En ny tid for selvmordstanker?

Ari Behns bortgang, familiens åpenhet om selvmordet, og datteren Maud Angelicas tale i sin fars begravelse kan på mange måter markere et skifte i hvordan vi tenker om hvordan vi kan møte mennesker i selvmordsfare. I tillegg lanserte Helse Vest en banebrytende og viktig kampanje like før nyttår, der flere kjente fjes snakker åpent og ærlig om temaet.

Kanskje dette året vi har lagt bak oss har ført til at vi blir mer oppmerksomme på hverandre, og hvordan de rundt oss har det.
 Ingrid Sæbø Møllen, spesialrådgiver RVTS Sør

– Håpet er også at vi har fått økt tro på at vi kan hjelpe de vi kjenner ved å være modige og ærlige med hverandre, og på den måten bidra til å redde liv. Man kan faktisk være den som spør om selvmordstanker å oppleve å få et ja. Den som blir spurt direkte kan dermed selv bli mer klar over at hun eller han trenger hjelp, og viktige forandringer for å få det bedre, forteller Møllen.

Åpenhet etter Ari
Åpenheten som fulgte i kjølvannet av Behns selvmord – markert tydeligst ved Maud Angelicas sterke og tydelige tale i sin fars begravelse – kan markere et slags startskudd for en ny tid, mener Dåsvatn.
– Denne hendelsen har blant annet ført til at vi nå løfter blikket litt mer når det kommer til hvordan vi ser på tematikken, sier han.

– Denne åpenheten fra familie og presse er viktig i arbeidet med å forebygge at mennesker tar livet sitt.

Åpenheten tar bort tabuet, slik at mennesker som sliter, i større grad tør å snakke om det.
 Øyvind Dåsvatn, spesialrådgiver RVTS Sør

– Det gjør det også lettere for oss å tørre å spørre om hvordan vi egentlig har det, sier han.

– Forskning og erfaring viser at å spørre om selvmord ikke er farlig, men tvert imot forebyggende. 

Denne kunnskapen er viktig, fordi den gjør selvmordsforebygging til en samfunnsoppgave. Vi trenger et godt og spesialisert helsevesen og god krisehjelp, men selvmordsforebygging skjer på alle arenaer i samfunnet. Vi bør derfor tenke bredere når vi skal tenke selvmordsforebygging, forteller Dåsvatn.

Viktig folkeopplysningskampanje
Helse Vest lanserte en kampanje like før nyttår, der flere kjente navn snakker om hvor viktig det er å snakke om selvmordstanker – og at det er hjelp å få. At det ikke er viktig hvordan du spør – men at du spør.

Maud Angelica, Erik Thorstvedt og Kristoffer Joner er blant kjendisene som forteller oss hvor viktige hver og én av oss er for mange, og at det ikke hjelper noen at du forsvinner. Responsen har vært enorm, og kampanjen er den første i sitt tydelige, kjendistunge og direkte slag i Norge. RVTS Vest er med i samarbeidet om kampanjen, sammen med helseforetakene i regionen, regionalt brukerutvalg, samt Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF).

Folkeopplysningskampanjen har blitt ytterligere aktualisert på grunn av koronapandemien. Kirkens SOS, Alarmtelefonen for barn og unge, Mental Helse og andre liknende tjenester melder om økt pågang. Mange opplever at det er tungt å leve under en pandemi.

Møllen forteller at å gå med tanker om å ta livet sitt er antakelig mer vanlig enn vi tenker over.
– Kanskje flere av oss kan komme inn perioder med slike tunge tanker. Vi kan ikke med sikkerhet si hvordan pandemien viker inn på selvmordstallene, men vi trenger heller ikke vente på statistikken for å vite at dette budskapet er helt nødvendig og viktig. Selvmord er en alvorlig trussel mot liv og helse, og vi har ingen grunn til å tro at faren er redusert når mennesker blir mer isolert, syke og mister jobb og inntekt, forteller hun.

– Når folk flest møter mennesker som har tanker om selvmord, så vil man gjerne være til hjelp, samtidig som man blir usikker på hva man skal og kan gjøre. Den som har selvmordstanker er også gjerne i villrede om det er lurt å snakke om det – og til hvem de skal snakke med det om. Denne kampanjen har derfor et enkelt budskap, forteller hun:

Det er ikke farlig å spørre, og det er ikke så viktig hvordan du spør. Det viktigste er at du spør.
 Ingrid Sæbø Møllen

Hun lister opp: 
– Kan man spørre om selvmord med en vi kjenner privat? Ja.
– Kan man bruke ordet selvmord eller å ta livet sitt? Ja.
– Kan man svare ærlig om man blir spurt om det? Ja.
– Kan man fortelle om selvmordstanker til en venn? Ja.
– Kan man spørre selv om man er usikker og synes det er vanskelig? Ja.
– Kan man spørre selv om man håper at de svarer nei og ikke vet hva man skal gjøre om de bekrefter? Ja.
– Er jeg den rette til å spørre? Ja.

Gjennom pandemiperioden har vi sett en stor pågang på chat- og telefontjenester. I en artikkel i Suicidologi har Ping Qin og Anders Skisland kartlagt selvmordsytringer i samtalene ved Røde Kors hjelpetelefon. Mange har selvmordstanker og opplever at det er vanskelig å snakke om dette med foresatte eller andre voksne. Dette viser oss behovet for et mangfold av ulike arenaer for å kunne snakke om selvmord.

Trollet som sprekker i lyset
I omtalen av kampanjen står det: «Å snakke om sjølvmordstankar er som å skru på lyset i eit mørkt rom. Det vi trur skjuler seg i mørket, blir mindre farleg eller forsvinn. Det er hjelp å få, og det første steget er å tore å seie det vanskelege ordet sjølvmord. Det er til dømes ikkje slik at det blir fleire sjølvmord dersom vi snakkar om sjølvmordstankar. Det er ikkje farleg å spørje, men vi må vere førebudde på å tole å høyre svaret.»

I selvmord er ensomhet og skam ofte viktige faktorer, forteller Møllen.

Å dele tankene sine med andre vil redusere ensomhet og skam.
 Ingrid Sæbø Møllen

– Man får anledning til å si det høyt, sortere tanker, ventilere følelser og lage en fortelling som et annet menneske kan bidra til å fortelle fortsettelsen av. Ofte vil man få nye innfallsvinkler som man ikke har sett selv bare ved å fortelle til en annen. Det er ikke så avansert som man har lett for å tro. Å være en som lytter har stor kraft og verdi.

– Å bruke kjente fjes i en slik kampanje kan signalisere at selvmord kan være et tema for oss alle, forteller hun.

Også sterke, modige og helt vanlige folk kan ha selvmordstanker.
 Ingrid Sæbø Møllen

Bør ha mer fokus på ungdom
– Flere artikler i pressen det siste året har også bidradd til større åpenhet, forteller Dåsvatn.
– Jeg tror all denne åpenheten er bra når den fører til at vi tør å snakke om selvmord, legger han til.

I flere av de redaksjonelle sakene har ungdom stått i fokus. Det er viktig, ifølge ham.

Jeg tror vi har undervurdert ungdom som ressurs til å forebygge selvmord.
 Øyvind Dåsvatn

– Mange ungdommer tar et stort ansvar for vennene sine. Vi bør ha et større fokus på å hjelpe dem med dette ansvaret, sier Dåsvatn.

– Ungdom skal ikke sitte på dette ansvaret alene. De trenger kunnskap om hvordan de kan bidra til at venner får den hjelpen de trenger når de sliter med selvmordstanker. En måte å gjøre dette på vil være å tilby kurs i hvordan snakke med mennesker i selvmordsfare. I andre land har slike kurs vært tilbudt ungdom ned til 16 år med godt resultat, forteller han. 

Jo Robinson, selvmordsforsker fra Australia, påpeker at ungdom må delta aktivt i utformingen både av tiltak, forskning og evaluering av våre strategier. Vi trenger ungdommens stemmer for å vite noe om hva de trenger for å hjelpe seg selv og andre. De digitale arenaene vil være nyttige supplement til tradisjonelle tilbud. I sine programmer henvender de seg direkte til ungdom med tips og råd på Instagram og andre digitale plattformer. På denne måten anerkjenner de at tema omtales på sosiale medier og at ungdom hjelper hverandre og søker sammen når de opplever tunge tanker. Selv om vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene ved i større grad å involvere ungdom, er potensiale for stort til å ikke delta på disse arenaene, sier hun i artikkelen "Youth suicide research: Some Current Challenges and Opportunities" i tidsskriftet Suicidologi nr3/2020.

Trygg kommunikasjon er skissert som mål nr. 2 i regjeringens nye handlingsplan mot selvmord.
– Jeg tror derfor vi må være modigere enn vi har vært, rundt temaet, også her til lands. Vi må tørre å formidle kunnskap om forebygging til nye grupper, og ikke minst lære oss å bruke et språk som treffer de vi ønsker å nå.

Her finner du noen konkrete råd hvis du er bekymret for at noen går med selvmordstanker.

Til deg som går med tanker om å ta ditt eget liv:
Vi anbefaler at du tar opp selvmordstankene med fastlegen/legevakt, eventuelt ringer krisetelefon 116 123, eller www.soschat.no. Mange har erfart at følelsen av håpløshet endres når man blir tatt på alvor, og får hjelp til å sortere tankene og problemene.