Hopp til hovedinnhold

Hun ropte til meg med sitt fravær

«Var Emilie i timen din i dag?» Forvirret så jeg på kollegaen min, og tenkte. Tenkte så hardt jeg kunne. Så for meg klasserommet. Elevenes plassering. Så for meg Emilie sin pult. Hadde hun sittet der i dag?

Illustrasjonsbilde: 123rf.com/RVTS Sør
Illustrasjonsbilde: 123rf.com/RVTS Sør
RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter
22.09.2022, kl. 00:30

Skrevet av: Miriam Ekra og Karen Ringereide, RVTS Sør

Last ned skjema til hjelp ved ufrivillig skolefravær her.

Hun hadde ikke sagt noe i timen. Jeg var ganske sikker på det, men de gangene hun var i timene, var det sjelden at hun gjorde det. Det hendte også at hun tok mye plass i klasserommet, men som oftest satt hun med hetta trukket over hodet, og langt ned mot nesa. Nesten usynlig for meg. Og mange dager møtte hun ikke på skolen i det hele tatt.

Hadde hun vært der? Jeg kunne ikke si det sikkert, og det traff meg som en knyttneve i magen. Jeg hadde snakket med Emilie om at hun måtte møte til timene. At det ikke var valgfritt. At jeg og de andre elevene satte pris på henne. Satte pris på det gode humøret og energien som hun kunne ta med seg inn i klasserommet, men hun fortsatte å møte sjeldnere og sjeldnere på skolen.» 
- Miriam Ekra

Trygghet er mer enn sikkerhet
Skolefravær begynner med at eleven er borte en dag. En dag blir til to, og så blir to dager til flere. Det skjer på mange måter gradvis, og for mange elever vokser terskelen for å møte på skolen seg fort høy.

Hun fortsatte å møte sjeldnere og sjeldnere på skolen.

De siste årene har det vært stadig flere elever som har et stort fravær fra skolen. Årsakene bak dette vet vi at er mange, og ulike. Ulike årsaker betyr at man må finne ut, i hvert enkelt tilfelle, hva som skal til for at eleven skal oppleve skolen som et trygt og godt sted å være.

De fire ulike trygghetene til Howard Bath, kan hjelpe oss med å finne ut hva som skaper trygghet og utrygghet for elever i skolen.

Han deler trygghet inn i:

  • Fysisk -
  • Emosjonell -
  • Relasjonell -
  • Kulturell trygghet

Sammen utgjør disse fire trygghetene ulike deler av det hele som utgjør vår opplevelse av trygghet.

Fysisk trygghet handler om å ha trygge omgivelser. Dette er de fysiske inne- og uterommene hvor elevene oppholder seg, men også hverdagens forutsigbare struktur og rammer. Voksne i skolen kan legge til rette for fysisk trygghet på mange ulike måter, for eksempel gjennom plassering i klasserom, garderobe, og verksted, i overganger og forflyttinger og på annerledesdager. Noen elever skaper sin egen fysiske trygghet for eksempel inni i ei hette, under en caps eller på steder de oppsøker i løpet av dagen. 

Emosjonell trygghet handler om at det er rom for meg og følelsene mine. Barn og unge har behov for å erfare at følelser, tanker og oppfatninger kan uttrykkes og bli møtt med forståelse. De trenger voksne som tåler dem, også når de ikke oppfører seg særlig bra. Voksne som arbeider i skolen møter ulike følelsesuttrykk, og trenger strategier for å stå i det som kan oppleves utfordrende. Hvordan elevers følelser blir møtt er essensielt for deres opplevelse av om den voksne er til å stole på. Man kan tåle eleven og forstå at det ligger noe vanskelig bak uttrykket, selv om man ikke kan akseptere handlingen. Elevens opplevelse av emosjonell trygghet er nært knyttet opp til deres opplevelse av relasjonell trygghet.

Relasjonell trygghet
handler om å kjenne at det er noen som liker meg. Barn og unges indre trygghet og selvfølelse bygges gjennom kjærlighet, omsorg og bekreftelser. Man må føle seg likt, før man kan like seg selv. Her kan voksne i skolen ha en betydningsfull rolle i elevenes liv. Trygge voksne i skolen er forutsigbare. De viser gjennom handling at de ser og liker elevene. For elever som strever med å være på skolen er det særlig viktig at de har minst en person på skolen som de er relasjonelt trygge på. Det kan være en medelev, men det er også viktig for barn og unge at det er en voksen på skolen som de har tillit til. Noen ganger er dette en kontaktlærer eller en faglærer, men mange ganger ser vi at miljøarbeidere og fagarbeidere har en uvurderlig oppgave nettopp her. De møter eleven om morgenen, og kan ha mulighet til å møte eleven mange ganger i løpet av en dag. Når eleven ikke kommer på skolen, tar denne betydningsfulle voksne en telefon hjem, eller sender en melding som sier, «Vi savnet deg i dag. Jeg og de andre på skolen håper at du kommer i morgen.»

Trygge voksne i skolen er forutsigbare.

Kulturell trygghet handler om å oppleve at man hører til i felleskapet, at man regnes med som en av «flokken», er velkommen, kan slappe av og være seg selv. Når elever ikke er sammen med de andre på skolen hver dag, vil det være naturlig å være usikker på hva som har skjedd når en har vært borte. Terskelen kan etter hvert bli høy for det å skulle møte klassen som gruppe igjen. Det å på ulike måter bekrefte at eleven er regnet med og har en plass er viktig, for eksempel gjennom å alltid få en plass i en gruppe når det skal være gruppearbeid. Eleven kan også ha behov for å få informasjon om det som skjer når eleven er borte, for lettere å kunne kople seg på de andre når eleven er på skolen.

Trygt, men ikke godt?
Å vite at man er trygg et sted er ikke nok for å oppleve at stedet er et godt sted å være. Når skolen er et godt sted å være, er det et sted hvor eleven opplever at sine behov blir møtt. Professor Larry Brendtro sier at for at barn og unge skal trives og ha det bra, trenger de å oppleve tilhørighet. For å oppleve å høre til, må elevene bli akseptert for den de er og være en naturlig del av fellesskapet.

I tillegg til tilhørighet sier Brendtro at barn og unge har behov for:

  • Å bidra til fellesskapet
  • Mestring
  • Selvstendighet og autonomi

Å bidra i fellesskapet, eller generøsitet, betyr å kunne dele med andre elever, eller gjøre noe bra for de andre. Det elevene gjør må settes pris på, hvis det skal gi den gode følelsen av å bety noe for andre. Skolen kan legge til rette for at elever blir viktige for hverandre gjennom aktiviteter som inviterer til samarbeid, støtte og det å få til ting sammen. Dette kan kreve særlig tilrettelegging fra skolen å få til når elever ikke møter på skolen hver dag, men det er samtidig minst like viktig. Å gjøre noe som betyr noe for andre gir oss en opplevelse av å være viktige og nyttige. Det kan være for eksempel å gjøre praktiske ting på skolen som å stable kopipapir eller koke kaffe. For andre elever vil det være fint å kunne bidra med noe faglig på et område som man mestrer godt. Eller man kan være en sosial støtte for en venn som trenger det.  

Mestring innebærer at elever skal kunne utvikle ferdigheter både kognitivt, sosialt og fysisk. Vi trener på å mestre på ulike områder gjennom å sette mål, arbeide mot målene, fullføre oppgaver og avslutte med tilfredshet. Når elever får til oppgavene sine, får de en opplevelse av kontroll, og evne til selvkontroll er viktig i samhandling med andre. Det kan bli langt mellom mestringsopplevelsene på skolen for elever som har mye fravær. Det å finne egne mål for eleven å jobbe mot, er da viktig. Et mål for en elev kan være å svare på en tekstmelding fra en voksen på skolen. Eller å leke på skolens lekeplass en ettermiddag i løpet av uka. Målene må settes for den enkelte elev, og i samarbeid med eleven. La de første målene dere setter være noe som eleven har lyst til å få til, og som ikke krever altfor mye støtte fra andre, og som dere kan se at er gjort eller nådd. Det vil kunne bidra til å styrke elevens opplevelse av egen selvstendighet og autonomi.

Målene må settes for den enkelte elev, og i samarbeid med eleven.

Små ting og små mål
Når noen ikke har det trygt og godt på skolen, eller ikke møter på skolen hver dag, er det ikke sikkert at vi alltid skal finne på noe nytt. Erfaringer fra å jobbe med slike utfordringer viser at vi må rett og slett øke dosene med det som vi vet at virker. Det at en voksen på skolen har et spesielt hjerte for eleven, blir kjent med eleven og familien, og ser på hverdagene fra elevens perspektiv, vet vi at er noe som virker. I en trygg og åpen dialog mellom eleven, skolen og hjemmet kan man sammen finne frem til hva den enkelte trenger, hva vi kan gjøre mer av, og hva vi eventuelt bør legge på hylla i denne omgang.

Når jeg tenker på Emilie nå, så skjønner jeg at jeg ikke hørte hva hun sa – med fraværet sitt. Jeg så ei jente som ikke møtte til timene, og jeg skjønte ikke hvorfor, enda hun egentlig ropte til meg – veldig høyt. I ettertid skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde gått nærmere, kanskje spurt mer og lyttet enda bedre.

Har du en Emilie i klassen din? En elev som strever med å møte på skolen? Bruk gjerne skjemaene nederst på siden for å tenke gjennom hva du vet om hva som er trygt og godt for eleven din, men spør også eleven selv om dette, og hva som kan gjøre hverdagen enda bedre og tryggere. Kanskje dette også kan være til nytte i samtale med foresatte?

Hvis man først er utrygg så skal det litt å bli trygg igjen. I dette arbeidet er det derfor mange ganger viktig å tåle at ting tar tid. Er man utrygg, tviler på egen betydning eller egne krefter, da trenger man mange mestringsopplevelser. Et godt sted for skolen og hjemmet å starte da er gjennom å se nærmere på hva det er som er trygt og godt nå, og hvordan kan vi gjøre enda mer av det.

Kilder:
Howard Bath, de tre pilarene i traumebevisst omsorg.

Brendtro, L. K., Brokenleg, M., & Van Bockern, S. (1990). Reclaiming youth at risk: Our hope for the future.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar