Bygg ned mistillit før du bygger tillit

Tillit er ikke noe du har, men noe du gjør deg fortjent til, sies det. Og det kan brytes på et blunk. Men hva gjør vi når det er så «ille» at du må bygge ned mistilliten før du i det hele kan tenke på å bygge tillit?

Å bygge ned mistillit mellom mennesker kan være en lang prosess. Men det er mulig. Illustrasjonsbilde: 123rf.com/RVTS Sør
Å bygge ned mistillit mellom mennesker kan være en lang prosess. Men det er mulig. Illustrasjonsbilde: 123rf.com/RVTS Sør
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Fagformidlingsansvarlig, RVTS Sør
11.10.2022, kl. 00:30


Last ned og print ut Tillits-skalaen, inspirert av Harald Grimens teorier, her. Bruk den til å peke på hvor dere er på tillits-skalaen, som et utgangspunkt for en trygg samtale.

For de barna som har hatt et vanskelig liv, og der den grunnleggende tilliten til relasjoner og andre mennesker er vekk. Eller de voksne som har gått gjennom livet og fått bevis på bevis at andre mennesker ikke er til å stole på. Der er det ikke bare å gjøre seg fortjent til tillit, eller begynne å bygge en tillitsfull relasjon. Byggeprosjektet må starte på et helt annet sted: Med et skikkelig, men forsiktig, rivearbeid. Her må mistilliten tas ned, stein for stein, før man kan stille seg så sårbar at man begynner å bygge på en ny – forhåpentligvis sterkere – grunnmur og reisverk bygget på tillit.

Det er ikke bare å gjøre seg fortjent til tillit.

Hva er egentlig tillit?
Ragnhild Thoner og Aud Ørnes ved RVTS Sør er to med lang fartstid innen psykisk helse, barnevern, ledelse og ledelsesutvikling. De skriver for tiden bok om å lede i kompleksitet, og er særdeles opptatt av begrepet «tillit».
– I all ledelse er dette grunnbjelken av relasjonen. Det er noe mer enn bare verdiene våre, det er dette som skal sørge for at vi står støtt i relasjonen vi har med den andre, forteller Ørnes.

Og ledelse i en relasjon, det er jo så mangt. Det kan være det tradisjonelle leder-ansattforholdet, men det kan også være barn-voksen, hjelper-klient, lærer-elev, og mye, mye mer. Der du ­er karavaneføreren, som psykolog Susan Hart så fint kaller det. Og denne relasjonen er alltid avhengig av tillit.

– På et eller annet vis kjenner man på kroppen de man kan ha tillit til. Man føler at det er noe autentisk, noe ekte og solid. Men det er jo ikke alle mennesker som er tillitsvekkende, dessverre, forteller Thoner.

På et eller annet vis kjenner man på kroppen de man kan ha tillit til.

Filosofen Jon Elster sier at Tillit er å handle med få forholdsregler. Ørnes utdyper:
– For meg handler det om, for eksempel, at hvis jeg hadde lovet en ungdom på barneverninstitusjonen at vi skulle gå på kino på fredag – men så skaller han ned kollegaen min på torsdag – hva gjør jeg da? Jeg vet at dette er en gutt som ikke har tillit til voksne, og at jeg må bygge ned mistillit i ham før jeg kan bygge tillit. Da kan ikke jeg begynne med forholdsregler og si «når du skallet ned noen kan ikke du gå på kino». Da er du langt fra å kunne bruke den regelen, sier hun.

Tillit er å handle med få forholdsregler.

– Da må vi dra på kino, og så må vi håndtere nedskallingen på et annet plan. I slike tilfeller bygger jeg ned mistillit, for da viser jeg at han kan stole på meg. For jeg – som voksen og som leder ­– har lovet ham at vi to skulle gå på kino, og da står jeg ved det – uavhengig av hva slags trøbbel han havner oppi.

Thoner legger til:
– I slike tilfeller er denne konkrete handlingen sekundær – den kan man ta på saksnivå. På relasjonsnivå er det viktig at man holder på den avtalen man har, for å vise at man er til å stole på, og for å gi denne gutten erfaring med hva det å vise tillit er. Det stiller seg selvfølgelig annerledes hvis man allerede har en tillitsfull relasjon, da kan man tenke konsekvenser.

Å gjøre seg verdig tillit
– Å bygge ned mistillit mellom mennesker kan være en lang prosess. Å tørre – og orke – å stå i relasjoner og systematisk bygge tillitt tar tid, og det er ferskvare. Det kan én feil setning til, så rykker man tilbake til start, tenker Thoner.

Å bygge ned mistillit mellom mennesker kan være en lang prosess.

Derfor kan det være nyttig å operere med begrepet «tillitsmandat», og se for seg en slags skala som man beveger seg oppover og nedover på, forteller Ørnes. Tanken bak «tillitsmandatbygging» var det filosof Harald Grimen som sto for.
– Med tillitsmandat har vi en skala fra –10 og opp til +10. Alt under –5 er mistillit. Når vi er på 0 begynner du bygge tillit, og alt over +5 er et tillitsmandat.


Her ser vi Tillits-skalaen, laget av RVTS Sør, inspirert av Harald Grimens teorier om tillitsmandat. Klikk på bildet for å laste den ned, og bruk den til å peke på hvor dere er på tillits-skalaen - som et utgangspunkt for en trygg samtale.

Det er med barn og voksne som har overlevd takket være en grunnleggende mistillit til andre mennesker og situasjoner, at det er ekstra viktig å bygge tillitsmandat, presiserer Ørnes.
– Da må jeg systematisk bygge ned mistilliten hakk for hakk, for å komme meg til 0-punktet. Jeg må ikke vike, eller skyve personen vekk, selv om hun for eksempel møter opp ruset til møtet vårt. Jeg kan være ærlig – på en genuin og rolig måte – om hva jeg tenker om situasjonen, men jeg går ikke inn og straffer henne for at hun er ruset. Jeg tar hånd om min egen uro oppi dette, og møter henne med forståelse og en undring om hvordan vi kan unngå at det skjer igjen.

– Sier jeg noe som blir oppfattet feil i slike situasjoner, som gjør at mistilliten øker igjen, så kan vi snakke om det. Og noen ganger gjør jeg skikkelig bommerter, og da er det bare å lære av det.
– Det er viktig å jobbe med å ha raushet ovenfor seg selv, og stå støtt i hva man selv tror på er riktig. For man får ikke til dette perfekt, alltid, men du gjorde et forsøk og du kan forsøke igjen neste gang, forteller Thoner.

Noen ganger gjør jeg skikkelig bommerter, og da er det bare å lære av det.

– Du sier noe feil, ja vel, shit happens. Det er utrolig hvor mye tillit man kan bygge ved å innrømme at man tråkker feil selv. Da får du mulighet til å rydde opp i stedet for å grave deg ned. Det er mye lærdom i å bomme, og så må man huske til neste møte det som funket – og det som ikke funket – sier Ørnes.

Thoner legger til at det kan være nyttig og tillitsvekkende å være åpen om at man bygger et slikt tillitsmandat, og bruke det systematisk og åpent med den andre.
– Det kan gjøre at man har en «knagg» å henge ting på i samtalen. Når ting har gått litt skeis, så er det fint å kunne snakke om hvor på tillitsmandat-skalaen man befinner seg. Det å snakke om hva som gjorde at man havnet der, og hva som må til for å komme seg litt oppover på skalaen igjen, kan være nyttig.

– Den genuine, åpne samtalen, den bygger tillit. Det sies at det er relasjonen som virker, som trygger og bygger, men i virkeligheten er det kanskje tilliten som gjør det, undrer Thoner.

Den genuine, åpne samtalen, den bygger tillit.

– Når man ser på tillitsmandat som noe systematisk, og at det er som om dere går trappetrinn sammen, da skjønner man bedre sin egen rolle i det også, mener Ørnes.

Hvordan bygge ned mistillit?
– Først og fremst må man være åpen og ærlig med den andre, begynner Thoner.

– Hvis man treffer en som for eksempel har blitt utsatt for vold, så er det viktig å forstå at denne personen kan ha en grunnleggende mistillit og være ganske skvetten. Da er det helt ok å være ærlig å si: «Det er helt umulig for deg å stole på meg, for jeg minner deg om den voksne som slo deg. Jeg slår ikke. Men det er umulig for deg å tro på det, før du blir kjent med meg. Så da må vi begynne der og bli kjent.»

Først og fremst må man være åpen og ærlig med den andre.

– Da snakker vi ikke om begrepet tillit som en stor og uhåndgripelig ting, da snakker dere om hvem er jeg, hvem er du, hva skal vi gjøre sammen. Og da ser vi det gode i den andre, og rausheten og tillitten bygges, legger Thoner til.

– Og så er det viktig at det non-verbale kroppsspråket ditt sier det samme som det som kommer ut av munnen din, selv om du møtes med aggresjon, supplerer Ørnes.

Å holde seg vennlig, rolig, tydelig, undrende og trygg i slike situasjoner – til tross for at den andre kanskje er aggressiv eller truende – vil hjelpe den andre føle seg møtt, ivaretatt og ikke jaktet på.
– De fleste gangene funker dette. Men da må jeg holde det jeg lover – og hvis den andre lyver, så jeg må la det gå og ikke havne i revolver-intervjufella, presiserer Thoner.

– Lytt kun etter det som kan bygge tillit og påpek at du hører det. Målet er ikke å ta noen i løgn. Målet er å møte dette mennesket på en god måte, et menneske som nok tenker at her er det enda en jeg ikke kan stole på. Det er en slags utholdenhet på vegne av den andre, som er litt rammet av livet. Da handler det om å være raus.

Målet er å møte dette mennesket på en god måte, et menneske som nok tenker at her er det enda en jeg ikke kan stole på.

... Men er ikke det manipulerende?
Thoner og Ørnes mener at det de nå snakker om er bevisste handlinger, som har et mål. Men det er ikke manipulasjon, presiserer de.
– Det er for den andres ve og vel at man jobber systematisk med å bygge ned mistillit. Hvis du bare er interessert i å bevare en god stemning skjer det ingenting. Men du må tro på det du gjør, og du må være forankret i e

tanke om at dette gjør du for den andre.

Du må være forankret i en tanke om at dette gjør du for den andre.

– Denne tanken gir meg mening utover meg selv i slike samtaler, forteller Thoner.
– Dette gjør jeg for deg, fordi du er et menneske verdig. Du skal ikke få noe søppel av meg, det har du fått nok av i livet.

Ørnes utdyper:
– Det menneskesynet er «people do well if they can». Folk gjør så godt de kan, og må møtes med respekt ut fra denne innstillingen. Selv om det de kommer med kan virke umulig eller uforståelig, så må man ta de på alvor og møte de med respekt.

Folk gjør så godt de kan, og må møtes med respekt ut fra denne innstillingen.

Ørnes forteller om et slikt møte, der man lett kunne ha møtt den andre på en måte som økte mistilliten – men i stedet ble det starten på en tillitsfull relasjon.
– Det var et psykisk sykt foreldrepar som kom inn da jeg jobbet i barnevernet. De var sinte, stresset, redde, naturligvis – siden de hadde fått en bekymringsmelding på seg. Da de kom inn sa de med én gang at de ikke kunne være på det kontoret. Jeg lurte på hvorfor, og de fortalte at det var stråling der inne. Jeg lurte på om det kunne hjelpe å teipe igjen alle åpninger og sprekker, og det kunne det.

– Så da gjorde jeg det, og husket det til neste gang vi skulle møtes også. Da sto kontoret klart teipet da de kom, og jeg merket at mistilliten til meg som barnevernarbeider og menneske minsket bittelitt, de var litt roligere og tryggere. Jeg tror, etter det første møtet, så sendte jeg hjem litt roligere foreldre som følte seg møtt – og det er klart at det påvirker også hvordan de møtte barnet sitt da de kom hjem.

– Det å kunne være åpen og rolig, og ikke minst til stede i seg selv, er viktig når man jobber med å bygge tillitsmandat. For det er du som er redskapet for at den andre får en mulighet til å bygge seg selv et bedre liv, supplerer Thoner,

Da kan vi som hjelpere og medmennesker vise vei. En vei som forhåpentligvis leder til tillit til andre mennesker.


Referanse:
Grimen, H. (2009) Hva er tillit, Universitetsforlaget

 

Siste nytt