Helse- og Veksthjulet, eller Circle of Courage, er en god styrkebasert modell for å arbeide med vekst og utvikling. Det er en modell som både løfter fram universelle menneskelige behov og samtidig en modell for elementer i gode og inkluderende samfunn.
RVTS Sør
Nyheter
11.05.2022, kl. 18:30
Tekst: Torunn Fladstad og Gunnar Eide, RVTS Sør
Helse- og Veksthjulet har sin opprinnelse i kulturen og erfaringer til urinnvånere i Nord-Amerika. Tilhørighet, mestring, selvstendighet og generøsitet var sentrale elementer i deres tradisjonelle kultur. Urinnvånerne bruker Helse- og Veksthjulet for å vise at alt liv må være i balanse og at vi alle må være i kontakt med hverandre.
De fire fargene står for de fire «folkeslagene» – sort, rød, gul og hvit. Sirkelen representerer det faktum at alle mennesker er forbundet med hverandre. Vi er del av sammenhenger som veves inn i og er del av hverandre, slik fargekodene i sirkelen veves inn i de ulike fargefeltene. Det er nødvendig for enkeltmennesker – så vel som samfunn – å bli møtt på disse grunnelggende behovene, og utvikle alle disse fire egenskapene.
Helse-og Veksthjulet er både en modell for elementer i gode og inkluderende samfunn, og en modell for universelle behov for utvikling og vekst.
Se Dr. Howard Bath forklare viktigheten av å være en del av samfunnet og delta i gode sammenhenger.
Viktig for mennesket – og samfunnet
Helse-og Veksthjulet er dermed både en modell for elementer i gode og inkluderende samfunn, og en modell for universelle behov for utvikling og vekst. Hjulet, eller sirkelen, representerer som nevnt det faktum at alle mennesker er forbundet med hverandre, men også at det er nødvendig for det enkelte menneske – så vel som samfunn – å dekke alle de fire universelle behovene.
Det er viktig å ha en forståelse for brudd i Helse- og Veksthjulet, da bruddene kan gi oss en pekepinn på hvor det er klokt å sette inn støtte.
Det er samtidig viktig å ha en forståelse for brudd i Helse- og Veksthjulet, da bruddene kan gi oss en pekepinn på hvor det er klokt å sette inn støtte. Dersom man ikke får dekket behov på en god eller hensiktsmessig måte, kan det føre til ukloke måter å tilfredsstille behovene på. For eksempel kan ungdom som opplever utenforskap søke bekreftelser i destruktive gjenger.
Modellen kan forståes slik:
Tilhørighet
Tilhørighet til familie, venner, skole, mottak, samfunn er viktig. Med andre ord trenger vi å være engasjert i – og del av – gode sammenhenger. Tilhørighet og tilknytning er grunnleggende i alle menneskers liv, og når man føler en tilhørighet opplever man mest sannsynlig trygghet og sikkerhet.
Dersom tilhørigheten er svak og man opplever mistillit og utenforskap, kan dette medføre større tilbøyelighet til å bli sint, aggressiv eller gi opp.
Tilhørighet og tilknytning er grunnleggende i alle menneskers liv, og når man føler en tilhørighet opplever man mest sannsynlig trygghet og sikkerhet.
Mestring
Mestring er en opplevelse av å kunne gjøre noe, ha en kompetanse, oppnå mål, og bli verdsatt ut fra hva man kan bidra med. Utvikling av ferdigheter og interesser bidrar til å skape en følelse av kompetanse og høyere selvverd, og det øker lysten til å lære og mestre nye ferdigheter.
Dersom opplevelsen av mestring er svak, kan det medføre mangel på interesse, at man opplever nederlag, kaos og blir forvirret. I enkelte tilfeller gir man kanskje helt opp.
Utvikling av ferdigheter og interesser bidrar til å skape en følelse av kompetanse og høyere selvverd, og det øker lysten til å lære og mestre nye ferdigheter.
Selvstendighet
Selvstendighet er en opplevelse av å kunne ta beslutninger og utrette noe, i eget liv og i forhold til sine omgivelser. Dersom man opplever at man får og tar ansvar og opplever respekt, gir dette trygghet. Det vil da være mindre sannsynlig at man går i kamp mot andre mennesker, hvis man føler seg utfordret eller truet.
Dersom opplevelsen av selvstendighet er svak, kan man for eksempel oppleve å bli handlingslammet.
Dersom man opplever at man får og tar ansvar og opplever respekt, gir dette trygghet.
Generøsitet
Generøsitet handler om å være i stand til å kunne bidra med noe som er betydningsfullt for andre. Handlingene har en hensikt og et mål som er relatert til omgivelser utenfor en selv. Det forutsetter igjen tilhørighet og at man er del av gode sammenhenger. Dette hjelper til å føle godt om seg selv, man ser betydningen av å hjelpe andre, og det bidrar også til å utvikle positive, støttende relasjoner.
Dette hjelper til å føle godt om seg selv, man ser betydningen av å hjelpe andre, og det bidrar også til å utvikle positive, støttende relasjoner.
Hva kan dette bety for de med med traumeerfaringer?
Mennesker som har opplevd traumatiske hendelser har ofte livserfaringer som kan utfordre alle de nevnte universelle behovene og prinsippene i Helse- og Veksthjulet. Modellen kan derfor anbefales som et verktøy for konkretisering av arbeidet med å sikre et godt omsorgs- og oppvekstmiljø. Modellen er samtidig en påminnelse om vårt felles ansvar for barn og unge i risiko.
Les dette intervjuet med Deejah Khan om utenforskap.
Modellen er en påminnelse om vårt felles ansvar for barn og unge i risiko.
Traumebevisst omsorg og Helse- og Veksthjulet er først og fremst forståelsesrammer og praktiske verktøy for godt relasjonsbasert arbeid. Denne tilnærmingen kan samtidig ha en terapeutisk effekt og fremme bedre daglig fungering for barn og unge, noe Bath bekrefter i denne filmen.
RVTS Sør
Nyheter
11.05.2022, kl. 18:30