Ny og forbedret utgave av snakkemedbarn.no

Sjekk ut snakkemedbarn.no her.

Vold og seksuelle overgrep er vedvarende folkehelseproblem, nå sist slått fast i blant annet omfangsundersøkelsen fra NKVTS og den økonomiske rapporten fra Menon Economics.

Bred forebygging trengs, og dette er bakgrunnen for at snakkemedbarn.no ble laget. Målet med nettressursen er at voksne kan styrke sine ferdigheter til å snakke med barn de er bekymret for på en måte som trygger barnet. Målgruppen er alle som møter barn og ungdom, både i barnehage, skole, helsetjenester på ulike nivåer, i frivillighet og aktiviteter.

Verdifulle tilbakemeldinger
Snakkemedbarn har eksistert siden 2018, og ble oppgradert i 2020. Den gang dreide mye seg om videreutvikling av det digitale produktet. Den nye utgaven skal gjøre det enklere å ta snakkemedbarn.no i bruk på egen arbeidsplass. Det er derfor lagt ned et betydelig arbeid med å gjøre undervisningsopplegget enda mer selvforklarende.

– RVTS Sør har gjort mange og gode erfaringer ved å simulere i plenum sammen med deltakerne på ulike kurs og kompetanseprogram om samtaler med barn og unge. Vi har prøvd dette ut i mindre grupper og opp til 800 deltakere i en kommune, forteller spesialrådgiver Anne-Lill Nilsen ved RVTS Sør.

– På denne måten har vi flettet inn refleksjoner rundt valgene i samtalen, og kunnskap om fremmende og hemmende kommunikasjon. Tilbakemeldingene er at denne formen gir erfaringer, og øker bevisstheten hos den enkelte på egen kommunikasjon og hvor en trenger å øve seg på endringer i språket. Samtidig gir det gode refleksjoner de kan ta med når de øver i mindre grupper på egen arbeidsplass, forteller Nilsen.

En deltaker sier selv dette etter deltakelse på kurs i samtaler med barn og unge:
– Vi oppdager hvordan vi pleier å snakke til barna og hvor betydningsfullt det er å snakke med, og sammen utforske det vi lurer på eller bekymrer oss for – hverdagsspråket vårt endrer seg til å snakke med barna.

Vi oppdager hvordan vi pleier å snakke til barna og hvor betydningsfullt det er å snakke med, og sammen utforske det vi lurer på eller bekymrer oss for – hverdagsspråket vårt endrer seg til å snakke med barna.
 Deltaker

Ane Heiberg Simonsen, nasjonal prsjektleder ved RVTS Øst, forteller at arbeidet har hatt fokus på at ressursene skal være enkle å ta i bruk.
– Vi vet at mange er travle og har liten tid til å drive eget kompetanseutviklingsarbeid. Undervisningsopplegget er videreutviklet med tanke på at det skal kunne gjennomføres uten ekstern hjelp. Mange kan mye om vold og overgrep, men ønsker seg inspirasjon og et forslag til undervisning som kan brukes internt på egen arbeidsplass. Nå er det blitt mer fleksibelt og skal være mer intuitivt, sier Heiberg Simonsen.

I tillegg vil RVTSene selvsagt også fortsette med å arrangere ulike kurs om samtaler med barn og unge, og webinarer, som er åpne for alle. Men med så mange skoler og barnehager, tenker vi det nå blir en klar forbedring at flere kan få bruke opplæringen på egen hånd.

Vi vet at mange er travle og har liten tid til å drive eget kompetanseutviklingsarbeid. Ressurser må være enkle å ta i bruk.

Dialog og tilbakemeldinger
Arbeidet er forankret i den nasjonale prosjektgruppen ved de fem RVTS-ene. Ansatte ved alle sentrene bruker nettressursen i sin undervisning, og høster derfor verdifulle erfaringer i sin dialog med tjenesteapparatet.
– Vi har fått tilbakemeldinger som vi har lyttet til. Eksempelvis har mange sagt at filmene hvor du er «flue på veggen» og ser voksne i samtaler med barn under veiledning - er «gull». Filmene har vi nå løftet inn og frem på en måte som vi tenker er mer logisk. Vi har også forbedret strukturen for å gjøre det enklere å finne frem.

Hva mer er nytt?
Hovedinnholdet på snakkemedbarn er fortsatt simuleringen, med avatarer som du kan bruke til å øve på samtaler. I snakkesimulator er det nå utviklet en mentor som kommer snart. Dette er en 16 år gammel jente som selv har erfaringer hun ønsket at voksne skulle snakke med henne om da hun var yngre. Hun følger spilleren underveis i flere av simuleringene, og gir gode råd når spilleren står fast eller blir kastet ut av samtalen. Hun vil hjelpe deg til å ta gode valg i samtalen. Landsforeningen for barnevernsbarn har bidratt i utviklingen av denne veilederskikkelsen, og det var deres idé at mentoren skulle være et barn. Det minner oss om viktigheten av å ta barnets perspektiv, at barn og unge får medvirke, og viser oss hvordan det kan hjelpe oss videre når vi opplever kommunikasjonen er vanskelig.

I snakkesimulator er det nå utviklet en mentor.

Snakkesimulatoren, hvor flere av avatarene også er tilgjengelig på samiske språk, er selve kjernen i snakkemedbarn.no.
– Ja, mange blir overrasket over hvor godt de liker å bli utfordret i samtalene med avatarene og hvor mye det er å lære av det. Selv erfarne profesjonelle betror oss at de har blitt kastet ut av en samtale igjen og igjen til de skjønte at det var noe med deres spørsmål, ikke barnets svar som stoppet samtalen. Simuleringen oppleves virkelighetsnær og ekte.

Selv erfarne profesjonelle betror oss at de har blitt kastet ut av en samtale igjen og igjen til de skjønte at det var noe med deres spørsmål, ikke barnets svar som stoppet samtalen.

At de også får den følelsen i simuleringen tenker vi er bra, for det betyr god læringseffekt, sier Heiberg Simonsen.

Siden forrige gang snakkemedbarn.no ble oppgradert, har FAFO utført en forskningsstudie på effekten av snakkemedbarn.no. I sin siste delrapport konkluderer de med at resultatene viser signifikant høyere opplevd og målt kompetanse i å snakke om vold og overgrep blant de som har brukt Snakkemedbarn.no og/eller Jeg Vet, sammenlignet med de som ikke har brukt noen av verktøyene.

Vi oppfordrer alle til å gå inn på snakkemedbarn.no – for å gjøre seg kjent med den og ta den i bruk.

Les også Hvem er jeg i møte med barn, og hvem vil jeg være?

Sjekk ut podcasten Snakk med meg, davel!

Se også om samisk versjon av snakke

Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag, RVTS Øst og Siri L. Thorkildsen, RVTS Sør