærekraft, smerteuttrykk, relasjon, og så videre. Hvorfor gjør vi dette? Finnes det en mer overordnet sammenheng som gjør dette mangefasetterte landskapet mer forståelig? Det kan være klokt å stille seg selv spørsmål. Ikke nødvendigvis fordi svarene er lette å finne, men fordi spørsmålene får oss til å tenke. Og både vi og tjenestene vi samarbeider med, har bruk for å stille seg spørsmål av og til. Hvorfor gjør vi som vi gjør?

Hvorfor gjør vi som vi gjør?

Arbeidet i et kompetansesenter er mangfoldig, og kan være utfordrende å sette seg inn i. Vi må forholde oss til mengder av bestemmelser og intensjoner, som krever innsikt i både faglige, organisatoriske og politiske perspektiver. For å løse dette er vi tverrfaglig sammensatt, noe som også i ulik grad gjenspeiler tjenestene vi er satt til å støtte.

Men først: Hvem bestemmer?
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har delegert til Helsedirektoratet (Hdir) å gi oss økonomisk tilskudd knyttet til nærmere beskrevne retningslinjer. RVTS Sør sine oppgaver formuleres i vårt årlige tilskuddsbrev. I tillegg finnes en rekke andre kilder for faglige og politiske føringer og intensjoner, som tjenestene, og dermed vi i RVTS Sør, må forholde oss til. Retningslinjer i handlingsplaner og opptrappingsplaner representerer den politiske viljen til enhver tid. Slike ting leser vi nøye. Noen ganger er vi uenige i formuleringer og tiltak, og da sier vi også fra om det. Til syvende og sist er det likevel du – og jeg – som gjennom stemmeseddelen påvirker hvilke perspektiver på psykisk helse som skal gjelde i tiden fremover.

Sjelden innebærer imidlertid sentrale retningslinjer detaljstyring av kommuner og tjenester. Dette er intensjonelt, og bygger på en erkjennelse av at kvaliteten i tjenestene avhenger av regionale og lokale tilpasninger på et overordnet nivå, og individuell «skreddersøm» på individnivå. Mye av arbeidet på vårt senter handler derfor om å samarbeide med ulike tjenester for at de bedre kan finne ut hvordan retningslinjer og føringer kan se ut hos akkurat dem. Slik ser en at både myndigheter, tjenestene og sluttbrukerne av tjenestene har «aksjer» i hvordan tjenester utformes og praktiseres. Alle perspektivene er viktige.

Mye av arbeidet på vårt senter handler om å samarbeide med ulike tjenester for at de bedre kan finne ut hvordan retningslinjer og føringer kan se ut hos akkurat dem.

Det er kanskje overraskende for noen at fagkunnskap og tjenesteutvikling er så politisk som det i mange henseender er. Vi ønsker naturligvis forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestene våre, og at ikke politiske vyer og satsninger virker mot sin hensikt og lager fragmenterte tjenester i konstant omstilling. Derfor ønsker vi å forsterke de lange linjene, og ikke bare de mer tidsbegrensede satsningene, i vårt arbeid for gode tjenester over tid. Samtidig skal vi stimulere til innovasjon og utvikling – vi vet tross alt at utfordringene er mange, og nye tanker og løsninger er ønskelige. Denne balansegangen mellom hensyn kan sies å utgjøre en kjerne i kompetansesentrenes arbeid. Tydeliggjøring av dilemmaer og ulike perspektiver, ser vi på som en forutsetning for kvalitet.

Tydeliggjøring av dilemmaer og ulike perspektiver, ser vi på som en forutsetning for kvalitet.

Hva skal vi gjøre?
RVTS Sør skal bygge opp og formidle kompetanse gjennom systematisk innhenting av kunnskap. Vi skal undervise, veilede og bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at vårt senter, blant flere andre kompetansesentra, skal bidra til å skape sammenheng – herunder mening - mellom nevnte sentrale føringer og selve praksisen i tjenestene. Det er til syvende og sist selve menneskemøtene vi er interesserte i – at de skal bli så gode som mulig. Hvordan vi gjør dette, har vi stor frihet til å bestemme selv. Men helt fritt står vi ikke.

Det er til syvende og sist selve menneskemøtene vi er interesserte i – at de skal bli så gode som mulig. Hvordan vi gjør dette, har vi stor frihet til å bestemme selv. Men helt fritt står vi ikke.

For å vite hva vi skal gjøre, må vi tolke tilskuddsbrevet vårt i lys av politiske intensjoner og målsettinger på overordnet nivå. Så tilpasser og anvender vi disse tolkningene i samarbeid med ulike tjenester. Overordnet (ref. tilskuddsbrevet) heter det at RVTSene skal
«understøtte sentrale myndigheter og øvrige kompetansesentre i arbeid med planer, strategier, retningslinjer og dokumenter som har relevans for kjerneområdene, og gjennom samarbeid med andre kompetansesentre bidra til at tilgrensende fagområder i større grad ses i sammenheng.»

Én tolkning innebærer at det vi ser som bredt omforente prinsipper, som har sammenheng med kvaliteten i alle tjenester med oppgaver knyttet til psykisk helse, er viktige navigasjonspunkter i arbeidet vårt. Blant slike prinsipper er tilgjengelige og likeverdige tjenester for alle, brukermedvirkning, samhandling mellom tjenester og god tverrfaglig praksis som faglig grunnmur. Listen er ikke uttømmende, men gir et innblikk i hva som vektlegges som viktige vilkår for at tjenestene skal fungere etter intensjonene. RVTSene skal arbeide mot fragmenterte tjenester, og for sammenheng mellom kartlegging og tiltak, gjennom fleksibilitet i tilpasningene. Dette gjøres både på et overordnet nivå, samt knyttet til spesifikke satsninger. Retningslinjer og liknende må derfor sees i sammenheng med hverandre, og kontekstualiseres i møte med tjenestene, deres rammer og brukerne de er der for. Hvordan vil brukermedvirkning se ut i praksis, hos akkurat oss? er et eksempel på spørsmål som tjenestene stiller seg.

Retningslinjer og liknende må sees i sammenheng med hverandre, og kontekstualiseres i møte med tjenestene, deres rammer og brukerne de er der for.

Når RVTS Sør skal være til hjelp for tjenester som ønsker å fokusere på for eksempel brukermedvirkning, eller ønsker et samarbeid for kompetanseheving innen traumefeltet, kan vi gjøre dette på ulike måter. Vi forsøker å formidle vår oppfattelse av hvordan vi best kan løse samfunnsoppdraget gjennom å fortolke og formidle forskning og praksiserfaringer. Vi holder kurs, workshops og konferanser, og anvender en rekke modeller, begreper og metaforer som verktøy.  Vi tror på at et delt språk om utfordringer og behov kommer både ansatte og tjenestemottakere til nytte, så lenge vi formidler budskapet på en forståelig og tilgjengelig måte, og at tjenestene finner en måte å gjøre språket til sitt eget på. For å få til dette må vi sørge for å navigere i våre samarbeid i tråd med vårt mandat, samtidig som vi skal bidra til at tjenestene skal oppfylle sine. Dialogen med tjenestene er derfor en bærebjelke i vårt arbeid som kompetansesenter. Når vi sier at vi skal være en tjeneste for tjenestene, er det dette formuleringen peker på.

Fra ord til praksis
Systematisk innhenting av kunnskap kommer ikke kun fra forskning og politiske føringer. Selv om vi i RVTS Sør skal være oppdaterte på ting som retningslinjer, forskning, metoder og modeller, er det tjenestene vi samarbeider med vi lærer mest av. Gjennom dialog med tjenestene ønsker vi for det første å få en større forståelse av hva tjenestenes oppgaver er, hvilke utfordringer de står i, og hvilke behov de har. Det betyr ikke at vi har mulighet til å gjøre noe med alle utfordringene, i hvert fall ikke de som har med tid og ressurser å gjøre, men vi kan være en samarbeidspartner i arbeidet med å gjøre det beste ut av det vi har. En skal likevel ikke stikke under stol at dersom god kvalitet i en tjeneste ikke er mulig grunnet mangel på tid og ressurser, er det viktig å formidle dette videre. uansett ønsker vi at all erfaring vi opparbeider oss gjennom samarbeid med en tjeneste, skal komme andre tjenester til gode. Det handler om hvordan vi kan sørge for at tjenestene kan være så gode som mulig, med dialogen og relasjonene som de primære verktøy.

Selv om vi i RVTS Sør skal være oppdaterte på ting som retningslinjer, forskning, metoder og modeller, er det tjenestene vi samarbeider med vi lærer mest av.

Skal vi driste oss til å svare på spørsmålet innledningsvis – hvorfor gjør vi som vi gjør – er svaret at spørsmålet kanskje er viktigere enn svaret. Et typisk ikke-svar, tenker du kanskje. I så fall har du rett, i hvert fall litt. For vi vil hevde at der svaret ikke er tilgjengelig, eller at det ikke er ett svar, kan spørsmålet likevel være nyttig. Dersom en tjeneste har en kultur hvor en kontinuerlig evaluerer egen praksis, øker vi sannsynligheten for at tjenestene som ytes er til nytte. Vi i RVTS Sør vektlegginger reflekterende praksis som en overbygning for kvaliteten i arbeidet vårt.

Og vi ønsker å bidra til at tjenestene vi samarbeider med reflekterer over sine praksiser, og stiller seg det viktige spørsmålet: Hvorfor gjør vi som vi gjør?

Noen viktige kilder:
Tilskuddsbrev RVTS Sør (helsedirektoratet, 2023) 

Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge (Helsedirektoratet, 2023)

Psykisk helsearbeid for barn og unge - en innsiktsrapport

Helsedirektoratet: Samarbeid om tjenetser til barn, unge og deres familier