Det er mye god psykisk helse i et godt måltid

Hvordan kan måltidsfellesskapet bygge livsmestring?

Illustrasjonsfoto:123rf.com
Illustrasjonsfoto:123rf.com
RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter
22.01.2021, kl. 11:43

Skrevet av: Siri L. Thorkildsen og Karen Ringereide, RVTS Sør
Artikkelen ble først publisert i 
tidsskriftet Mat og helse i skolen, nummer 2 2020.

Planleggingen. En innbydelse som sier: «Du er ønsket». Et smil over bordet, og en følelse av at «nå er vi sammen». Den gode samtalen over kutting av grønnsakene, en prat som blir ekstra trygg når vi ser samme vei. Samarbeidet som kreves når sausen skal bli riktig balansert. Følelsen av mestring når den sitter, der! Akkurat helt perfekt. Når vi sitter samlet rundt bordet, bryter brød og ler.

Et hyggelig, godt måltid er så mye mer enn «bare» deilig smak og næringsrik kost. Det er vi. Sammen. Det er selve livet.

Og det er det trygge i ritualer og tradisjoner som kan skape gode stunder, varme følelser, trygg tilknytning. Alt det gode, som skaper mening og glede.

Der vi lever våre liv
Nå som det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring har kommet inn i læreplanen fra høsten 2020, får skolene en styrket mulighet til å fremme elevenes kompetanse til å fremme god psykisk og fysisk helse.

Helsedirektoratet definerer folkehelsearbeid som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel.[i] Begrepet «livsmestring» kan oppsummeres som «å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.»[ii]

Å jobbe med folkehelse og livsmestring er ikke bare en jobb for spesialistene. Livsmestring bygges i hverdagen, der vi lever våre liv. Hjemme, og på skolen. Med venner og familie. For å bygge livsmestring og folkehelse trenger barn og unge trygge og gode arenaer som skaper rom for følelser, undring og gode samtaler. Der de kan virkeliggjøre sine talenter, oppleve mestring, nytelse og glede, og bidra i samfunnet.

Glede og velvære
Hvordan kan måltidsfellesskapet skape en slik arena? Vi vil i denne artikkelen ta for oss en modell som kanskje kan hjelpe oss med å se dette for oss i praksis. Det er når vi er i en tilstand av tilfredshet, flyt eller harmoni at vi fungerer best, lærer best og opplever livsmestring, sier den amerikanske psykologiprofessoren Martin Seligman. Når vi har det godt er vi den beste utgaven av oss selv.

Seligman har laget modellen «PERMA+B.» [iii] I denne modellen beskriver han hva et menneske trenger for å oppleve denne typen velvære og glede. Nå skal det sies, at alle modeller er utilstrekkelige og forenklinger av en kompleks sannhet – men noen er allikevel nyttige (ifølge statistikeren George Box). Denne modellen kan kanskje brukes som en rettesnor og inspirasjon for hvordan måltidsfellesskapet kan bidra til å bygge god, psykisk helse?

PERMA+B
P: Positive følelser
Positive følelser er forbundet med ekte glede. Det innebærer at vi evner å se fortid, nåtid og fremtid i et positivt lys. En positiv innstilling kan hjelpe oss når vi står overfor utfordringer, og det kan gjøre oss modigere og mer kreative. Positive følelser har i tillegg en helsefremmende og prestasjonsfremmende kraft.[iv] Når vi opplever positive følelser i et middagsselskap, når latteren sitter løst, når blikk møtes og der historier deles. Det skaper glede og velvære, og er et signal til oss at vi er en del av et fellesskap.

Å smake på en deilig sjokoladefondant som du har jobbet med i timevis, der hårene reiser seg i begeistring, det kan nok skape noen positive følelser hos de fleste.

I tillegg hjelper nok alle «gledes-hormonene» sjokoladen skiller ut, selvfølgelig. Den mestringsfølelsen og opplevelsen av å være fornøyd med seg selv, kanskje til og med stolt, det skaper uten tvil positive følelser. Når du er trygg på at du betyr noe, og at du får til noe. Når du vet at du er verdsatt, at det du bidrar med, er viktig.[v] Sjokolade + mestring = dobbel lykke, kanskje? I alle fall kan slike opplevelser bidra til mange positive følelser hos oss.

E: Engasjement
Engasjement og lek har mye til felles. Det er det vi opplever når vi blir helt oppslukt av noe, og kommer i en «flytsone». Det er i de tilfellene vi glemmer tid og sted, og der vi helst ikke vil avslutte det vi holder på med. Når vi er i flytsonen utvikler vi oss intellektuelt. Vi blir bedre på det vi holder på med, og vi fyller opp reservoaret av positive følelser. Opplevelse av engasjement reduserer frustrasjon og øker vår tåleevne.

Opplevelsen av at ting går litt av seg selv, at vi slipper å sloss og kjempe, er en veldig god følelse. Når vi glemmer tid og sted blir vi mindre selvkritiske. Vi blir ikke redde for å gjøre feil, fordi vi er i øyeblikket. Når vi er «der», holdes motivasjonen oppe på en veldig fin måte.

Hvem har vel ikke sittet i en middag i gode venners lag, der timene bare har flydd av sted?

Der samtalene flyter helt av seg selv, skuldrene er senket og du skulle ønske dagen aldri tok slutt. Der mobilen ligger nederst i veska, og du bare er – akkurat her og akkurat nå.

R: Relasjon
Å oppleve tilhørighet er et av de viktigste aspektene i livet, og vi mennesker klarer oss ikke uten flokken. Vi kan kjenne det i kroppen, og hjernen påvirkes negativt, når vi føler at vi står i fare for å bli isolert. Det påvirker både vår fysiske og psykiske helse. Alle mennesker trenger gode relasjoner, vi ønsker kjærlighet og sterke bånd til de som er viktige for oss. Trygge og sterke relasjoner gir beskyttelse også mot senere utfordringer, og det skaper tiltro til andre mennesker.

Når vi har slike gode relasjoner gjør vi mer for å yte og for å ha det bra. Vi bidrar. Og vi opplever i slike settinger små øyeblikk der vi er koblet til hverandre, som et godt blikk, et lite smil, noen gode ord. Dette kan forsterke følelsen av at det vi deler er betydningsfullt.

Når vi kjenner kjærligheten rundt middagsbordet, når vi kjenner oss trygge i sosiale sammenhenger, da har vi det godt.

Da kjenner vi at vi er omsluttet av vennlighet og at vi kan slappe av fordi vi er sammen med andre som vil oss vel. Vi skal med andre ord aldri undervurdere måltidsfellesskapet. Her er prosessen like viktig som selve måltidet. Når vi står skulder mot skulder, og skaper noe sammen. En felles forventning, en felles innsats og en felles opplevelse der sanser og følelser snakker minst like høyt som ord. Da bygges trygge, gode relasjoner, og vi kan kjenne at vi hører til.

M: Mening
Det man gjør, må ha en hensikt for den som gjør det. Derfor er det viktig at vi mennesker driver på med meningsskapende aktiviteter – det motiverer til videre innsats. Ikke alt vi mennesker gjør fremkaller glede, men det hjelper at vi forstår hvorfor vi gjør det vi gjør. Det er ikke nok bare å få beskjed om å gjøre noe. Å forstå sammenhenger og oppleve mening, midt i alt slitet, styrker evnen til å tåle strevet og gir økt utholdenhet.

Mening er et stort begrep, og kan omhandle «hva er meningen med livet mitt?» Men det handler også om de små tingene, som «hva er meningen med å spise middag til en fast tid hver dag?»

Meningen er relatert til hva som er ditt bidrag til fellesskapet, å kjenne seg betydningsfull og ønsket. Trygg.

Ritualer er i denne sammenheng en viktig bidragsyter til å skape mening.

Ifølge den amerikanske psykiateren Bruce Perry er det viktig å lage positive, gode mønstre for barn slik at de kan få støtte til en sunn utvikling. Kroppen er rytmisk i sin grunnstruktur, og allerede i mors liv hører fosteret mors hjerterytme og pust. Hverdagsritualer er en forlengelse av denne rytmen – og maten er noen av de viktigste ritualene vi har. Frokosten til fast klokkeslett gir oss trygghet og en god start på dagen. Forberedelsen til det neste måltidet, nistepakka, skaper forventning og forutsigbarhet. Middagen – som for mange er familiens sosiale høydepunkt – hjelper oss å sette ord på dagens opplevelser på godt og vondt. Det kan nesten virke som en renseselsprosess, og er også en måte å koble oss på flokken vår.

Rundt måltidet kan vi ofte ha mange ritualer, faste rutiner og felles regler. Noen har bordvers, noen dekker på bordet på en spesiell måte. Mange har sin faste plass rundt bordet, eller har som oppgave å rydde av bordet. Selv om de er fem år og søler hele veien fra bordet til kjøkkenbenken.

Følelsen av at «jeg bidrar. Jeg er viktig» forsterkes av slike ritualer.

Det skaper rammer, trygghet, og det hjelper oss å fylle det med innhold når vi vet hva vi skal og hvorfor vi skal det.

Det som er viktig å spørre seg, er hva slags budskap eller argument som ligger i ritualet. Positive ritualer kan fungere som en vaksine mot håpløshet og mistrivsel. Faste rutiner hjelper barn til å orientere seg og slappe av, fordi det gir forutsigbarhet. Alt fra hverdag til fest har slike ritualer som skaper forventning og glede. Gode måltidsritualer er omsorgsfulle argumenter som signaliserer at du hører til og at vi tar vare på hverandre. Gjentakelsen bidrar til at argumentet blir gyldig og betydningsfullt. Det bygger både den enkelte, og det bygger gruppa.[vi]

A: Avslutte med tilfredshet
Det å gjennomføre en oppgave man mestrer, for så å sette punktum, avslutte og kjenne seg tilfreds med resultatet, er viktig. Ambisjoner er med på å tøye grenser, og når ambisjonene er oppnåelige og man faktisk kommer i mål, bidrar det til opplevelse av glede.

I dagens samfunn er det kanskje en del av oss som alltid henger etter – med tunga ut av munnen. Vi rekker ikke å trekke pusten før neste oppgave er i gang. Dette kan føre til at vi slurver med noe av det viktigste vi har, nemlig måltidene. Det kan gjøre noe med både næringsinntaket, men også meningsinnholdet.

Vi skal ikke undervurdere følelsen som skyller gjennom kroppen når vi opplever at vi avslutter noe med tilfredshet.

Tilfredsstillelsen vi kjenner når vi er skikkelig sultne og får servert et deilig måltid. Den boblende følelsen i magen når vi kjenner at julemiddagen ble en suksess.

Denne «endelig»-følelsen, der vi har oppnådd noe vi har strevd med lenge og endelig får det til gir oss en følelse av lettelse, belønning og tilfredshet.

B: Body
Seligman har i de siste årene introdusert en «B» i PERMA-modellen. B står for body. Kropp og helse. Vi har bolig i en kropp, og hvordan vi har det i kroppen påvirker hvordan vi har det som menneske. Harmoni mellom engasjement og avslapping, utfordring og hvile, er viktig. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold vil påvirke hvordan vi har det i livet. Å spise sunt er én ting, men det er også viktig hvem vi spiser sammen med og hvordan rammene for måltidet er. Vi skal ikke undervurdere næringsstoffenes, og gode matvaners, betydning i hvordan vi har det, og hvordan vi bygger våre liv.

En «grandis» i sofaen, eller kyllingssupe til middag. Gode valg og gode rutiner vil påvirke både kropp og sjel – hvordan du har det med deg selv om hvordan du fungerer i fellesskapet.

Det har betydning for læring, for energi, fritid, vennskap og selvfølelse.

Gode måltider er trygghet. Det er mening og det er relasjon. Det er glede og forventning, sanselige opplevelser og fellesskap. Det er dagsrytme, forutsigbarhet og sunne vaner. Det kan være et ankerfeste i en hektisk hverdag, et tradisjonsrikt høydepunkt for å markere livets større hendelser. Sammen.

Det er så utrolig mye god psykisk helse i et godt måltid. Eller som Ole Brumm så greit ville sagt det:

«La oss gå og hilse på alle sammen, for hvis man har spasert i vinden mil etter mil, og man plutselig kommer inn i stua til en eller annen og denne en eller annen sier: God dag, Brumm! Du kommer akkurat i riktig tid til en liten munnfull. Og det virkelig stemmer, da er det hva jeg vil kalle en Hyggelig Dag.»


For deg som ønsker å lese mer om temaet:

Seligman, M. «Perma and the Building Blocks of Well-Being», The Journal of Positive Psychology, 13, no. 4, (2018): s. 333–335.

Porges, S. W. «Social Engagement and Attachment: A Phylogenetic Perspective». Annals of the New York Academy of Sciences 1008 (2003): 31.

Grippo, A.J., Carter, C.S., McNeal, N., Chandler, D.L., Larocca, M.A., Bates, S.L., og Porges, S.W. «24-Hour Autonomic Dysfunction and Depressive Behaviors in an Animal Model of Social Isolation: Implications for the Study of Depression and Cardiovascular Disease». Psychosomatic Medicine 73, no. 1 (2011): 59–66.

Perry, B.D. og Szalavitz, M. The Boy Who Was Raised as a Dog: And Other Stories from a Child Psychiatrist's Notebook ; What Traumatized Children Can Teach Us About Loss, Love, and Healing. New York: Basic Books, 2006.

Ringereide, K. og Thorkildsen, S. Folkehelse og Livsmestring i skolen. Oslo: Pedlex, 2019

Ringereide, K. og Thorkildsen, S. Folkehelse og Livsmestring – Tanker, følelser og relasjoner. Oslo: Pedlex, 2019

Ringereide, K. og Thorkildsen, S. Folkehelse og Livsmestring – Helhet og nærvær. Oslo: Pedlex, 2020



Fotnoter:

[ii] Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). «Livsmestring i skolen – for flere små og store seire i hverdagen». https://www.lnu.no/2017/01/23/livsmestring-i-skolen-2/

[iii] Seligman, M. «Perma and the Building Blocks of Well-Being», The Journal of Positive Psychology, 13, no. 4,( 2018): s. 333–335.

[iv] Fredrickson, B.L. «The Broaden-and-Build Theory of Positive Emotions». Philosophical Transactions: Biological Sciences 359, no. 1449 (2004)

[v] Ringereide, K. og Thorkildsen, S.L. Folkehelse og livsmestring: Tanker følelser og relasjoner. Oslo: Pedlex, 2019

[vi] Ringereide, K. og Thorkildsen, S.L. Folkehelse og livsmestring: Helhet og nærvær. Oslo: Pedlex, 2020

Siste nytt