Ny nettressurs fra RVTS: Selvskading og selvmord som tema i sosiale medier.

– Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg må gå mye lenger i å prøve å forstå unge. Deres digitale verden er virkelig og viktig for dem, selv om den framstår litt utilgjengelig og usynlig for meg som voksen, sier prosjektleder Ingrid Sæbø Møllen.

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg må gå mye lenger i å prøve å forstå unge.
 Prosjektleder Ingrid Sæbø Møllen, RVTS

Nysgjerrig på livet på nett
Den nye ressursen fra RVTS-ene består av nettsiden selvskading-some.no og kompendiet «Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge». På nettsiden finner du fire filmer med tilhørende refleksjonsoppgaver som kan gjøre deg mer forberedt i å møte unge som sliter med selvskading og suicidalitet.

– Dersom vi skal få gode samtaler og kunne hjelpe unge, må vi også være nysgjerrige på livet deres på nett. Hvis du ikke tar ungdommenes liv på sosiale medier med inn i samtalen, går du ofte glipp av viktig informasjon som de ikke kommuniserer på andre steder eller på andre måter, sier Lill-Monika Limyr-Grimeland som har mange års erfaring med å jobbe terapeutisk med ungdommer.

Dersom vi skal få gode samtaler og kunne hjelpe unge, må vi også være nysgjerrige på livet deres på nett.
 Lill-Monika Limyr-Grimeland, prosjektmedarbeider og psykologspesialist

Hun er en av dem som har vært involvert i arbeidet med den nye ressursen.

– Gjennom dette arbeidet har jeg også blitt minnet om ungdommers behov for å kommunisere med hverandre. Vi må hjelpe dem til å dele tryggere, heller enn å tenke at de skal slutte å samtale i sosiale medier om ting som er vanskelig, sier Møllen.

Ville helst hatt trygge og tilgjengelige voksne
I 2021 fikk de fem RVTS-ene tildelt midler fra Helsedirektoratet for å utarbeide kompetansemateriell, og videreformidle kunnskap om selvskading og selvmordstematikk på internett. I tillegg har erfaringsmedarbeider Ingebjørg Blindheim delt egne opplevelser og refleksjoner etter år fra selvskadingsgrupper i sosiale medier. Gjennom hennes nettverk har mellom 40 og 50 ungdommer bidratt med innspill. Ungdommene deler både klokt, tydelig og med en sterk appell til voksne hjelpere.

Blant annet går det fram at flere av de unge som har oppsøkt grupper på sosiale medier for å samtale om og å dele erfaringer med selvskading og selvmord, sier de helst ville ha pratet med en voksen hvis det hadde vært trygge og tilgjengelige voksenpersoner rundt dem.

Blindheim forteller at selvskading i ulike former, og andre destruktive handlinger, blir et språk for hvordan man har det, hvis man ikke har annet språk, eller tør si det med ord.

– For noen unge er det skummelt å verbalt be om hjelp, fordi de frykter å bli avvist. Det kan være lettere å indirekte la andre oppdage selvskading, og overlate til andre å konkludere at det er behov for hjelp, fremfor å risikere en direkte avvisning.

For noen unge er det skummelt å verbalt be om hjelp, fordi de frykter å bli avvist.
 Ingebjørg Blindhei, erfaringsmedarbeider

Nysgjerrige innvandrere i det digitale
Tall fra Ungdata viser at 16,2 % av unge mellom 12–18 år har selvskadet (Tørmoen et al., 2020). Blant de som rapporterer selvskading, er både ungdommer som skader seg ofte, og de som skader seg én eller noen få ganger. For noen kan selvskadingen være forbigående, mens for andre kan den vare over lengre tid.

I tidsperioden 2017–2019 rapporterte 35 % av norske barn i alderen 11–17 år og over 50 % av jenter i alderen 14–17 år, at de har sett på eller deltatt i diskusjoner om måter å utøve selvskading på. 26 % har vært eksponert for fora der måter å begå selvmord på diskuteres (Staksrud & Olafsson, 2019).

Det kan være vanskelig å beholde den positive nysgjerrigheten, og det kan kreve litt mye energi å skulle sette seg inn i en så annerledes verden jeg ikke forstår. Men det er viktig at vi gjør det.
 Ingrid Sæbø Møllen

– Jeg kan selv kjenne meg som en innvandrer i det digitale, men ut fra funnene i rapporten er jeg ikke i tvil om at jeg må sette meg inn i sosiale medier for å møte unge på en nysgjerrig og åpen måte. Det kan være vanskelig å beholde den positive nysgjerrigheten, og det kan kreve litt mye energi å skulle sette seg inn i en så annerledes verden jeg ikke forstår. Men det er viktig at vi gjør det, sier Møllen.

Seks ønsker fra ungdommene til de voksne:

• Vis at du bryr deg: Dersom det ikke faller deg naturlig å vise følelser, kan du forklare hva det gjør med deg å høre det jeg forteller. Det kan gjøre at jeg føler meg trygg. Det bygger tillit at du tror på det jeg forteller.
• Lytt til meg: Se forbi diagnosen, vær til stede og lytt til meg. Still spørsmål heller enn å anta hva selvskadingen handler om. Ikke bare still spørsmålene til de voksne, la meg fortelle.
• Ikke gi opp: Er du ikke i stand til å hjelpe alene, så be gjerne andre om å bidra.
• Det lille ekstra: Tid, trygghet, nærhet, interesse og forståelse. At du gir det lille ekstra av noe av dette har noe å si for meg.
• Vær ærlig: Informer om foreldreinnsyn og taushetsplikt, og hva det innebærer. Jeg må få si min mening og bli hørt, og ha innflytelse når det gjelder hva som deles videre og til hvem.
• Si unnskyld: Alle kan gjøre feil. Vær ydmyk og si unnskyld om du har gjort noe galt.

Forslag til spørsmål om selvmord og selvskading i sosiale medier
Forsøk å få til en utforskende samtale med åpne spørsmål og plass for undring og utvikling. Dette er ikke en intervjuguide, men temaer man kan utforske sammen. Utgangspunktet er at sosiale medier er en viktig del av vår hverdag, og kan gi oss nesten ubegrenset informasjon og kontakt.

• Hvilket innhold har du sett i det siste som har gjort inntrykk på deg?
• Har du sett innhold som har engasjert deg, og som du har ønsket å dele med andre?
• Har du hatt opplevelser med selvskading eller selvmordstanker på nett? Hva gjør det med deg?
• Hvordan er situasjonen rundt deg når du ser på dette – hvor er du, hvem har du rundt deg, når på døgnet, hvordan føler du deg da, hva gjør du?
• Hvilket forhold har du til andre som er på nettet? Kjenner du noen av de andre du har kontakt med, er dere venner, og hva deler du om deg selv?
• Hva er det du oppnår ved å oppsøke dette innholdet, hva gjør at du oppsøker det?
• Hvordan føler du deg før, mens og etter at du har sett/lest innhold relatert til selvskading og selvmord?
• Opplever du å få støtte som hjelper deg, hvordan?
• Har du opplevd noe du skulle ønske du ikke hadde sett på sosiale medier? Hva gjør det med deg?
• Opplever du å bli trigget eller påvirket til selvmordstanker eller selvskading selv?
• Vet du hva slags avsender innholdet du ser har, og om det er noen regler i kommentarfelt o.l.?
• Hender det at du oppsøker dette innholdet i mindre grad enn ellers, og hva er det som er grunnen til det?
• Hvordan påvirker din aktivitet på sosiale medier muligheten til å få annen hjelp?
• Hvordan påvirker det muligheten til å være med venner?
  (Møhl & Rubæk, 2019)

Sjekk ut nettressursen her.