Ny webside: TBO for fosterforeldre

– Traumebevisst omsorg gjør en forskjell i måten fosterforeldre møter og forstår fosterbarna på. Vi får mange tilbakemeldinger fra fosterforeldre som sier de ser barna på en helt annen måte etter denne opplæringen, sier Camilla Erlandsen, TBO-kontakt og en av de ansatte som har bidratt i opplæring og utvikling av nettsiden.

RVTS Sør har hatt opplæring i hele modulen med ansatte ved Barnevern Sør og grupper av fosterforeldre. Nå er rundt 8 ansatte i Barnevern Sør blitt kursjoldere som underviser stadig nye fosterforeldre i TBO-F modulene. Vivian Revheim ved Barnevern Sør har vært en pådriver og primus motor i dette arbeidet siden det startet for seks år siden. Fra RVTS Sør er det Tone Weire Jørgensen som har vært prosjektleder og samarbeidet med fagmiljøene i Nederland som har utviklet NCTSN. Nå er websiden klar som en ressurs som gjør det lettere å holde programinnholdet ved like etter opplæringen.

– Vi var på jakt etter en måte å se og forstå de traumatiserte barna på. Å bli fosterhjemsplassert er det sterkeste tiltaket i en barnevernsak, og disse barna trenger utviklingsfremmende omsorg. Da må omsorgen være spesiell. Fosterbarna vi jobbet med, hadde en del utfordringer andre barn ikke hadde. Vi trengte en forståelsesramme, et verktøy. Hvis vi skal hjelpe barn, må vi finne ut hvordan vi skal hjelpe dem. Traumebevisst omsorg formidlet et forståelse som gav mening – å se følelser bak atferd og prøve å møte dem, sier Camilla Erlandsen. Hun understreker at TBO er en væremåte som må trenes på og vedlikeholdes i praksis.
– Man er ikke ferdig utlært når kurset er over, da er veiledning helt vesentlig. For at TBO skal bli intergrert, må stoffes eltes. Da er veiledningskveldene en fin måte å fordype seg i stoffet på, og også trene på hvordan en kan sette det ut i praksis. Fosterforeldre kommer også med tilbakemeldinger om at det er godt å ha en arena der en treffer andre i samme situasjon, som kan komme med råd om hvordan de gjør det - med traumebrillene på.
Som saksbehandlere er det også viktig å elte stoffet. Vi setter også av egen tid i gruppemøtene for å holde TBO-stoffet levende. Vi har også fulgt opplæringskursene til RVTS Sør, samt hatt flere fagdager med Tone. Vi har fått en språk og en felles begrepsforståelse som også sprer seg til de andre fagmiljøene vi samarbeider med, sier Camilla Erlandsen.

Internasjonalt samarbeid
Tone Weire Jørgensen er en av mentorene på traumebevisst omsorg ved RVTS Sør. Hun har flere ganger truffet Howard Bath og har samarbeidet med fagmiljøet i USA og Nederland som arbeider med NCTSN. Weire Jørgensen har vært ansvarlig for tilpasning til norske forhold av den modulbaserte kursrekken utarbeidet av National child traumatic stress nettwork (NCTSN) i USA. Hun har også vært prosjektleder for TBO for fosterforeldre – opplæringen og implementeringen i Norge.

RVTS Sør og Tone Weire Jørgensen til venstre deltar i NCTSN-samarbeid med USA og Nederland.

– De som skal bruke siden, gjør lurt i å følge den modulrekkefølgen det er lagt opp til. Men ellers er det helt vesentlig at man gjør dette til sitt eget, gjerne med egne fortellinger og eksempler. Vi har gjort en rekke korrigeringer og kulturelle tilpasninger allerede. Samarbeidet med Barnevern Sør har vært enestående, parallelt med at de har fått opplæringen, har de kommet med nødvendige innspill til forbedringer. De står midt i virkeligheten og kjenner den på kroppen, så det har vært avgjørende for å få opplegget treffsikkert for norske forhold, sier Tone Weire Jørgensen.

Et forståelsesgrunnlag
– TBO for fosterforeldre-opplæringen gir først og fremst et forståelsesgrunnlag som gir rom for masse kjærlighet og omtanke. Den bygger på omsorgsverdier og det er fosterforeldrene som er verktøyet. Det gir en hjelp til fosterforeldrene som hjelper dem å tolke barnet. Den inviterer til å se bak atferden. Som omsorgspersoner trenger vi selvsagt å være påkoplet den store verden, men først å fremst trenger barna at vi er påkoplet dem. De trenger at vi er tilstede både fysisk og mentalt. God omsorg og en trygg tilknytning er den beste livspolise du kan tegne for ditt barn. Gode omsorgsbetingelser er preget av trygghet, stabilitet og hensyn til barnets behov for beskyttelse. Barn som vokser opp i et klima der disse faktorene er tilstede, vil oppleve seg forstått og respektert. Gjennom et gjensidig og respektfullt samspill der den voksne responderer på barnets signaler og behov, utvikles en trygg base for barnet. Denne trygge basen hjelper barnet til å regulere følelsene sine og barnet får tillit til at andre mennesker vil det vel. Vi kan si at dette omsorgsklimaet er preget av godhet, forutsigbarhet og klarhet, som Tone Weire Jørgensen skriver i artikkelen, Være påkoblet barnet.

Noen barn har en grunnleggende mistenksomhet til verden, voksne og skole - uten indre trygg kjerne i seg selv, så vil det barnet gå helt i stykker inni seg om de får den samme irettesettelsen som det trygge barnet fikk. Med traumatiserte barn må man tenker seg mer om før man irettesetter. Det betyr ikke at de ikke skal korrigeres. Det må bare gjøres på en annen måte. Man forstå hva som ligger bak og ligge foran, en hel runde foran. Det de voksne lærer på dette kurset er at voksne må klargjøre: Er dette barnet trygt nok nå til at jeg kan sette grenser, eller må jeg arbeide mer med tryggheten før de tar i mot hva jeg sier. Om barnet er ute av sin trygge sone, må jeg gå sammen med barnet til det er trygt nok.

Fosterforeldrene som verktøy
Både Tone og Camilla legger også til hvordan undervisningen legger opp til at hjelperne skal bli kjent med seg selv, sine triggere, sin egen oppvekst og historie og sine måter å reagere på i ulike situasjoner.

Camilla legger til:
– Fosterforeldrene merker allerede en forskjell når de klarer å møte barnet med TBO-blikket. Blikket som forsøker å se smerten bak atferden. Begrepet smerteuttrykk har gitt mening og ført til endring i måten fosterforeldre møter barna på. Vi har også fått flere eksempler fra fosterforeldre der de forteller at det også gjør noe med dem som omsorgspersoner og forholdet mellom de voksne, når en klarer å ta i bruk denne kunnskapen. De forteller hvordan de blir flinkere å overlappe hverandre. Hvis en av fosterforeldrene kjenner at de har en dårlig dag, og at de går fort ut av sitt eget toleransevindu, er det lettere å trekke seg ut av situasjonen og la den andre forelderen overta situasjonen. Vi kan ikke hjelpe fosterbarna inn igjen i toleransevinduet hvis vi ikke selv er i vårt eget.
Fosterforeldrene har fått en forståelse av hvorfor barnet gjør som det gjør eller er som det er. At barnet ofte er redd når det viser sinne. At det kan være uttrykk for utrygghet når de trekker seg tilbake. At traumatiserte barn ofte er i alarmberedskap. At de kan trigges av ulike ting i hjemmet og utenfor hjemmet. De lærer å gå fra refleksreaksjoner til refleksjon.
En fosterfar fortalte at han har temperament og når han kjente han ble irritert og nesten sint, velger han nå å gå ut av situasjonen og la fostermor overta, fordi han har lært at sinne ikke har noen hensikt når barnet er redd. Han unngår situasjoner som trigger fosterbarnet og øver på å roe seg eller slippe til andre i situasjoner der han blir trigget av fosterbarnet.

Erlandsen forteller om hvordan de nå registrerer at helingen begynner tidligere enn før, at noe faktisk er blitt annerledes.
– Også når vi skal veilede fosterforeldre i hektiske situasjoner på telefonen, har vi et felles språk og en felles forståelse. Fosterforeldrene får fortere “traumebrillene” på, og blir mer nysgerrig på fosterbarnas smerteuttrykk, samt mer forståelig for barnas atferd. Vi sier ofte at atferden er ikke problemet til barna, men snarere løsningen på problemet. Vi kan da kort minne hverandre om hva som er lurt å gjøre – så forstår fosterforeldrene. De er blitt bedre på å ta ”time in” og koble seg på barnet, i stedet for å ta ”timeout”. Fosterforeldrene merker også en økt faglig trygghet hos oss som veileder dem, vi er mer samkjørte rundt felles forståelse til barnets beste.

Camilla nevner et eksempel til fra en familie: De har en gutt som ikke fikk sove på kvelden og natten. De var fortvilet over situasjonen og begynte å bli slitne. Vi begynte da å undre oss sammen over: Hva er det som gjør at han ikke får sove på kvelden og har mareritt? De gikk sammen med oss gjennom alle rutiner. Det var en religiøs familie så de bad aftenbønn hver kveld. Da bad de blant annet for fosterforeldrene og for biologisk mor og far. Etter nøyere utforsking og med den nye kunnskapen om triggere, skjønte de at barnet ble stresset av å bli påminnet hver kveld på sine biologiske foreldre. Hun ble da usikker på hennes tilknytning til fosterforeldrene, hvor lenge hun skulle bli boende der, samt at vonde minner dukket opp igjen hver kveld. Da de sluttet å be på denne måten, fikk gutten sove.

Krever ressurser og tid
Barnevern Sør har satset tid og ressurser på denne opplæringen. Etter hver av de åtte kurssamlingene har de hatt veiledningskvelder. Her trekker fosterforeldre fram ulike eksempler på når de kanskje har fått til å møte barnet på en traumebevisst måte, og eksempler fra situasjoner der de trenger tips fra andre. Delingen gir stort læringsutbytte.
– Det er helt vesentlig at dette stoffet blir eltet, understreker Erlandsen.
– Skal man få til denne omleggingen til TBO, må barnevernstjenesten eller arbeidsplassen din, satse på det. Traumebevisst omsorg er nå grunnstammen i den faglige tilnærmingen ved Barnevern Sør. Det er ingen vei tilbake. Det er mindre konflikter og brudd i hjemmene, fosterbarna har det bedre og samarbeidspartnere våre? De er nysgjerrige på traumebevisst omsorg og tar til seg begrepene og forståelsen – og det tror vi kommer barna til gode på flere arenaer, sier Camilla Erlandsen.

Barnet blir aktør
– Hvordan kan barna merke en forskjell?
Tone Weire Jørgensen: – Jeg har blant annet et eksempel fra en familie jeg veileder. Det kan ta tid før tryggheten siver inn i hodet på barnet, men et halvt år etter foreldrene hadde tatt kurset, klarte de å trygge barna på en bedre måte. Litt etter litt blir atmosfære i huset tryggere. Barnet kommer inn i denne atmosfæren, setter seg ved bordet sammen med dem. Når barnet tør å si noe om hva han mener, og hva han synes om de voksne. Da er barnet løftet opp som en likeverdig aktør i familien med en egen anerkjennelse og respekt. Når foreldrene blir trygge, kan de utjevne makt. Foreldrene trenger noen som trygger dem igjen, blant annet gjennom god veiledning. De har åpnet et rom for at barnet kan komme med sine følelser. Trygghet er med å lage en plattform der barnet kan være aktør, hevde sin stemme og si hva han trenger og vil. Barnet meddeler seg ut fra kapteinen, tenkehjernen, ikke fra hjernestammenivå – sansene. DA er det viktig at vi som voksne er der for å lytte, utforske, anerkjenne og prøve å forstå. Om opplæringen kan føre til noe av dette, da er vi med å gjøre verden bedre for traumatiserte barn, sier Tone Weire Jørgensen.

 Medlemmer av "The Resource Parent Curriculum Facilitators Online Project" samlet i San Diego Januar 2015

Fra venstre: Melissa Hoffman, PhD, Carina van Kregten, PhD, Tone Weire Jørgensen, MD, Frank Bennett, PhD, Jenifer Maze, PhD, Leony Coppens, PhD, and Chris Foreman, CISW.
 

Ordføreren i Mandal åpner websiden med tradisjonell klipping av snor.