TrygghetsBygging

– Konsekvenser av traumer er at barn kan føle seg utrygge på alle former for trygghet. Hvordan skal vi voksne legge til rette for å skape opplevd trygghet? Gjennom å fokusere på det. Legge til rette for det. Koble oss på og samspille. Sier Psykologspesialist Anette Andersen, RVTS Sør.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
RVTS Sør
14.03.2017, kl. 14:08


– Vi sier ofte at vi ønsker å skape trygghet, men vi kan ikke skape trygghet for barnet, for tryggheten kommer innenfra. Det er barnet selv som skaper trygghet. Vi må legge til rette for at barnet bygge trygghet. Barnet trenger hjelp til å føle seg trygg. Vi må tørre å løfte dette frem: Hva gjør at barnet føler trygghet? Hva gjør at barnet føler seg utrygt? Vi må tørre å spørre, være nysgjerrige og være på jakt. Finne triggere, sier Anette Andersen.


Samspillet skaper tryggheten

Andersen viser til Bowlby og forklarer hvordan vi helt fra fødselen søker andre vi kan koble oss på for å føle oss trygge.

Den emosjonelle og relasjonelle tryggheten er uløselig knyttet til hverandre fordi en indre trygghet bygges gjennom andre. Samspillet skaper tryggheten.

– Traumatiserte barns primære bekymring er trygghet. Ulike traumatiske hendelser kan gjøre at barnet helt eller delvis, mister denne grunnleggende følelsen av trygghet. Barnet gjør hva det kan for å unngå følelsen av utrygghet. Det kan søke hjelp, flykte, fryse fast eller kjempe for å gjenopprette følelsen av trygghet. For at traumatiserte barn skal bli gjenspeilt og kjenne seg igjen i sine omgivelser, må han/hun oppleve at jeg er viktig - omgivelsene må gi signaler om at du hører til.


Straff øker utrygghetsfølelsen

– Det er viktig å gjøre alle situasjoner oversiktlige, forutsigbare og kjente, slik at barn opplever trygghet. Andersen forklarer hvordan traumatiserte barn er svært sensitive for nye situasjoner, endringer i rutiner, overganger og overraskelser. Hvordan selv hyggelige situasjoner kan være vanskelig og overveldende.

– Komplekse traumer først og fremst handler om å føle seg utrygg. Derfor vil behandlingen og måten vi skal vise omsorg på innebære at vi må tenke ”trygghet først”. Straff og konsekvenser kan øke barnets følelse av utrygghet og føre til mer av atferden en ønsker å fjerne. Å arbeide med traumatiserte barn vil hele tiden være å befinne seg i dilemmaet mellom behovet for trygghet gjennom rammer og struktur, og behovet barnet har for trygghet gjennom selv å ha kontroll ved å ta selvstendige valg.

Andersen påpeker at det kan være vanskelig å legge til rette for at traumatiserte barn skal tørre å ta imot den tryggheten du som voksen ønsker å gi.

Barn utsatt for store påkjenninger er ofte i konstant alarmberedskap. Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning. Dette fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner. Mange er dermed også grunnleggende utrygge også sosialt og relasjonelt, understreker Andersen.

 

Anette Andersen, psykologspesialist RVTS Sør

 

Hva er trygghet?

Anette Andersen viser til at opplevelse av trygghet og utrygghet er en subjektiv opplevelse. Den subjektive opplevelsen av utrygghet er ofte sterkere enn den ”objektive” tryggheten. Det skal mye til for traumatiserte barn å føle seg trygge, og lite til for at de skal føle seg utrygge.

– Det finnes grader av trygghet. En viss grad av utrygghet gir grobunn for utforsking, nysgjerrighet og læring.

Innen stressteori har vi begrepene sunt stress og giftig stress. Sunt stress er kontrollerbart, forutsigbart og gir grobunn for vekst og utvikling av motstandskraft. Mens giftig stress som er ukontrollerbart, uforutsigbart gir grobunn for utvikling av sårbarhet.

I arbeid med traumatiserte barn må vi tenke trygghet først, og aldri ta for gitt at de føler seg trygge. Utviklingstraumatiserte barn som har levd med utrygghet vet kanskje ikke hva følelsen av trygghet er. Tenk deg at du er fostermor/fosterfar for et traumatisert barn, la oss kalle henne Lisa. Som fostermor/fosterfar må du hele tiden tenke på og sjekke ut om Lisa opplever seg som trygg og den viktigste jobben din er å hjelpe Lisa til å bygge trygghet. Men hva vil det si for Lisa ”å føle seg trygg”? Å føle seg trygg innehar mange dimensjoner. Som fostermor/ fosterfar kan du legge til rette for at Lisa skal føle seg trygg gjennom å ha fokus på de ulike måtene å føle seg trygg på:

1. Trygg på seg selv. Trygghet i psykologisk forstand handler om å kunne kjenne seg trygg på seg selv, og en slik følelse er nært forbundet med begrepet selvfølelse det vil si, en dyp opplevelse av verdi. En god selvfølelse vi si å føle seg hjemme i egne tanker, følelser, kropp og handlinger. Trygghet på seg selv er også knyttet til å klare å skape en sammenheng av det som skjer selv om situasjonen er vanskelig. Når et traumatisert barn er redd der det tilsynelatende ikke er noen livsfare, blir det vanskelig å og finne en sammenheng mellom situasjon, tanke, følelse og handling. Dette fører igjen til at både situasjoner og indre opplevelser blir uforståelige, meningsløse og uhåndterbare. Trygg på seg selv handler også om evnen til å finne ro og hvile. I denne sammenhengen blir trygghet en evne til å regulere følelser fra uro, fortvilelse og stress til ro og hvile. Å føle seg trygg i seg selv er uløselig knyttet sammen med den andre måten å føle seg trygg på; Trygg med andre.

2. Trygg på andre. Trygghet i psykologisk forstand handler ikke bare om å kunne kjenne seg trygg på seg selv, men også samtidig føle seg trygg på andre. I følge Van der Kolk, er det å være i stand til å føle seg trygg sammen med andre mennesker i det viktigste aspektet ved god mental helse. Dette handler om å kjenne at noen er glad i meg, jeg kan ha tillit til andre, og jeg kan stole på andre som for eksempel ved at den voksne kommer tilbake selv om vi har hatt en krangel.

Hva kan jeg som fostermor/fosterfar gjøre for at Lisa skal kjenne seg trygg i seg selv og trygg sammen med meg? Hva gjør at hun kjenner seg utrygg? Tilknytnings- og selvpsykologien har lært oss at indre trygghet og solid selvfølelse bygges gjennom ubetinget kjærlighet, omsorg og bekreftelser. Et menneske må føle seg elsket av andre, før det klarer å elske seg selv. Det vil bla. si at Lisa etter en krangel kan stole på og ha tillitt til at du kommer tilbake og gir henne en klem. Du må prøve å forstå og kjenne hvordan Lisa har det. I møte med barn som gir utrykk for utrygghet, kan vi ofte bli rasjonelle og si: «Sånn kan du ikke oppføre deg», men som fostermor/fosterfar må du bekrefte følelsene, også de vanskelige, og hjelpe Lisa med å finne tilbake til roen.

Lisa trenger også å bygge trygghet gjennom å forstå sammenhengen mellom sine tanker, følelser og handlinger. Noen ganger er det nødvendig å arbeide seg fram til trygghet gjennom å arbeide med sanser og kropp fordi utryggheten sitter i kropp og sanser. Å være en god fostermor/fosterfar handler i stor grad om å kunne håndtere egne følelser og behov for så å kunne møte Lisas behov. Noen ganger kan min utrygghet, vanskelige erfaringer eller livssituasjon, føre til at det blir vanskelig å gi barn den støtten og tryggheten barnet trenger. Lisa kan også kanskje trigge sider hos meg som fosterforelder. Trygghet hos Lisa bygges også gjennom å dele gleder og støtte hennes iboende nysgjerrighet. Som fostermor/ fosterfar må jeg gi tilgang til gode følelser og lek, finne drømmer og støtte utforsking.

3. Trygg på å høre til. Trygg på å høre til handler om å føle seg som hjemme i et ”vi” et felleskap. Dette handler om å føle en tilhørighet med de jeg er sammen med slik at jeg kan slappe av og være meg selv sammen med andre. Motsatsen er å føle seg som en gjest i felleskapet der alt er nytt og ukjent. Dette handler bla om å føle seg velkommen, å føle seg inkludert.

Hvordan kan jeg som fostermor/ fosterfar bygge trygghet i Lisa på at hun føler hun hører til i familien vår? Hva gjøre Lisa utrygg på at hun føler at hun hører til i familien? Som fostermor/fosterfar kan jeg bygge trygghet hos Lisa for eksempel gjennom å si ”godt å se deg” når hun kommer hjem og ved å si ”at jeg har savnet deg”. Jeg kan også bygge trygghet på høre til gjennom å sende en SMS når ikke er hjemme, jeg kan la henne kjenne lukten av favoritt matretten, og gjennom å le sammen av interne vitser. Å føle trygghet i familien kan også bygges gjennom bilder på veggen, samle på minner, gjenkjennelse, sitte på samme plassen ved middagsbordet, feire bursdager osv. Som fosterforeldre er det også viktig å hjelpe Lisa med å knytte tilhørighet til andre arenaer utenfor familien for eksempel på skolen, blant venner, på håndballaget osv..

4. Trygg i omgivelsene. Trygg i omgivelsene handler om å føle at omgivelsene er et trygt sted å være. Trygg i omgivelsene kan også beskrives gjennom begrepet sikkerhet. Barn som lever under omsorgssvikt, vold eller overgrep, eller som innbygger i et land som fremstår som grunnleggende utrygt å leve i ved at en lever i en konstant frykt for å bli drept, bli utsatt for vold, eller ikke ha nok mat eller vann føler en grunnleggende utrygghet i verden.

Hvordan kan jeg som fostermor/fosterfar bygge trygghet i omgivelsene for Lisa? Hva gjøre at Lisa føler seg utrygg i omgivelsene? Det kan handle om fysiske forhold i omgivelsene; størrelse på rommet, lys, lyd, bilder på veggene. Det kan også handle om rammer og struktur i hverdagen og omsorgen. Døgnrytme, faste måltider osv. Det kan også handle om å lage gode og trygge rammer for å være sammen. Være tydelig på hva som nå skal skje; når, hvor, med hvem, hva osv. Eks. Nå skal vi se på TV sammen og da er det greit at å ta bein i sofaen og ikke snakke med hverandre.

Hvordan skal vi legge til rette for at barnet skal oppleve seg trygge?

 

Barnet kan ikke bygge trygghet alene

– Jeg som voksen terapeut eller omsorgsperson er medskaper av barnets trygghet. Det er en asymmetrisk relasjon der jeg som voksen må ta ansvar for å løfte fram fokuset på trygghetsskapingen. Vi må koble oss på for å skape trygghet, ikke melde oss ut. Det er barnets opplevde trygghet som skal i fokus, ikke vår egen opplevelse av trygghet. Noen ganger kan det kanskje til og med oppleves litt utrygt for den voksne å skulle gjøre det som trengs for at barnet skal oppleve trygghet, understreker Anette.

Siste nytt