Hva er kompetanse?

Det er vanskelig å jobbe med kompetanseheving. Både det å gjøre undervisningen og programmene relevante for det daglige arbeidet og de utfordringer tjenestene står overfor, men også å legge til rette for langsiktige endringer. En modell kalt "Kompetansehjulet" har som mål å hjelpe til i dette arbeidet.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
09.11.2020, kl. 12:21


«Kompetansehjulet» er utarbeidet i Tjenestestøtteprogrammet, et program for kommunalt barnevern som er utviklet og ledet av RBUP Øst og Sør, i tett samarbeid med RVTS Sør og RKBU Vest, Nord og Midt. Modellen er basert på, og videreutviklet fra, flere inspirasjonskilder. Kompetansehjulet prøver å synliggjøre «hva som trengs» i den daglige profesjonsutøvelsen, for at barn og unge skal få den hjelpen de har behov for til rett tid. Målet er at denne modellen kan hjelpe til med å lage et relevant tjenestestøtteprogram, og også hjelpe til utviklingsprosessen i tjenestene.

Modellen ble laget for å bedre forstå og utvikle kompetanse i barneverntjenesten, og planlegge det pedagogiske innholdet i programmer.

Håpet er at den også kan være nyttig og bidra til å utvikle enda bedre tjenester – utover barnevernet.

Nylig sto en artikkel på trykk i Tidsskriftet Norsk Barnevern om Kompetansehjulet. Artikkelforfatter og psykologspesialist ved RVTS Sør, Anette Andersen, er en av de som har vært med i utarbeidelsen av modellen. Hun forklarer at den har hjulpet med å sette lys på hva kompetanse er. I artikkelen deler forfatterne Andersen (RVTS Sør), Heidi Frantzen (RBUP Øst og Sør) og Marte Knag Fylkesnes (RKBU Vest) erfaringer med å bruke Kompetansehjulet både som pedagogisk verktøy i utvikling av et kompetanseprogram, men også som verktøy til å utvikle tjenestens kompetanse.
– Gjennom dette håper vi at andre får lyst til å prøve ut og gjøre seg erfaringer med å bruke Kompetansehjulet i andre kontekster enn barnevern. Til syvende og sist er håpet at vi kan bidra til å utvikle bedre tjenester for barn, unge og voksne, forteller Andersen. 
(Artikkelen fortsetter under bildet av Kompetansehjulet)

Kompetansehjulet

Et nyttig verktøy
– Kompetanse er det som trengs i det daglige arbeidet når en jobber med mennesker, forteller Andersen.

Alle vet at det skal noe mer til en fagkunnskap og teori for å gjøre en god jobb, og denne modellen prøver å favne om det komplekse om «hva som trengs».
 Anette Andersen, artikkelforfatter og psykologspesialist ved RVTS Sør

– Modellen vektlegger at kompetanse er i et skjæringspunkt mellom ulike kompetanseområder: Fagkunnskap, brukerkunnskap, verdier /holdninger, ferdigheter, samt tjenesten/ konteksten arbeidet utføres i, legger hun til.

– Hvorfor ble denne modellen laget?
– Den ble laget som en del av Tjenestestøtteprogrammet, en del av tiltakene til Bufdir i strategiplanen «Mer kunnskap- bedre barnevern». Programmet, som allerede er i gang, tar sikte på at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp – uavhengig av hvilken kommune de bor i, forteller Andersen.

– Så hva vil det si å bli et bedre barnevern? Hvilken kunnskap trengs? Kompetansehjulet ble laget som en modell både for å forstå, men også utvikle kompetanse i barneverntjenesten, forteller psykologspesialisten.

Jeg håper mange av de som arbeider med kompetanseutvikling vil synes at denne modellen kan være nyttig for dem. I arbeidet med utvikling av kompetanseprogrammer for ulike tjenester, slik som RVTS Sør gjør, er det alltid en utfordring å lage programmer som fører til utvikling i det daglige arbeidet, forteller Andersen.

Kompetanshjulet kan derfor brukes som et verktøy for å planlegge det pedagogiske innholdet i programmer. 
– Kompetansehjulet kan hjelpe til med å strukturere innholdet i disse programmene, gjennom å vise til hvilke områder kompetanse må sees i lys av. Den kan dermed bidra til å skape en felles forståelse for de pedagogiske grepene som trengs for å oppnå kompetanseoverføring.

Hjulet kan også brukes som et strukturerende verktøy for å stimulere til dialog i personalet, om hvilke kompetanseområder og praksis tjenesten har i dag, og hva de trenger å utvikle for å bevege seg mot målet om endret praksis.
 Anette Andersen

– Hvilken kompetanse trenger vi for å bli en bedre tjeneste som kommer barna til gode? Hvilke ferdigheter er nødvendig i det daglige? Hvordan kan tjenesten nyttiggjøre seg bedre av kompetansen som allerede finnes? Hva skal tjenesten gi slipp på? Hva skal videreutvikles? Og hva skal tilføres?

I artikkelen står det beskrevet nærmere:
«Eksempelvis dersom tjenesten har besluttet at utviklingsmålet er å involvere barn og unge i tiltaksplanarbeid, kan de ved å bruke Kompetansehjulet spørre seg: Har vi kunnskapen vi trenger om tiltaksplanarbeid? Hva trenger vi? (kunnskap) Har vi anledning til å øve oss? (ferdigheter) Får barn og unge den informasjonen de trenger for å delta? (brukerkunnskap) Mener vi at alle barn og unge skal involveres, eller er vi ambivalente når det gjelder å involvere barn og unge av frykt for å påføre dem belastninger? Hvem skal eventuelt involveres? (verdier og holdninger) Må vi gjøre noe med rutinebeskrivelsene for involvering av barn? (tjenesten/kontekst).»

– Kompetansehjulet kan til slutt også bidra til en åpen og transparent refleksjon om utviklingsbehov sammen med tjenesten og den enkelte ansatte, forteller Andersen.

Les hele artikkelen i sin helhet her.

Siste nytt