Læreren - din forlengede arm

Dette er en artikkel til alle dere som ønsker dere verdens beste lærer. Den handler om lærere og blekkspruter, en sammenlikning som kan virke søkt, men som er mer treffende enn jeg var klar over da jeg begynte på dette hodeløse prosjektet. Ideen sprang ut fra det åpenbare. Blekkspruten har mange armer – oftest mellom åtte og ti. Og lærere – ja, de skal favne mange elever. Ikke bare 8-10. Nei, de skal gjerne favne 25-30 på samme tid, med ulike behov og i ulikt tempo.

Dette er en artikkel til alle dere som ønsker dere verdens beste lærer.

Noen skal ha trøst, noen spinner etter å lære mer, noen må «vekkes», noen må roes ned. Man skal megle i konflikter, sjekke lekser, undervise i fag – alt tilpasset den enkeltes behov og ulike læringsstrategier. Man skal holde kontakt med hjemmene, lage planer, samarbeide med støtteressurser, holde seg faglig oppdatert og ikke minst; smile, være vennlig og inspirerende, motivert og hele tiden være klar for nye utfordringer.

Men det går jo ikke det, når man bare har to armer.

Og sammenlikningen slutter ikke med dette. De finnes mange ulike arter av blekkspruten, noen store og noen små. Men det du kanskje ikke vet, er at blekkspruten har et velutviklet nervesystem og regnes som de mest intelligente dyr i sin klasse? Og ikke nok med det: I tillegg til å ha høy intelligens, har de også stor evne til å lære.

Blekkspruten har et velutviklet nervesystem og regnes som de mest intelligente dyr i sin klasse.

I pandemitiden har lærerne, med stor intelligens og lærevillighet, kastet seg rundt for å undervise elevene på hjemmeskole. Zoom og teams ble plutselig en del av hverdagen på en måte som var uvant og krevde stor evne til omstilling. Og da elevene skulle tilbake på skolen måtte man igjen omorganisere skolehverdagene. Nå skulle elevene undervises i kohorter, og diverse hygienetiltak skulle iverksettes. Timeplaner, romsituasjon og lærer-kabalen gikk rett og slett ikke i hop. Men skolen hadde ikke tid til å sette ned et utvalg som skulle utrede hvordan dette umulige oppdraget kunne gjennomføres. Det måtte bare gjøres – prompte!

Med blikk og hjerte for elevene
Blekkspruten har to store øyne, og linsen kan bevege seg frem og tilbake. Det er for at de skal kunne observere. Det er viktig at de kjenner igjen både venner og fiender. De trenger å beskytte seg selv mot farer. De er tross alt bløtdyr.

Også lærerne skal kontinuerlig observere. De trenger i likhet med blekkspruten å ha gode øyne, men også, som blekkspruten, velutviklede sanseorganer. De skal både se, lytte, kjenne etter på magefølelse, undersøke og snakke med elever. De skal sørge for trygghet og meningsinnhold både for den enkelte elev, men også for gruppen samlet. Så i motsetning til blekkspruten er lærerne mest opptatt av å observere om andre er trygge. Alle elvene har rett til å ha det trygt og godt på skolen, og det er de ansattes plikt å sørge for at dette skjer.

I motsetning til blekkspruten er lærerne mest opptatt av å observere om andre er trygge.

Blekkspruten har vanligvis en langstrakt kropp, og når den er i sitt rette element, strekker den seg ut i sin fulle lengde. Den er utroooolig elegant og grasiøs. Og når den skal være stasjonær, suger den seg fast med uendelig mange sugekopper. Da er den ikke til å rokke. Sånn er også lærere på sitt beste. De strekker seg langt – og lenger enn langt – for at elevene deres skal ha det trygt og godt. For at elevene skal vokse og utvikle seg, lære masse om seg selv og om verden. Når lærere ser at noen sliter, så suger de seg fast. De holder fast. De holder, og de holder og de holder. De er ikke til å rokke. Og de holder ut – hver dag. Noen ganger i år etter år.

Når lærere ser at noen sliter, så suger de seg fast. De holder fast. De holder, og de holder og de holder. De er ikke til å rokke.

En utrydningstruet art
Men noen ganger kan det beste, bli det godes verste fiende. Det er fort gjort å forstrekke seg når man hele tiden skal strekke seg ut i sin fulle lengde, og i alle retninger - hele tiden. Når kravene utenfra, og kravene innenfra blir for mange og omfattende, da risikerer man å miste seg selv.

Det er fort gjort å forstrekke seg når man hele tiden skal strekke seg ut i sin fulle lengde, og i alle retninger - hele tiden.

For la oss ikke glemme at blekkspruten er et bløtdyr. Den tåler ikke for mye påkjenning utenfra. Blekkspruter kan spises, og de kan brukes som agn. Det sies at de lever fort og intenst. Et stort antall arter og ordener er allerede utdødd. Blekkspruten er et vakkert dyr som vi driver rovdrift på. De er utsatt for trusler og angrep i stedet for tilrettelegging, vern og beskyttelse.

Et dystert og alvorlig bilde, men kanskje det likevel er betimelig å spørre: Er det det vi holder på med – å spise våre vakre «blekksprut-lærere» levende? Driver vi rovdrift på en av de desidert viktigste samfunnsressursene vi har? I pandemien klappet vi litt for lærerne, men er det tilstrekkelig?

Driver vi rovdrift på en av de desidert viktigste samfunnsressursene vi har?

De fleste lærere håndterer sin blekksprutvirksomhet beundringsverdig bra, men noen og enhver kan innimellom slite med å få til alt de burde og skulle ha gjort. Alle kan oppleve å komme til kort og gjøre feil. Og som foreldre både kan og bør dere si ifra hvis dere opplever at barna/ungdommene deres ikke har det trygt og godt på skolen. Barns rett til et trygt og godt skolemiljø slås fast i ikke mindre enn 3 lovverk; Grunnloven, Opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Spørsmålet er hvordan sier vi ifra, og hva vi sier i fra om. Sier vi ifra om det som er bra, det vi setter pris på - det vi ønsker oss mer av?

Alle kan oppleve å komme til kort og gjøre feil.

Læreren – din forlengede arm
Vi skaper alle vår egen virkelighet, og vi er alle med på å «skape» verdens beste lærer for våre barn. Hvordan vi omtaler skolen og lærerne kan fort bli til selvoppfyllende profetier. Det vi legger vekt på, får vi mer av. Det vi overser eller underkommuniserer risikerer vi å miste. Det starter med våre forventninger. Hvis vi har en positiv forventning om at lærerne gjør en god jobb, at de er kompetente og velmenende, så blir de det.

Vi skaper alle vår egen virkelighet, og vi er alle med på å «skape» verdens beste lærer for våre barn.

Videre handler det om hva vi gjør. Hva kan jeg bidra med for at denne læreren, (som har så utrolig mye å stå i) skal klare å stå i disse utfordringene. På hvilken måte kan jeg avlaste – enten med ord og handling. Hva kan være mitt bidrag for at mitt barn/ungdom skal ha det bra på skolen? Vi skal ikke undervurdere betydningen av litt skryt, en takk, en støtte-erklæring, tilbud om samarbeid. Alt dette er bidrag vi alle kan gi for at våre barn skal få verdens beste lærer.

Vi skal ikke undervurdere betydningen av litt skryt, en takk, en støtte-erklæring, tilbud om samarbeid.

Så er det selvsagt mange andre som kan bidra, og det er mange som har ansvar når det gjelder skolens oppgave i samfunnet. Man kan kanskje fort kjenne på at sitt eget bidrag blir lite og ubetydelig.

Men læreren er din forlengede arm, og du er lærernes beste støttespiller. Derfor er spørsmålet denne gangen: Hva kan DU gjøre for å spille lærerne gode?

Lærere er tross alt mennesker, ikke blekkspruter. Og som mennesker speiler vi oss i hverandre. Vi får vår verdi i hverandres blikk. Relasjonen er den viktigste metoden i klasserommet, og relasjonen som er den viktigste i foreldre-hjem samarbeidet.

Hva kan DU gjøre for å spille lærerne gode?

Heldigvis er de fleste fornøyde med lærerne sine, de heier på dem, og det skulle bare mangle. Likevel er det ikke alltid at heiaropene når frem. Det kan være mye bakgrunnsstøy i en skolehverdag. Støy som gjøre at heia-ropene forsvinner litt, blir utydelig eller misforstås.

Dagens utfordring er i «skolsk ånd» – en leken oppfordring. Lek gjør både elever, lærere og foreldre mer robuste, kreative, glade og flinkere. Så her kommer utfordringen: Lag en blekksprut-hilsen til «din» lærer. Tegn en blekksprut med åtte armer (eller last ned dette bildet og print ut), og skriv inn ting du setter pris på med din lærer. En ting på hver arm. Kanskje du også skal lage din egen blekksprut? Skriv opp åtte ting du kan bidra med for å gjøre «din» lærere enda tryggere, stoltere og gladere.

La oss ta vare på denne ufattelig viktige samfunnsressursen vår. Alles bidrag betyr noe.