Med alt dette snakket om hjernen i dagens samfunn kan man fort få inntrykk av at hjernen er «alt». Men vi er så mye mer enn hjerne. Det er på tide å se hjernen og kroppen som en enhet, ett lag, for både vår fysiske og psykiske helses del.
Kunnskap om hjernen er «in» og har hjulpet oss som arbeider i traumefeltet med å formidle kunnskap om utvikling, traumenes konsekvenser og hva som kan hjelpe for å få det bedre. I traumeteori kan vi imidlertid få inntrykk av at hjernen er alt, men vi er mer enn hjerne. Mage, kropp, hjerte og hjerne er ikke separate deler som lever sine egne adskilte liv med adskilte funksjoner. Alle biologiske systemer i kroppen påvirker hverandre, og de er laget slik at de tilpasser seg omgivelsene- på godt og vondt. Vi må se på kropp og hjerne som en enhet.
I traumeteori kan vi imidlertid få inntrykk av at hjernen er alt, men vi er mer enn hjerne.
På samme lag
Hjernen, indre organer og systemer i kroppen er som et fotballag der alle har sine spesifikke oppgaver og roller, men som også påvirkes av hverandre. Hjernen og det autonome nervesystemet, hjerte, lunger, forbrenningssystemet, hormonsystemet og immunsystemet «leser» omgivelsene, og forbereder seg på hva de skal gjøre gjennom å dele informasjon med hverandre. De er helt avhengig av å spille på lag med hverandre.
Hvert system gir så signaler tilbake til de andre systemene gjennom tilbakemeldingssløyfer. Vi kan si at både hode og kropp er bruksavhengig og tilpasser seg til omgivelsene.
Klar for kamp
Det betyr at når vi blir stressa er det flere steder enn i hjernen at det skjer masse ting. Alle spillerne på laget vil gå i gang med å spille ballen.
Når vi blir stressa er det flere steder enn i hjernen at det skjer masse ting.
Som kaptein vil hjernen, med sitt kontrollsystem, oppdage fare og styre responsene deretter. Den sender signaler til hjerte- karsystemet som øker tempoet i laget gjennom å øke hjerteslagene og blodtrykket. Dette fanger forbrenningssystemet opp, slik at blodsukkeret øker, og energilageret bygges opp.
Også hormonsystemet aktiviseres slik at stress hormoner sendes ut i blodstrømmen og musklene forsynes med energi. Immunsystemet, som er lagets forsvarsspiller, leger sår og beskytter mot infeksjon gjennom å sette i gang en betennelsesreaksjon.
Alle disse systemene gir så en statusrapport tilbake til lagets kaptein: Hjernen.
Når det aldri blir pause
Når alle de biologiske systemene samarbeider hjelper de oss med å takle stress og trusler i omgivelsene, men dersom stresset er kronisk høyt, det vi kaller som giftig stress, vil disse biologiske responsene gi en «wear and tear effect», dvs. en slitasje på kroppen. Det er som om det aldri er pause i kampen, den bare varer og varer, og kroppen får aldri en sjanse til å hente seg inn igjen og bygge opp energi til neste kamp.
Det er som om det aldri er pause i kampen.
For eksempel når stresshormonet kortisol er i kroppen over lang tid, brytes immunforsvaret vårt ned, som gjør at vi blir mer mottakelig for andre sykdommer. Vi vet at giftig stress gir økt risiko for en rekke sykdommer og plager, blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, nedsatt immunforsvar, søvnforstyrrelser og fordøyelsesvansker.
Å spille hverandre gode
Vi har mye fokus på fysisk helse gjennom trening og kosthold i vårt samfunn, men kunnskapen om at hjernen og kroppen samarbeider og påvirker hverandre, peker på at vi må tenke mer helhetlig både for å forebygge, men også fremme god fysisk og psykisk helse.
Vi må tenke mer helhetlig både for å forebygge, men også fremme god fysisk og psykisk helse.
God fysisk helse handler ikke bare om å spise sunt og trene når vi er 30-40 år. Det starter allerede i barndommen. Like mye som tilstedeværelse av giftig stress kan gi fysiske og psykiske helseplager, vil fravær av giftig stress skape grobunn for god psykisk og fysisk helse. Vi må skape gode, trygge oppvekstforhold for barn og unge.
Ikke bare fordi hjernen påvirkes av omgivelsene, men hele oss påvirkes av omgivelsene. Fordi vi er så veldig mye mer enn hjerne.
