De fem kvalitetene i «selvagens»

Hva betyr egentlig det engelske begrepet self-agency, ellers kjent som «selvagens»? Hvordan utvikler vi dette, og hvorfor er den så viktig i møte med andre mennesker? Den danske psykologen Susan Hart (PhD) forteller i denne artikkelen om begrepet – som er en sentral del av det vi legger i ordet «menneskemøtekompetanse». Til slutt presenterer hun fem kvaliteter man bør inneha, hvis man har selvagens.

Illustrasjonsbilde: 123rf.com
Illustrasjonsbilde: 123rf.com
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Fagformidlingsansvarlig, RVTS Sør
19.05.2022, kl. 00:30


I Skandinavia har vi oversatt ordet direkte fra engelsk, og er ikke nødvendigvis selvforklarende. Ordet «agens» kommer fra latin og betyr å agere, handle eller være virksom. Så hva betyr egentlig «selvagens»?
– Kort fortalt betyr selvagens hvilken innflytelse min personlighet har på det mennesket jeg vil hjelpe; hvordan jeg får den andre til å føle seg trygg og at vi har en flyt oss imellom, en samhørighet. Det handler ikke om den kognitive kunnskapen jeg har, eller metodene jeg bruker, men hvordan jeg som person kan støtte et annet menneskes utviklingsprosess, forteller psykologen.

Det handler ikke om den kognitive kunnskapen jeg har, eller metodene jeg bruker, men hvordan jeg som person kan støtte et annet menneskes utviklingsprosess.
 Psykolog Susan Hart, PhD

– Hva innebærer det?
– Det innebærer at vi finner en «inntoning» og avstemning sammen, for å få en opplevelse at vi er på bølgelengde. Det meste av dette foregår non-verbalt. Vi kan snakke også, men det er ikke så viktig hva innholdet er. Det er det som skjer mellom oss mens vi snakker, som er viktig. Det er det som er selvagens.

Det er det som skjer mellom oss mens vi snakker, som er viktig.

– Hvorfor er det viktig å ha denne kompetansen?
– Som fagpersoner er det utrolig viktig. På kurs får vi ofte en metode eller teori vi kan ta i bruk. Men det vi virkelig trenger, og ofte overser på disse kursene, det er selvagensen. For uansett hvor mye jeg snakker om metode, og uansett hvor mye vi kan om disse teoriene, så er det ingenting som er bedre enn den personen som skal levere det videre.

– Men det er vanskelig å holde kurs om selvagens, for det krever noe annet enn metodisk tilnærming og kognitiv kunnskap.

Det er vanskelig å holde kurs om selvagens, for det krever noe annet enn metodisk tilnærming og kognitiv kunnskap.

Du er metoden
– Min holdning er; hvis jeg står med en utdannet pedagog uten selvagens og en assistent med selvagens, vet jeg hvem jeg ville valgt, sier Hart.

– Fagleder ved RVTS Sør, Heines Steinkopfs, forskning om at hjelperen er «the instrument of change» oppsumerer hvor viktig DU er som hjelper og som terapeutisk metode, forteller hun.

Du er personen som skal gjøre deg klar tanker – og ha følelser – rundt det mennesket du skal hjelpe.

Hvis jeg står med en utdannet pedagog uten selvagens, og en assistent med selvagens, vet jeg hvem jeg ville valgt.

– Kan dette læres?
– Man lærer det ikke på samme måte som man lærer et kunnskapsfag. Men man kan utvikle det, øve seg på det. Det er derfor vi ofte ser fagpersoner som har hatt en vanskelig bakgrunn, men som har gått gjennom en stor utviklingsprosess, ofte blir veldig dyktige fagpersoner, forteller hun.

Man lærer ikke selvagens på samme måte som man lærer et kunnskapsfag. Men man kan utvikle det, øve seg på det.

– Men det krever noe spesielt. Det krever at du har blitt utsatt for passe utfordringer som barn, som du har kunnet overvinne uten å bli traumatisert. Eller at du har fått støtte til å komme gjennom traumet, enten som barn eller voksen. Da får du en innsikt og forståelse. Mentaliseringsevne og selvagens henger nemlig sammen. Men der mentalisering krever språkliggjøring, så er det mer fokus på non-verbal kommunikasjon i selvagens.

– Hvordan?
– Mentalisering er å være i stand til å forstå og reflektere hva som foregår inni seg selv i samspill med andre mennesker. Samtidig kan man gjøre seg noen overveielser over hva det andre mennesket kan tenke og føle. Ved både å forholde seg til seg selv og den andre samtidig, og ha et fokus på både sine egne og andres motiver og følelser for en gitt atferd, kan man skape en kobling som øker både selvagens og mentalisering.

– Så for meg består selvagens av en rekke måter å interagere med andre mennesker, ut fra min egen forståelse av meg selv – og andre – på. Hvis dette gjøres på en god måte, er det som å se en vakker dans, for det handler om å lese hverandre og situasjonen.

For meg består selvagens av en rekke måter å interagere med andre mennesker, ut fra min egen forståelse av meg selv på.

– Ofte møter man det jeg kaller «talking heads». De har alle de riktige ordene, begrepene og refleksjonene, men det skinner igjennom at de ikke har det «i kroppen». Dermed blir det en pseudo-mentalisering. Det vi oppdager med slike mennesker, at er ikke særlig gode hjelpere, lærere eller pedagoger, sier Hart.

De fem dimensjonene
Hun har derfor utarbeidet en liste med fem punkter, eller dimensjoner, som hun mener innebærer god selvagens. Punktene er inspirert av Theraplay, som er bygget opp av fire dimensjoner. Hart har lagt til en femte.

– Jeg bruker disse når jeg snakker med mennesker om selvagens. Det er viktig å huske at man som hjelper har en makt og en posisjon som gir et assymetrisk maktforhold; foreldre/barn, pedagog/barn, psykolog/klient. Dermed blir du som hjelper en «karavanefører», og kan ødelegge mye hvis du ikke oppdager når det går litt «skjevt» mellom dere. For de anerkjennende møteøyeblikkene er der det skapes utvikling, og de møteøyeblikkene du blir møtt med kjeft eller misbilligende blikk – det skaper feilutvikling.

Det er viktig å huske at man som hjelper har en makt og en posisjon som gir et assymetrisk maktforhold.

Hvis det ikke går som du forventer, så forstår du at du må se på din rolle i situasjonen. I stedet for å peke fingeren på barnet, så kan du like godt peke på deg selv. Du klarer å se hvilken rolle du har i situasjonen, og hvordan du påvirker samspillet. For i menneskelige relasjoner er det minst to som skal til for å danse, og du er den som leder dansen.

I stedet for å peke fingeren på barnet, så kan du like godt peke på deg selv.

De fem dimensjonene til selvagens er:

1. Bygge struktur
– Å være en dyktig karavanefører for de menneskene man ønsker å hjelpe i sin utviklingsprosess innebærer struktur, begynner Hart.

– Du må skape en ramme for det du gjør. For eksempel har psykologen rommet sitt, med to stoler og bord imellom. Det skaper trygghet. Det samme gjelder lærere i klasserom. Hvordan man plasserer bord og stoler, hvordan klasserommet ser ut, hvordan vi begynner og slutter timer, er utrolig viktig. Uten struktur skaper du ingen rom for å gjøre det du skal gjøre.

Med struktur sørger vi for at vi tar ansvaret, som voksne.

– Med struktur sørger vi for at vi tar ansvaret, som voksne. Det gir barnet, eller andre vi vil hjelpe, en opplevelse av trygghet. For å kunne ha selvagens, må du skape en struktur som gir deg og de rundt deg følelsen av at du har ansvaret.

2. Skape en «vi-følelse»
– Dette handler om at vi er sammen. At vi skaper en «vi-følselse» ved god synkronisering, intuitiv turtaking og gode møteøyeblikk. Det skaper forbindelser mellom mennesker, forteller Hart.

– Det skaper trygghet å oppleve at man kommer på bølgelengde. Så å være en synkronisert voksen er viktig, for det er du som voksen som skal skape dansen – som den karavaneføreren du er.

Det skaper trygghet å oppleve at man kommer på bølgelengde.

Hart minner på at det ikke alltid er like lett å være god på å lede dansen til enhver tid.
– Jo mer presset og stresset du blir, jo vanskeligere er det å være synkronisert. Presset gjør at du blir utfordret, og da blir selvagensen satt på spill. Psykolog og psykoanalytiker Peter Fonagy sier at mentalisering er det sist utviklede i vår evolusjonsprosess, og dermed er det det første som forsvinner når vi blir presset. Det tror jeg er ganske godt oppsummert, humrer Hart.

3. Vise engasjement
– Å gi en opplevelse av at du synes det er gøy å være sammen med den andre, er viktig. En person som kun blir sett på med bekymrede eller sinte øyne mister sin selvverd, presiserer hun.

– Det er så viktig å vise at du har det gøy sammen med den andre, at du viser at personen er hyggelig å være sammen med. Det er ikke bra hvis du signaliserer at «vi er kun sammen fordi jeg er bekymret for deg,» eller «fordi det er jobben min».

En person som kun blir sett på med bekymrede eller sinte øyne mister sin selvverd.

– Også når den andre er trist, sint eller frustrert, så kan du vise engasjement ved å vise forståelse for det den andre går gjennom. Det viser at du bryr deg!

4. Gi omsorg
– Å være en god menneskemøter er å være tilstede og nærværende, og gi trøst når det er nødvendig. At man er støttende, uten å gå over grensene. Vi skal kunne gi trøst, og omfavne når det er nødvendig, uten å omklamre.

Å være en god menneskemøter er å være tilstede og nærværende, og gi trøst når det er nødvendig.

5. Tilby utfordring
– Det siste punktet handler om å tilby en «passe» utfordring. Den «optimale frustrasjon», kan vi kalle det. Det er ikke nok å bare koseprate hele tiden, vi voksne må være akkurat passe utfordrende så vi kan støtte en utvikling.

– Haldor Øvreeide beskriver at når man er i en samtale med barn bør man alltid begynne med å fortelle hva samtalen handler om hvis den har et konkret formål. Dette gjelder også hvis det er utfordrende for barnet. Det kan godt hende at vi strenger å bruke lang tid på å komme på samme bølgelengde og ha det hyggelig. Vi kan for eksempel snakke om fotball, hvis det er det som interesserer barnet. Men på et eller annet tidspunkt må vi komme inn på det vanskelige. Men vi begynner med gleden og bølgelengden.

Det er ikke nok å bare koseprate hele tiden, vi voksne må være akkurat passe utfordrende så vi kan støtte en utvikling.

Det krever hele oss
– Alle disse tingene vi snakker om handler om å finne en balanse. Man skal skape struktur uten å være rigid, være engasjert uten å bli for intens. Det handler om dansen, og å kjenne hvor grensene går.

– Som karavanefører så har vi ansvar for å finne ut av hva dette symptomet av tristhet fortelle oss. Vi må gi det et øre som kan høre. Jeg skal være dedikert, men også få med meg barnet.

Det er en langsom bevegelse, som krever hele oss.

Det er en langsom bevegelse, som krever hele oss.
Og til det trenger vi selvagens.

Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Fagformidlingsansvarlig, RVTS Sør
19.05.2022, kl. 00:30


Selvagens (self-agency) og menneskelig agens (human agency) ble først benyttet av psykologen Kurt Lewin, neuroforskeren Benjamin Libet og sosialpsykologen Albert Bandura fra midten av 1950-tallet. Begrepet forklarer den menneskelige evnen til å øve innflytelse på egen og andres atferd, og påvirke et hendelsesforløp gjennom egne handlinger. Vi benytter her selvrefleksion, som gir retning, sammenheng og mening. Den utvikles gjennom vår fortolkning av våre relasjoner til andre og oplevelser med omgivelsene. Det vi gjør, oppfatter, tror, ​​mener og vet er begrenset eller forsterket av vår indre og ytre verden.

​Ut fra dette kan vi si at utvikling fremmes gjennom at du som hjelper er opptatt av: Hvem er du? Hvem er jeg for deg? og Hvem er vi?




Aktuelt
Siste nytt