Stress-opplysning for barn

Noen ganger er stress godt og nødvendig. Andre ganger er stress giftig og ødelegger. Lærer vi oss å kjenne forskjellen, blir stress kanskje litt mindre farlig?

Illustrasjon: RVTS Sør
Illustrasjon: RVTS Sør
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Fagformidlingsansvarlig, RVTS Sør
31.05.2022, kl. 02:30


Last ned og print ut stress-plakat her.

Den som intet våger, intet vinner, sies det. Det innebærer å utfordre seg selv og gå kraftig på trynet innimellom. Da må vi orke å kjenne på en følelse vi ofte ikke ønsker i livet vårt – nemlig stress. Men for å ufarliggjøre stress må vi også vite når stresset kan bli skadelig, og lære oss å kjenne forskjellen. For nesten uten unntak snakker vi om stresset som noe negativt i vår dagligtale.

For å ufarliggjøre stress må vi også vite når stresset kan bli skadelig, og lære oss å kjenne forskjellen.

Nå skal vi snakke litt om ordet «stress».
Hva gjør det med oss?
Er alt stress dumt for oss?

Først av alt: Stress er der for en grunn, faktisk. Og det er helt normalt å kjenne på stress. Vi stresser nemlig alle sammen litt, hver eneste dag, og noe av det stresset vi opplever i hverdagen er faktisk bra for oss. For stress er ikke bare stress. Det kan være nyttig og bra for oss også.

Stress er ikke bare stress.

Andre ganger kan det være litt mer skadelig hvis vi ikke får god nok støtte mens vi står i det, og i noen tilfeller kan det være skikkelig ille for oss. Det bør vi jo også vite litt om.

... Og når vi skjønner forskjellen, så kan det jo hjelpe oss å ikke bli så stressa over at vi kjenner oss stressa?

Psykolog Anette Andersen ved RVTS Sør kan ganske mye om temaet «stress». Hun har, sammen med gode kollegaer, utarbeidet «Kofferten min og meg», et samtaleverktøy for barn som har opplevd mye vanskelig i livet. Hun holder også jevnlig kurs og kompetansehevingsprogrammer om traumatisk stress.

Hva er egentlig stress?
– Når vi kjenner på stress, handler det om at det er noe som skjer som er viktig for oss eller noe vi gruer oss til. Det kan også handle om at vi blir utfordret på noe vi ikke egentlig mestrer, begynner hun.

Det som skjer da, er at kroppen blir aktivert. Vi mobiliserer kroppens energiressurser, så det kan brukes til det kroppen oppfatter som viktig. Vi kan kjenne det fysisk i kroppen ved at hjertet slår fortere, kinnene blir varme, pusten blir rask og musklene spenner seg. Alt vi klarer å tenke på, er det som skjer her og nå. Men stress er så mye mer enn de fysiske reaksjonene av det som stresser oss, hvor stresshormoner setter i gang stressresponser som kamp, flukt, frys. Det er også en psykisk reaksjon, hvor vi føler ubehag og overveldelse. Vi søker også ofte mot andre mennesker, for å få trøst og støtte.

Det er lett å tolke stress som noe dumt og farlig, og noe vi ikke vil ha i kroppen. For det er jo litt slitsomt å gå rundt og være stressa. Vi kan bli litt slitne av det, rett og slett. Men det er ikke nødvendigvis så enkelt som det.

– Som traumesenter er vi ofte opptatte av de negative sidene av stress, og vi snakker ofte om traumatisk stress. Men det å være i stresset, det kan være viktig i seg selv. Stress er en del av livet, og vi må kjenne på spenning for å utvikle oss. Det er en helt naturlig del av å «være». Vi må være litt i strevet, for å kunne leve livet på ekte, sier hun.

Stress er en del av livet, og vi må kjenne på spenning for å utvikle oss.

– Man skulle nesten tro, med alt fokuset vi har på yoga, mindfulness og pust, at en bare skal flyte gjennom verden i en tilstand av komplett ro?
– Ja, man kan få litt inntrykk av at vi ikke skal ha stress i livet. Men det er jo ikke sånn i det virkelige liv at vi går rundt og er rolige hele tiden. Ingen av oss har det sånn, forteller Anette.

– Og sånn bør det ikke være heller. Ta eksamen som et eksempel. Det er helt normalt å kjenne på stress, uten at det er noe sykt eller feil med oss eller situasjonen.

Det er helt normalt å kjenne på stress, uten at det er noe sykt eller feil med oss eller situasjonen.

Misforstå Anette rett her, det er bra å kunne være rolig og finne roen, være oppmerksomt tilstede og puste godt med magen. (Og her legger vi inn en liten reklame for appen vår "Fall til ro" som skal hjelpe barn med å finne roen, ironisk nok.) Det er utrolig mange viktige ting som skjer når vi tillater kroppen vår å slappe av, falle til ro, ta pauser. For det er jo ikke ønskelig, behagelig, eller sunt å være i en tilstand der kroppen er aktivert til enhver tid. Men litt aktivert, innimellom – det er bra for oss.

– Det som er viktig er at vi har den aktiveringen som passer til det vi skal gjøre. Når vi skal spille fotball trenger vi mer energi enn når vi skal sitte stille å lese en bok, for eksempel. Barn som har opplevd traumer har ofte vanskeligheter med å sitte stille å lese en bok. De strever med å finne roen, rett og slett.

– Psykologen Paul Gilbert er opptatt av balanse. Han sier at det å ta utfordringer er bra for oss, men like viktig er det å stoppe opp, gi litt omsorg til seg selv, falle til ro. Være i det langsomme, puste med magen, det er også viktig. Det er litt som muskler, du må aktivere dem når du trener, men så må du la de hvile også.

– Vi må ut og gjøre erfaringer i livet, både som barn og som voksen. Vi kan tenke på det som med Trygghetssirkelen: Vi må ut i verden gå litt på trynet. Så går vi hjem og får trøst, og så drar vi ut og prøver igjen. Det er sånn vi lever livet, og sånn vi lærer.

– Det er så viktig at vi tør å utfordre oss litt. Vi må være på utsiden av komfortsonen innimellom, for den som intet våger intet vinner. Desto deiligere følelse får vi når vi først får det til! Vi trenger å utsette oss for litt engstelse og ubehag, for å utvikle oss.

Psykologen Susan Hart er opptatt at vi ikke kan lære om følelser uten å erfare dem. For eksempel vi trenger å bli kjent med følelsen «trist»: Når kommer den, hva kjenner jeg i kroppen, hva gjør jeg – og hva gjøre andre – når jeg blir trist? Gjennom erfaringer som gir oss gode, men også de negative følelsene blir vi mer robuste. Vi trenger de vonde følelsene like mye som vi trenger de gode følelsene, men det skal være en overvekt av de gode følelsene.
– Sånn kan vi jo tenke om stress også. Vi må ha det i livet, men det bør ikke ta overhånd, sier hun.

Vi trenger de vonde følelsene like mye som vi trenger de gode følelsene, men det skal være en overvekt av de gode følelsene.

Med alt dette i bakhodet – at stress er der for en grunn, at det er viktig med balanse i livet, og at alt stress ikke er dårlig stress – forteller Anette at det kan være nyttig å være bevisst på å skille stress inn i tre kategorier. Dette kan få oss til å forstå hva som foregår, hjelpe oss til å ha et balansert forhold til stress, og også utfordre oss til å se på ubehag som noe positivt.

Det finnes faktisk GODT STRESS?
– Det er akkurat det det gjør. Når vi kjenner på en liten spenning i kroppen i hverdagen, så er det rett og slett livet, og det er helt normalt. Vi er alle forskjellige, og hva som stresser deg, stresser kanskje ikke meg. Men det som er fellesnevneren for det vi kan kalle «godt stress» er at det er en kort aktiveringsprosess, og noe vi takler og vokser litt på.

– Sånn går vi hele tiden, hver eneste dag. Jo flere positive erfaringer vi får rundt disse situasjonene som gjør oss litt stressa, jo mer lærer vi at dette går fint.

– Vi mennesker er født til å lære, utvikle og strekke oss. Når vi kjenner trygghet fra andre mennesker, kan vi bevege oss inn i det utrygge og ukjente, og sitte igjen med nye, gode erfaringer. Godt stress er stress som er bra for utviklingen, det er en del av det å bli sterk og trygg på seg selv. Det kan for eksempel være å møte nye mennesker, eller sitte ved siden av en fremmed på bussen. Når vekkerklokka ringer, kjenner vi en aktivering i kroppen. Og det er i alle fall ikke behagelig å tape i brettspill! Godt stress forbereder oss på å tørre å prøve noe nytt og ukjent, og det ruster oss til å håndtere utfordringer senere i livet, forteller hun.

Godt stress er stress som er bra for utviklingen, det er en del av det å bli sterk og trygg på seg selv.

– Og som nevnt, det som er godt stress for meg er ikke nødvendigvis det for deg. Det handler om vi er klare for utfordringen, utviklingsmessig. Her må man jo se an fra person til person. Hvis «mulighetsvinduet» står på gløtt, er det lov å prøve seg. Men hvis man ser at vinduet er lukket og låst, må en vente, forteller Anette.

Si hvis et barn elsker å bade, men ikke tør å hoppe, så må du som voksen kjenne etter: Er vinduet på gløtt, ser du at ved litt vennlig dulting så kan de tørre å hoppe? Eller er det full stans og null sjans? Da er det bare å vente.
– Som voksen er det en dans med barnet over hva det mestrer og ikke. Det er viktig at hvis du ser at de kan mestre det, så må de få prøve seg, og også ha rom til å feile. Det er her vi ser at godt stress har sin viktige funksjon, i alles liv. For dette gjelder for deg som voksen også.

Hva med TÅLBART STRESS, hva innebærer det?
– Dette er en annen form for stress. Vonde og triste hendelser skjer oss alle, for eksempel at vi blir utsatt for en ulykke, ikke blir invitert i en bursdag, eller har foreldre som skiller seg. Da er det viktig at vi får trøst, nærhet, trygghet og støtte av andre, slik at vi lettere kan tåle og forstå det som skjer.

– Du kan også kanskje våge å stå opp for deg selv og si hva du føler og mener. For eksempel ved å si til vennene dine at du ble lei deg, og synes det er dårlig gjort å ikke bli invitert i bursdag.

– Om vi ikke får støtte til å tåle det vonde, kan det komme til å gi psykisk og fysisk uhelse. Når vi får slik støtte derimot, vil det å håndtere tålbart stress være med på å styrke oss, forklarer Anette.

Om vi ikke får støtte til å tåle det vonde, kan det komme til å gi psykisk og fysisk uhelse.

– Denne typen stress er jo litt heftigere enn å sitte ved siden av noen du ikke kjenner på bussen. Og det kan vare lengre enn at du skvetter litt av vekkerklokka eller at du kjenner ilingen i magen når du hopper fra fem-meteren. Desto viktigere blir den sosiale støtten, for at dette ikke skal bli uoverkommelig, skadelig eller giftig for oss.

Når vi opplever slike tunge ting, kan det gi oss muligheter til å få nye perspektiver på livet. Det kan også gi oss en sjanse til å knytte sterke bånd til andre mennesker. Men ikke alltid. Det kommer helt an på hvem som er der for oss når det skjer, og hva vi opplever, forteller Anette.
– Man sier jo at en ulykke sjeldent kommer alene. Det kan gjelde her også. For hvis det kommer for mange store utfordringer på rekke og rad, kan det tålbare stresset bli til giftig stress på grunn av mengden utfordringer – ikke nødvendigvis på grunn av typen utfordring.

Hvis det kommer for mange store utfordringer på rekke og rad, kan det tålbare stresset bli til giftig stress.

GIFTIG STRESS er i alle fall ikke bra?
– Nei, det er det ikke. Ikke i det hele tatt. Slikt stress er kronisk, og ikke en enkeltreaksjon på en hendelse. Giftig stress går over lengre tid, og er veldig alvorlig. Det blir en tilstand, rett og slett.

Giftig stress går over lengre tid, og er veldig alvorlig.

Giftig stress kan være å bli utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller mobbing, bli utestengt fra vennegjengen eller aldri bli invitert i en bursdag. Det kan også være å ikke ha en trygg familie, barnehage eller skole. Å leve i krig eller på flukt – uten å ha voksne rundt seg som støtter er også eksempler på giftig stress. Det er voldsomt, ukontrollerbart, skremmende, trist og fælt. Man kan føle seg ytterst alene og det kan sette dype arr i oss. Når utrygghet og nederlag blir det som preger livet, påvirker det utviklingen i negativ retning.
– Det skal mye til for å finne noe godt med giftig stress, sier Anette.

Men det er ikke gitt at det giftige stresset setter seg fast i kropp og sinn, som en tilstand. Det er mulig å reparere skadene av giftig stress.
– Men det kan kreve mye støtte over tid. Barn som har opplevd giftig stress kan dessuten trekke seg tilbake også når de opplever godt stress. Da går de glipp av mye god utvikling, læring, mestring, glede, venner og fritidsaktiviteter, forteller Anette.

Barn som har opplevd giftig stress kan dessuten trekke seg tilbake også når de opplever godt stress.

– La oss si at du har opplevd noe alvorlig i barndommen som du ikke klarer å «riste av deg», og du er i en tilstand av kronisk stress. Det kan gjøre at du fort tolker veldig mange andre ting som stress, uten at det nødvendigvis er det. Det skal så lite til. Når du har opplevd mye vondt og vanskelig, blir du ekstra sensitiv – spesielt ovenfor andre mennesker – fordi du er på vakt og har opplevd verden som farlig.

Et barn som har opplevd at høy puls er knyttet til giftig stress kan ha godt av noe så enkelt som å erfare at høy puls kan oppstå også ved godt stress.
– Vi trenger erfaringer på at høy puls også handler om å glede seg til noe, løpe fort på fotballbanen eller stå på toppen av stupebrettet å lure på om vi skal tørre å hoppe, sier Anette.

– Vi trenger altså utfordringer og stress for å utvikle oss, og vi trenger å oppleve gang på gang at det går bra å kjenne seg litt stressa. Noen ganger, når utfordringene blir for store og tunge å bære, trenger vi andre for å ta oss imot. Det å kjenne til forskjellen på godt, tålbart og giftig stress kan kanskje hjelpe oss til å tørre å ta de sjansene livet har å by på, men også motet til å søke trøst og hjelp når det trengs.

Da kan vi kanskje få det litt bedre med oss selv og andre.

En hjelp til å utforske og forstå traumer – sammen
RVTS Sør har utarbeidet en hjelp til deg som er sammen med barn som har opplevd vanskelige ting i livet: «Kofferten min og meg».

Her kan du som hjelper få tips til samtale med barnet, der dere sammen kan forsøke å utforske og forstå – med håp om å bekrefte de vonde opplevelsene og støtte alle forsøk på og initiativ for, å mestre livet.

Les mer om, og bestill «Kofferten min og meg» her.

Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Fagformidlingsansvarlig, RVTS Sør
31.05.2022, kl. 02:30


Teksten er skrevet for deg som daglig er sammen med barn og unge, som en ressurs du kan hente innhold fra – eller bruke i møte med barna og omsorgspersonene deres.




Aktuelt
Siste nytt