Hva vil du bli husket for?

Lukk øynene i noen sekunder, og se 20 år fram i tid. Kanskje er du fortsatt på denne jorda, kanskje er du ikke. Men husket, det vil du bli – uansett – av mange flere enn du tør tro. Hvordan ønsker du å sette dine spor i andre menneskers liv, hvem vil du være?

Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
25.10.2021, kl. 21:27



Min mamma Kari var lærer. Ikke bare av yrke, men av sjel. Hun mente hun hadde fått et kall, at det var hennes hensikt i livet. Men hun var ikke bare lærer for å undervise. Hun var lærer av hele hjertet. Hun var norsklæreren, sosiallæreren, barnevernsarbeideren, helsesøsteren, mora, tanta, nabokjerringa og Den Ene i over førti år i det norske skolevesenet.

Jeg husker godt at jeg som barn var litt misunnelig på alle disse heldige elevene, som aldri sluttet å komme i hopetall hvert sjette år.

Tydeligvis fortjente de alle og enhver min mammas oppmerksomhet både tidlig og sent – og lenge etter skolegangen deres hadde tatt slutt. Ja, til og med på julaften var de med henne – for da hadde to av hennes gamle elever bursdag. Og hun ringte, for å gratulere. Hvert eneste år satte hun seg ved fasttelefonen, mens ribba sto i ovnen. For å skryte litt av dem, få en liten oppdatering på livet deres. Si noen hjertens ærlige ord om å ta de riktige valgene i livet, selv om det kunne være mest fristende å ta de som er feil. Å få en telefon fra Lærer Kari var nok noe mange vil huske som noe av det fineste de fikk, i en oppvekst som ikke alltid var så lett.

Og Lærer Kari var «på jobb» selv lenge etter hun pensjonerte seg. For jammen tok hun ikke med seg kallet sitt ut i hverdagen også, i alt hun gjorde.

Hun hadde et våkent øye og en unik evne til å se den ene som trengte det mest, der og da.

Og hun løftet dem, fikk dem til å tro på seg selv, glemme skammen, det de ikke fikk til. Selv i kassa på Rema elsket de Lærer Kari, som kunne navnene på alle, som spurte og lyttet, smilte og lo – og delte raust av egen motgang og smerte, gleder og sorger. Den dagen hun døde, den dagen ble verden en Lærer med stor L, fattigere.

Men selv seks år etter hennes død hører jeg folks historier og minner om henne, og det fyller meg med stolthet og inspirasjon. For min mamma hadde tatt et bevisst valg tidlig i livet, og det var å vite hvilke verdier hun skulle holde fast ved – til enhver tid. Og hun hadde en sterk tro på at Lærer Karis Metode funket. Og metoden handlet alltid om å se det gode i andre, og møte dem akkurat der de var. Alltid. Alt hun gjorde, stort og smått, var drevet av disse verdiene, og denne troen på at mennesker skal være der for andre mennesker. Selv når det kostet som mest.

Verdidrevne hverdagsvalg
Hvem vil du være? Hvem vil du være for deg selv, for andre? Spørsmålet kan virke stort, men det er viktig. For i svaret ligger det et helt liv – ditt liv – og en arv som du har mulighet til å videreføre til andre. Det vil sette spor i alle menneskemøter, i fellesskapet. Det vil leve videre lenge etter du er borte.

Hvilke valg du tar i hverdagen, i de minste ting – og hvordan du tar de valgene – koker til syvende og sist ned til hvilke verdier du er drevet av.

Og de verdiene, de handler om hvilket menneske du ønsker å være i din tilmålte tid på denne jorda.

Noen ganger strever vi med å ta store valg i de små valgene. Se det store bildet av de trivielle hendelsene mandag morgen, onsdag kveld. I lunsjen på jobb, det aller siste møtet fredag ettermiddag. Alle de små, små hendelsene, som faktisk betyr alt. Og så har du de store hendelsene, som du innser at krever mye av deg. Der du må være modig, ta sats, og kanskje minne deg selv ekstra godt på hvilken grunnmur du hviler på.

Både det trivielle og det store bygges på samme grunnmur.

Og jo mer bevisst du er dette, jo tryggere, varmere og mer tilstedeværende menneske vil du bli – for både deg selv og for andre rundt deg.

Hvordan vil jeg bli husket? En setning jeg ønsker å minne meg selv på når irritasjonen bobler, stresset gnager og hverdagen kaller. Spørsmålet ønsker jeg at skal hvile i meg som en grunnpilar i livet, og flomme gjennom alt jeg gjør.

Lukk øynene dine i noen sekunder, og se 20 år fram i tid.
Hva vil du bli husket for?

Siste nytt