Digitalt grunnkurs i traumeforståelse

Du kan melde deg på og se mer her.

På dette kurset vil du få en innføring i grunnleggende traumeforståelse, med ekstra fokus på utviklingstraumer og traumebevisst omsorg.

Forhåpentligvis vil du hente noe inspirasjon til betydningen du har som hjelper og medmenneske. Vi er opptatt av å bygge styrke og håp på dette kurset.
 Pål Solhaug, kursholder og spesialrådgiver RVTS Sør

– Vi belyser blant annet ulike former for traumer og stress, og hvordan dette kan påvirke oss mennesker. Du vil lære om komplekse traumer og utviklingstraumer. Du vil få forklart modeller som Toleransevinduet, Den treeninge/tredelte hjerne, tilstandsavhengig fungering, og begreper som triggere og traumeminner, og mye mer, forteller kursholder og spesialrådgiver Pål Solhaug i RVTS Sør.

På kurset vil du også få en introduksjon til traumebevisst omsorgs tre pilarer: Trygghet, relasjoner og følelsesregulering/mestring som et rammeverk for å bidra til endring og utvikling.
– Her vektlegges betydningen av alle døgnets timer som betydningsfulle, og fokuset er omkring det som skjer utenfor terapirommet, sier han.

Hvorfor et digitalt grunnkurs?
Det er flere grunner til hvorfor RVTS Sør nå legger ut kurset på en digital plattform, forteller kursholder og psykologspesialist Anette Andersen i RVTS Sør.
– Den ene grunnen er at vi har arrangert grunnkurs i traumeforståelse i mange år, og det har vært et populært kurs med mange deltagere. I vår måtte vi dessverre avlyse et grunnkurs med 250 deltakere da Norge stengte ned.

Vi så et behov for at vi lage et digitalt kurs for å tilpasse oss Covid-19-situasjonen.
 Anette Andersen, RVTS Sør

Den andre grunnen er at RVTS Sør har som oppdrag å spre traumeforståelse til hjelpere, og det å bruke digitale flater er en viktig informasjonskanal, forteller Andersen.
– Vi har derfor lenge tenkt tanken at vi ville lage en digital versjon av det populære grunnkurset. Vi tenker også at det digitale grunnkurset kan være en ressurs i implementering av traumeforståelse, for eksempel ved at alle nyansatte får tilgang til det digitale grunnkurset i de tjenestene hvor vi har arbeidet med kompetanseprogram i traumebevisst praksis.

For RVTS Sør er det nødvendig å bruke digitale flater for å løse samfunnsoppdraget vårt, forteller fagleder ved RVTS Sør, Heine Steinkopf.
– Vi kommer derfor til å fortsette arbeidet med ulike typer digital kommunikasjon, e-læring, undervisning og prosesslæring gjennom Teams, Zoom og andre plattformer. VI har også begynt med webinarer, og andre relevante løsninger, forteller han.

Det digitale kurset vil være et nyttig supplement, men kan ikke erstatte et «live» kurs, presiserer faglederen.
– Et digitalt kurs vil nok oppleves litt mindre engasjerende enn et «live» kurs. Man går glipp av pausene hvor en kan prate med kolleger om det man har hørt fra scenen, og et fysisk kurs vil aldri være likt fra gang til gang.

En fordel med et digitalt kurs er jo at en kan ta det i mindre bolker, spole tilbake og se ting om igjen.
 Heine Steinkopf, RVTS Sør

– Vi tenker derfor at et digitalt kurs er et nyttig supplement, men ikke noe som erstatter et fysisk kurs.

– Må jeg ta en «test» for å få fullført kurset?
– Ja, det må du, forteller Solhaug.

Sentralt i arbeidet med mennesker utsatt for store belastninger, er at hjelperen er oppmerksom på hva som kan hjelpe den andre til å få det bedre.
 Pål Solhaug

– Du vil måtte ta stilling til noen få utvalgte påstander/spørsmål etter at du har fullført kurset. Å kjenne forskningen, kunne teorier og bruke erfaring er nødvendig, men det er hvordan du omsetter dette i det daglige som er avgjørende for de gode menneskemøtene. Det krever bruk av refleksjon. Det gjelder også når vi skal lære noe nytt, som krever at vi tenker oss om. Vi må sette «det nye» sammen med «det gamle». Vi har derfor lagt opp til aktiv bruk av refleksjon i kurset, slik at når du har gjennomført et kapittel bes du om å ta stilling til noen utsagn eller skrive en kort refleksjon. Disse refleksjonene er nok viktigere for ditt læringsutbytte enn om du svarer riktig på den avsluttende «testen», forteller han.

Hvem passer det for?
Kurset passer for deg som jobber med barn og unge som har hatt slike erfaringer, enten du er ansatt i barnevern, psykisk helsevern, barnehage, skole, PPT, boliger for enslige mindreårige asylsøkere, flyktningmottak, eller er fosterforeldre eller adoptivforeldre. Kurset krever ingen spesiell forkunnskap, men du vil ha en fordel om du er litt kjent med tematikken. Du som jobber med voksne vil også ha nytte av kurset, selv om vinklingen er mot barn og unge. 

Du kan melde deg på når som helst, og gjennomføre det slik det passer for deg. Når du har gjennomført kurset kan du når som helst gå inn igjen og repetere eller friske opp.
– For noen vil kurset bli brukt som en del av et større kompetanseutviklingsprogram, og det vil da være lurt at de som deltar på det samme programmet tar kurset omtrent på samme tid, forteller Solhaug.

Kurset består først av en introduksjonsdel, og så to hoveddeler. Hver hoveddel er delt i mindre underkapitler, og innholdet i underkapitlene varierer mellom videoleksjon, refleksjonsoppgave, fagartikkel, eller tekstavsnitt. 

Hele kurset tar omlag 3 timer. Man kan logge seg inn og ut av kurset som man vil, og fortsette der man slapp. På den måten kan man enkelt begynne kurset på kontoret, og fortsette på mobilen på vei hjem fra jobb. 

Vi ønsker at deltakeren i mest mulig grad setter av tid til refleksjon slik at fagstoffet knyttes mest mulig opp til praksisen man jobber i.
 Anette Andersen, RVTS Sør

– På denne måten blir fagstoffet relevant for deltakeren. Det er med andre ord ikke et mål å raskt komme seg gjennom fagstoffet, men å ta pauser, tenke og reflektere på det fagstoffet som ligger der, forteller Andersen.

Etter fullført kurs svarer man på 10 spørsmål og får et personlig kursdiplom. På grunn av kursets form er det ikke godkjent av Psykologforeningen eller Sykepleierforbundet som meritterende.

Du kan melde deg på og se mer her.