Verdileder med VI-filosofi

Ny leder ved RVTS Sør: Martin Mølsæter (53) blir den beste utgaven av seg selv sammen med andre. Han går for VI-ledelse. Han vil være visjonær, verdsettende og inkluderende. Ved å stimulere relasjonskraften, tror han arbeidsgleden kommer.

Foto: Therese Skauge Klokset
Foto: Therese Skauge Klokset
Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
Spaltist
10.05.2021, kl. 17:00


– Jeg vil lede ut fra kjerneverdien VI. Vi trenger å utvikle oss sammen med andre, sier Martin Mølsæter som nylig overtok ledelsen etter Ivar Kjellevik ved  RVTS Sør. Senteret han nå leder utvikler og driver regionale og nasjonale kompetansehevingsprogrammer i samarbeid med ledere og ansatte i de ulike fagfeltene. RVTS Sør er opptatt av å utvikle menneskemøtekompetanse, fagkunnskap og bistå tjenestene med å drive kvalitetsutvikling. 

Verdier, kultur og språk er styringsverktøy
– I VI-filosofien er verdier, kulturen og språk styringsverktøy. I tillegg til oppdragene vi skal utføre -som ofte er målstyrt. Vi skal forsøke å kutte ned på kontrollregimer og skape autonomi som gir arbeidsglede. Det myke kan være det mest slitesterke,
 sier Martin overbevisende.

Mølsæter mener det er en vesentlig oppgave for ledere, også i hjelpetjenestene, å se at kultur og kompetanse er to sider av samme sak.  – Skal man lykkes, må fokus settes på menneskene og organisasjonen. Språk og begreper er også med å bygge det verdigrunnlaget som gjør det mulig  å være autonome og innovative samtidig som vi holder retningen og når målene. 

Vi-filosofi i tjenestene for å bedre møte barn, unge og voksnes behov
– I VI-filosofien står VI i sentrum. VI er også en forkortelse for visjonær. V står for verdsette og I for inkludere, forklarer Mølsæter som har lang fartstid som teamleder og nestleder før han takket ja til denne lederjobben. – Jeg vil være en visjonær, verdsettende og inkluderende leder som motiverer og utfordrer ansatte til det samme i møte med alle de skal samhandle med.

Arbeidslivet må i større grad ta menneskenes grunnleggende behov for å høre til, bidra, finne mening og ha noe å strekke seg imot, på alvor.

– Hvorfor er denne VI-filosofien viktig og klok å strekke seg mot?
– Det aller viktigste med VI – filosofien er jo at dette skal gi en effekt helt ut til de tjenestene vi er til for - og til sist de som utsettes for vold, seksuelle overgrep, traumer og er selvmordsutsatte. Målet er at det skal «smitte over» på hjelperne. De trenger tryggheten. De vi er til for skal kjenne denne VI- følelsen og livsnødvendige tryggheten i møte med de mest sårbare i samfunnet. Når vi bygger en sterk og god organisasjonskultur må vi hele tiden ha kontakt med de vi er til for. Ellers blir det bare selvforherligende selvdigging, understreker den nye lederen.

– Hvorfor søkte du lederjobben? 
– Fordi jeg er sterkt motivert for å lede RVTS Sør videre og gi mitt bidrag i det viktige samfunnsoppdraget det er å være en tjeneste for tjenestene. Etter min oppfatning eksisterer vi først og fremst for de mest sårbare barna, unge og voksne i samfunnet. Vi er her for å bistå fagfolkene og menneskene som møter fagfolkene. Jeg opplever det som et privilegium å få gjøre en forskjell for hjelpetjenestene ved at de utvikler bedre kvalitet, videreutvikler organisasjonen sin og på den måten få være med på å skape et varmere og mer inkluderende samfunn, sier den nye senterlederen.

– Hva engasjerer deg utenfor jobb? 
– Jeg har vært og er svært engasjert i lokalmiljøet på den lille øya jeg bor på, Flekkerøy. Jeg er innflytter. Å komme fra Nordstrand i Oslo til et bygdesamfunn, har vært skikkelig fint, smiler han. Både speider, korps og idrettslag har sett Martin i fri utfoldelse som leder, og som en som bryr seg om å gjøre en forskjell for barn og unge. 

– Hvordan henter du påfyll?
– I livet med familien min. Turer med bikkja, og ikke minst gjennom musikken. Det er den som gir meg bevegelse, følelse av å være i flyt, sier Martin med glød.

En brobygger
Martin Mølsæter er en toppleder som vil lede nedenfra og opp. «En brobygger», «en som begeistrer», «en som får andre til å skinne», «karismatisk og musikalsk», «visjonær» «verdiforankret» «modig, morsom og forståelsesfull», er noen av beskrivelsene Martin får fra medarbeidere og andre ledere. Han beskriver VI-ledelsen som styrkebasert -  med et ønske om å løfte frem andres ressurser. Den har fokus på hvordan arbeidskulturen kan fremme hver enkelt sin arbeidsglede og kraft til å gjennomføre oppdragene i arbeidet. 

Den nye lederen fikk tidlig erfare at livet må leves, selv om vonde ting er en del av det. Denne innsikten ønsker han skal prege hans tilnærming til både lederjobb og måten de utfører oppdraget om å lære opp hjelpere.

Mennesker gjør så godt de kan, og dypest sett ønsker alle å bidra og utvikle det beste i seg selv.

Min jobb som leder er blant annet å legge til rette for dette på en måte som gangner oppdraget vi er satt til. Jeg vil anerkjenne, verdsette og gi ansatte rom til å utvikle seg, sier Mølsæter.

VI-ledelse gir økt arbeidsglede
Mølsæter mener verdi – og kulturarbeid er en altfor viktig del av en tjeneste eller en organisasjon til å skulle bli overlatt til tilfeldighetene. 

– Verdi- og kulturarbeid er navet i en organisasjon. Når vi får bygget psykologisk trygghet i kulturen, gir det mot til å utfordre og utforske ideer som styrker retningen,  understreker Martin som også blir oppfattet som svært tydelig når noe bryter med verdiene hans.  

Trygge relasjoner gir kraft og gjør oss modige. Jeg tror vi har undervurdert hvor viktig det er for folks bidrag på arbeidsplassen at de er trygge.

Ikke trygge for å bli komfortable, men trygge til å være modige, komme med sprø, gode og dårlige ideer, tørre og feile og bidra, fremhever den nytilsatte lederen som gjennom mange års ledererfaring har erfart at verdier er det som står, og kulturen er det en organisasjon kan lene seg mot, når de gjennomlever kriser. VI-filosofien begynner med felles forståelse av verdier som igjen gir en psykologisk trygghet både i ledergruppe, organisasjonskulturen, men ikke minst i møte med hjelpetjenestene.  

– Gode hjelpetjenester trenger også å sette av tid til å arbeide med verdiforankring, bevissthet rundt kulturens betydning og fokus på å være visjonsdrevet, ikke bare målstyrt, mener Mølsæter.

Ifølge fagleder ved RVTS Sør, Heine Steinkopf, er Martin rette mann for å få dette til:
«Martin gir her en viktig vi-melding i en tid med isolasjon (korona) og dyrking av ekspertkompetanse, egen lykke og selvrealisering. Han er en leder som er opptatt av vi-realisering heller enn selv-realisering. Som leder har Martin evne til å tenke utenfor boksen, ser muligheter, ser medarbeidere, er anerkjennende og blir oppriktig glad når medarbeidere lykkes. Entusiasmen hans løfter stemning. Han er verdistyrt, opptatt av fellesskapet og medarbeidernes opplevelse av suksess.»

SAMMEN om å feile og få til
I inkludering legger den nye lederen både ønsket om å inkludere og verdsette forskjellighet i ansattgruppen, men også evnen vi har til å gi følelse av tilhørighet til de som er ansatte på senteret.

Om vi klarer å bygge et VI, blir det lettere å dele både feil og det vi får til.

Vi står SAMMEN om oppdraget. Det gjelder både i organisasjonen, men også i møte med tjenestene og barn og unge vi skal hjelpe. I VI-filosofien er fellesskap, tilhørighet og samskaping begreper som kan stå som bærebjelker i arbeidet framover. Vi vil dette året sette i gang en ny verdiprosess på senteret som vil være knyttet opp mot den nye VI-filosofien, sier Mølsæter.

Sykdom, musikk og et barnehjem
Noe av det som har formet Martin Mølsæter som menneske, er møtet med sykdom hos både mor og kone, musikkens forløsende kraft og arbeidet på Heggeli barnehjem drevet av Kirkens Bymisjon. Møtet med sykdom lærte ham at livet kan snu brått. At man må stå i det smertefulle, samtidig som livet leves. Musikken førte en sjenert, ung gutt ut til samspill som gjorde ham modig. Og motet har vart helt til nå. Fortsatt er han frontfigur i samspill med band og andre sangere. Rytmen, kraften, samspillet, musikaliteten og motet til å stå i front tar han med seg inn i lederjobben.

I sin første jobb på Heggeli barnehjem lærte Martin betydningen av verdiforankring, og den står høyt på lista over hva som er viktig når han nå overtar roret ved en stor kompetansebedrift. 

Medvirkning
Mølsæter påpeker at denne filosofien og hans lederstil fordrer medvirkning og deltakelse, noe som igjen kan bidra til utjevning av makt.  

– Eierskap til oppdragene er viktig i utvikling av arbeidskultur og reflekterende fellesskap som lærer av feil. Medvirkning er også viktig i forhold til dem vi samarbeider med, dem vi kjører kompetansehevingsprogrammer sammen med og for å få frem fortellingene til dem vi ønsker hjelperne skal skape en bedre hverdag for. Dette kan vi bli langt bedre på å sette i system i våre programmer, å innhente fortellinger og innspill fra barn og unge, sier Martin Mølsæter.

RVTS Sør bestemte tidlig at de skulle være et senter i barnehøyde. Det vil ikke si at de arbeider direkte med barn eller bare med tjenester som er til for barn og unge. 
– Men uansett hvilken tjeneste vi samarbeider med, sørger vi for å ha med oss blikket for barn. Og verdien av tidlig innsats. De fleste programmene og prosjektene våre henvender seg til fagmiljøer som arbeider med barn og unge i barnevernet, psykisk helsevern(BUP), unge flyktninger, skole og barnehage.

– Også i våre kompetansehevingsprogrammer søker vi å arbeide deltakende, sette ansatte i sving med å bli kjent med seg selv, sine sårbarheter og styrker for å kunne møte barn og unges behov på en tillitsfull og respektfull måte, understreker Martin.

Det som forandret alt
Martin vokste opp på Nordstrand  - et fint villastrøk utenfor Oslo. I trygge omgivelser. Plutselig stopper verden opp. 19 år gammel opplever han det verste. Mammaen får virus på hjernen og blir hjerneskadet. Hun var bare 50 år. I 10 år er han med å pleie henne, besøke henne og ta ansvar for henne. 

– Når noe sånt skjer, får man kontakt med kjernen i livet, sier Martin ettertenksomt.
– Jeg vet noe om å ikke ha noe valg, og allikevel måtte velge. Jeg vet faktisk en del om å være pårørende. Og parallelt med den store sorgen over å sakte miste mamma, måtte jeg leve livet mitt. Som trommeslager i band. Som forelsket i hun som ble kona mi og mor til de tre barna våre. Samtidig som jeg hentet mamma hjem fra sykehjemmet, matet henne og så henne forsvinne gradvis.

–  Jeg hadde et utrolig sterkt forhold til min mor. Det som preget henne i særlig grad var at hun var varm og snill, et godt medmenneske. 
– Det virker som om du har mye av henne i deg?
– Det håper jeg. Dette har jeg tatt med meg. Det er mitt største ønske – å være et varmt menneske, å være en varm leder, sier han.

Martin Mølsæter beskriver seg selv som en stayer. Det har han erfart både på hjemmebane og i tøffe situasjoner på jobb, han står i tingene.

Det er ikke alt som kan velges eller velges bort. Da blir man, og står i det.

Jeg er god til å stå i vanskelige ting. Da kona mi ble alvorlig syk for noen år siden, visste jeg at også dette kunne vi stå i - sammen. Og det gjorde vi. Sammen med de tre barna våre. Selv så krevende og smertefullt det var, med uvisshet over år, med kontroller og spenning, så visste jeg hvorfor jeg stod opp om morgenen, sier Martin og tar en liten pause.
– Denne samtidigheten har jeg også tatt med meg som noe verdifullt. Det går an å stå i noe smertefullt samtidig som man opplever gylne øyeblikk i livet, sier Martin.

Livsfortelling og yrkesveier henger sammen 
Livsfortelling og yrkesvalg og karrierevei henger sammen hos Martin Mølsæter. Gjennom livserfaringer har han lært mye av verdiene han tar med seg som leder.

Den lengste arbeidserfaringen har han fra RVTS Sør. Før dette, utdannet han seg som kliniker og fikk muligheten til å gå tett sammen med voksne rusmisbrukere og pårørendes smerte i møte med rus. I fosterhjemtjenesten fikk jeg lært mye om barnevern, og ikke minst fikk jeg mulighet til å bruke kreativiteten min med å finne utradisjonelle måter å rekruttere fosterhjem, og ikke minst finne trygge hjem til barn.

Martins tanker går igjen til årene ved Heggeli Barnehjem hvor han arbeidet 7 år både under studier og etter ferdig utdanning. 

– Her bodde det ti barn som hadde en oppvekst som var så langt fra min egen som overhodet var mulig. De hadde vokst opp med alvorlig omsorgssvikt og overgrep. Etter å ha jobbet på Heggeli barnehjem i flere måneder, fikk jeg spørsmål av en liten gutt: «Hva er det du jobber med, Martin?» Med det mente han at han trodde det var hjemmet mitt, ikke jobben min.

Det er alltid mennesker som møter mennesker selv om vi er i ulike roller.

Derfor menneskemøtefokus. Det sier noe om Kirkens Bymisjons evne til å sette mennesker som likeverdige og verdifulle høyt – og også noe om at de var tidlig ute med å arbeide for utjevning av maktforhold mellom dem som gir hjelp og dem som trenger hjelp. Alle skulle bli møtt med forståelse, alltid, uansett. Dette har jeg tatt med meg, sier Mølsæter som også forteller om et annet lederforbilde, sjefen på Heggeli.

– Johnny var en klok gammel radikal sosialarbeider, smiler Martin. – Han fikk stor respekt også hos Kirkens Bymisjons ledelse, for måten han drev arbeidet på. Han overskred budsjetter om det var nødvendig ut fra verdiene han ledet etter, og begrunnet det med: Her hos oss, er det ingen barn vi ikke kan ta imot, om ikke vi kan ta imot dem, hvor skal de da være?

Martin fikk gjennom dette arbeidet også erfare noe av den kompleksitet hjelpere må forholde seg til i hjelpearbeid. Gutten som spiste og spiste for å takle følelsene sine. Jenta som var så sint, så sint. 

– Hvem er jeg som menneskemøter når jeg blir spyttet på, skjelt ut? Hvordan kan jeg forstå hvorfor barna lyver, spytter på meg eller er sinte? I stedet for å bli sint, provosert og rigid tilbake? Jeg lærte mye om traumeforståelse gjennom disse sju årene jeg arbeidet på Heggeli, hvordan forståelse og det å fortsette å vise varme for å bygge tillit, var helt avgjørende. Jeg lærte også hvor viktig det er å utvikle en kultur som tilpasser seg oppdraget og behovene hos dem de skal ha opplæring sammen med. Denne innsikten har vokst og fått faglig påfyll gjennom alle årene ved RVTS Sør.

Sosialarbeider i bunn
– Jeg jobbet i finans og skulle bli siviløkonom, men noe snudde i meg etter at mamma ble syk. Det ble Diakonhjemmet og deretter arbeid på barnehjem. Siden har jeg nok vært sosialarbeider i bunn, ler Martin. 

–  Blir det gode ledere av sosialarbeidere ?
– Ja, om det kanaliseres som forståelse, evne til å løfte og begeistre. Jeg skal ikke være terapeuten til ansatte, langt ifra, men litt omsorg fra lederen sin, må de nok tåle, ler han hjertelig og innrømmer at klinikeren elsker biler og ja, han kjører Tesla.

Martin har med seg en grunnleggende tanke om nestekjærlighet inn i arbeidet. 

Alt menneskemøtearbeid innebærer å forholde seg til nestekjærlighet på en eller annen måte.

Det er vanskelig å bruke ordet kjærlighet uten at det blir naivt. Men når du vet noe om hva kjærlighet er, er det ikke naivt lenger, det er dybden, bredden og høyden i livet. Det er det fineste og sterkeste, sier Martin.

Balanse er mulig
Han innrømmer at han bevisst har måttet jobbe med å finne balansen mellom å være der for andre og ikke viske ut seg selv. Men han vil heller slite seg ut på å være en giver, en bidragsyter, enn å ikke stille opp for andre, eller å bli en som bare tenker på seg selv og krever.

Vi tenker fort at alle som ser andres behov, ikke klarer å ta vare på seg selv. Det er ikke alltid sånn, det går fint an å både se andres behov, og samtidig ta vare på seg selv. Alle kan glemme det innimellom, men alternativet er utenkelig – å ikke se andres behov, understreker Martin.

Martin Mølsæter vil at vi skal slutte å snakke om at mennesker tar for mye plass, men heller snakke om at alle skal ta plass – på sin måte, med sin stemme og sine talenter – for å bidra i fellesskapet. Han ønsker å være en giver, som får andre til å skinne – og da må han ta den plassen.

En viktig mentor
En viktig del av Martins livsfortelling og yrkesfortelling er det tette samarbeidet med Ivar Kjellevik - som har ledet RVTS Sør fra starten til nå. 

– Han har vært en mentor for meg. Jeg har sittet i ledergruppe med ham og vært nestleder med personalansvar med Ivar som min nærmeste overordnede i flere år. Han har gitt meg troen på at jeg kunne være leder og gjennom mange år bidratt til å forme den jeg er som leder. Jeg har uendelig mye å takke Ivar for. Han er en bauta, og jeg har lånt trygghet hos ham, noe som har gitt meg frihet til å prøve og feile og vokse, sier Martin takknemlig.

Menneskemøte-modellen og stort skoleprosjekt
Et annet viktig nav og et viktig begrep i RVTS Sørs arbeid – er menneskemøtene – som nå samsvarer godt med VI-filosofien Martin vil utvikle videre sammen med ansatte. Senteret har utviklet et eget kompetansehevingsprogram kalt Menneskemøteakademiet som vil bli en av satsingen mot helsetjenestene fremover. RVTS Sør har valgt en modell der verdiene ligger i bunnen for alt arbeid. Deretter følger kunnskapsgrunnlaget, metoder og tiltak. Martin finner det gledelig at menneskemøtekompetansen sprer seg. 

Gjennom fokuset på menneskemøtet fremmer vi både relasjonen, fellesskapet og hver enkelt sin mulighet til utvikling.

RVTS Sør har også fått tilslag på et stort skoleprosjekt som skal utføres for Utdanningsdirektoratet. Dette skal bli et digitalt kompetansehevingsprogram for alle skoler i Norge, fra første klasse og ut videregående. 

Vi synes det er en ære å komme på alle landets skolearenaer. På denne måten kommer vi tidlig inn i barnets liv. MenneskeMøteKompetanse og traumeforståelse tilbys skolen, noe de har etterspurt i mange år, sier Mølsæter.

Det nødvendige HVORFOR
En av Martin Mølsæters store inspiratorer de siste årene har vært Simon Sinek. Sinek er opptatt av å alltid stille spørsmålet hvorfor -  i alt man skal utføre av arbeid. Hvorfor skal vi gjøre dette? Hvorfor skal vi gjøre det sånn? Men også i møte med mennesker oppfordrer han til å være opptatt av – hvorfor de agerer, reagerer, føler og handler som de gjør.

Sineks budskap er enkelt; lederskap og suksess handler om å stille seg spørsmålet om HVORFOR og få frem de underliggende antagelse i alt man foretar seg. Det mest kjente sitatet: 

People don't buy what you do; they buy why you do it. And what you do simply proves what you believe.

– Jeg er veldig opptatt av å definere et hvorfor, fordi vi ønsker tjenester og varme menneskemøtere som gjør en forskjell for mennesker utsatt for store belastninger. Mennesker som  er utsatt for vold, overgrep, er selvmordsutsatt, skader seg selv eller ruser seg, sier han.

Mennesket først
– Mennesket først, sier Martin. – Først må vi se det mennesket vi skal hjelpe, bli kjent med, prøve å forstå. Hvert menneske har sin fortelling. Det er ingen metoder som passer for alle. Verktøy er gode å ha, kunnskap er nødvendig, men vi må aldri la den skygge for møtet og tilstedeværelsen! Å legge til rette for relasjoner og fellesskap, er en viktig del av vårt arbeid som må kobles på all den gode kunnskap våre ansatte har om de ulike fagfeltene og tjenestene vi samarbeider med. 

– Dette gjelder internt, men først og fremst handler det om å skape trygge arbeidskultur og en tydelig MENING i arbeidet for de hjelperne som skal møte menneskene som trenger det mest, sier Martin engasjert.

– Er det derfor du ofte snakker om å SAMSKAPE og bruker ord som VI & SAMMEN? 
– Ja! Sier Martin så høyt og ivrig at jeg nesten må legge til et av Martins sedvanlige utropstegn.

Fokus på det vi kan få til sammen, henter ut noe annet enn om jeg snakket tall og mål og krav. Som også er en del av arbeidet – men det er min jobb som leder å oversette oppdragene på en måte som blir motiverende for ansatte.

Mølsæter har nå beskrevet noe av den stemmen RVTS Sør ønsker å ha fremover. Også i samarbeidet med RBUP og de andre RTVSene ønsker han å være verdi – og visjonsdrevet, løfte VI- filosofi, samskaping og menneskemøtefokus. 

– Hvilke visjoner har du for samarbeidet i PILAR fremover?
– Både PILAR (RBUP Sør og Øst, RVTS Øst og RVTS Sør) og Samarbeid Sør der Korus også er med, er som en stor familie, sier Martin som gjennom de ti siste årene har vært sentral i Samarbeid Sør, og nå sitter i ledergruppen til PILAR der Arild Bjørndal er direktør. 

– Vi er en stor familie med mange som skal bidra til utvikling av tjenestedyktige tjenester. Vi er en moderne familie med forskjellighet i form og uttrykk, men med det samme ønsket og visjonen om å samskape for økt troverdighet og kvalitet i tjenestene, sier Mølsæter. Han forteller at det har vært mange gode prosesser. Lederne har møte hver fjortende dag, og de ulike samarbeidspartene er i ferd med å finne felles grunnlag for arbeidet. 

– Alene klarer jeg ikke å bli en god leder, men sammen med dem jeg skal være leder for, med nærhet til fortellingene fra dem vi skal hjelpe, kan VI fellesskape og gjøre verden litt varmere, sier Martin Mølsæter som «advarer» både ledegrupper, ansatte og samarbeidspartnere om at VI og HVORFOR kan bli ord som dukker jevnlig opp der han skal være med å sette avtrykk.

Les også: "Tre blikk på Martin"

 

Eva Dønnestad

Eva Dønnestad
Spaltist
10.05.2021, kl. 17:00


Født: Oslo 16.4.1968 – vokst opp på Nordstrand

Bor: har bodd de siste 20 årene på Flekkerøy, en øy ca. 1 mil fra Kristiansand

Sivil status: Gift, tre barn på 17, 21 og 25...og har en ganske lydig Golden retriever

Utdanning: Sosionom, videreutdanning som klinisk sosionom, og har en Master i Ledelse

Yrkeserfaring:
- RVTS Sør, Kompetansetjenesten Pilar – Teamleder, Nestleder
- Fosterhjemstjenesten Kristiansand, Bufetat - Klinisk sosionom.
- A-Senteret, Kirkens Bymisjon - Klinisk sosionom, Poliklinikk for rusmisbrukere, familier & pårørende
- Behandlingshjemmet T5, Kirkens Bymisjon – Kollektiv for unge rusmisbrukere
- Heggeli Barnehjem, Kirkens Bymisjon
- UNI Storebrand - Finans utlån


Aktuelt
Siste nytt