Hopp til hovedinnhold

Vi lærer så lenge vi leker

– Hvis vi vil støtte et barns utviklingsprosess må vi leke. Og i denne leken bør du som voksen være genuint engasjert, og tilstede emosjonelt. Med andre ord: Det krever minst to til å leke, og du som voksen har en viktig rolle.

Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Illustrasjonsfoto: 123rf.com
Siri L. Thorkildsen

Siri L. Thorkildsen
Kommunikasjonsansvarlig, RVTS Sør
10.08.2020, kl. 08:07


Det sier psykolog Susan Hart til RVTS Sør. Hvis de voksne, eller barna, ikke er engasjerte i leken blir det ikke en særlig fin lek, sier hun.

Hva blir problemet, hvis den ene ikke er ordentlig engasjert?

– Det er ikke gøy å leke med noen som ikke synes det er sjovt, sier hun på klingende dansk.
– Så du kan jo si at du får ikke noe ut av en lek når det er slik.


Psykolog Susan Hart. Foto: Privat

– Har du sett filmen Sound of Music? spør hun.
– Det er en scene hvor man får dette godt illustrert. Hvor Julie Andrews, som er veldig engasjert som barnepike, leker med barna. Litt senere kommer denne stemoren, og blir med og kaster ball. Og det er rett og slett ikke gøy, du ser at hun ikke vil være der. Disse barna spør derfor «kan vi ikke bare slutte nå? Trenger vi å fortsette?»

– Det er det vel mange voksne som kjenner seg igjen i, hvis vi skal være helt ærlige med oss selv?
– Ja, det tror jeg virkelig!

Om vi kan gjøre noe sammen med barna, som vi selv synes er spennende eller gøy – og som kan engasjere oss i samspillet med barna – det er da vi får fram en felles glede.
 Susan Hart

– Det har blitt mye diskutert i media, og mer og mer «akseptert», å si at man ikke synes det er gøy å leke med barna?
– Det kan selvfølgelig være mange grunner for at noen ikke synes det er gøy å leke når de er voksne. Når du som førtiåring leker med såpebobler, så synes du ikke dette er gøy fordi det er gøy med såpebobler – nødvendigvis. Men du kan synes det er gøy fordi det er deilig å høre barnelatteren! Det å gi seg hen til engasjementet, og finne sin glede i det, det er viktig og flott.

– Gleden av å være i leken, det er det som kan engasjere den voksne. Det man har sammen med barnet i leken, de følelsene som oppstår, det er det som gjør det verdt det. Om du da har tankene et annet sted, så vil du synes at det er kjedelig å leke. Problemet er at du ikke klarer å engasjere deg, og bli smittet av barnets glede, i leken.

Å være tilstede
– Dr. Bruce Perry fortalte meg sist jeg møtte ham, at i USA har man undersøkt hvor lang tid det gjennomsnittlige amerikanske barn ser på en tv-skjerm eller en dataskjerm, telefon eller iPad: Barna som er mellom 8 og 12 år ser i gjennomsnitt 12-14 timer i døgnet, forteller Hart.

– Det er som om litt eldre barn i vår kultur stopper med lek i den ekte verden. Den foregår nå over internett. Jeg er redd at disse koronatider kommer til å gjøre dette ennå mer utfordrende.

Vi må ikke glemme våre behov for berøring og menneskelig kontakt, som en viktig forutsetning for utvikling av innlevelsesevne og empati.

– Hva gjør det med oss, hvis vi ikke leker sammen?
– Vi mennesker vi er, fra evolusjonens side, skapt til å inngå i sosiale samspill med hverandre. Og hvis vi ikke disiplinerer oss i forhold til elektronikken, så tror jeg vi vil miste noe av empatien og innlevelsesevnen, advarer hun, og oppfordrer de voksne til å engasjere seg mer i leken – eller i det minste gjøre noe sammen som kan skape gjensidig glede og engasjement. Det går også an å kose seg sammen med andre måter, minner hun på.
 
– Men hva skjer hvis vi voksne stadig vekk trekker oss vekk fra samspillet, for eksempel sjekker mobilen?
– Hvis vi voksne har det for travelt i hverdagen begynner hjernen vår å tenke på det som skal skje i framtiden. Det tar tilstedeværelsen vekk fra nuet. Når vi ikke er tilstede her og nå får vi ikke engasjement inn i det vi gjør. Det merker barna veldig, veldig godt.

Jeg tror det er viktig for den voksne å finne ut av hva som kan skape ekte engasjement i en selv for å få til dette.

– Man kan nemlig ikke bare late som man er engasjert. Hvis man som voksen – for eksempel – virkelig misliker å spille ludo, så må man finne en lek som man selv finner morsom og som barnet også finner morsom, for å skape en felles og engasjert lek.

– Du sier det krever minst to å få til den gode leken?
Barnet merker når du ikke er tilstede. For følelser, de smitter. Og det vil gi deg som voksen så utrolig mye hvis du har den «kanalen» for lek, samspill og tilstedeværelse åpen.

Et eller annet sted i livet bør man finne det glade barnet i seg selv, for de fleste av oss har det i oss.

– Voksenlek finnes jo også – sport, fotball for eksempel. Når vi ser på Idol og X-faktor, konkurranser på tv, det er jo også voksenlek. Vi blir aldri ferdige med å leke.

Det lekende mennesket
– Hvorfor er det så viktig for mennesker å leke?
– Forskeren Jaak Pansepp sier at alle pattedyr leker. Jo mer intelligens pattedyret har, jo mer tid bruker de på lek. Han sier at vi skulle ikke hett Homo Sapiens. Vi skulle hett Homo Ludens, det lekende mennesket.

Det er så mye med lek som støtter vår utviklingsprosess, og gir oss genuin glede.

– Vi kan se på barn at når de er usikre, sultne eller redde, så slutter de med å leke og være nysgjerrige. Når de er trygge, vender lysten til lek tilbake – og denne lysten er vanskelig å holde igjen!

– Leken gjør at vi kan trene på en «som om»-virkelighet. Vi trener på ferdigheter som foregår i den virkelige verden. I en fantasiverden, som når vi leker butikk, så lærer vi å samarbeide og å forhandle.

I leken kan vi få ideer og vi kan bli kreative. Her får vi en bevissthet om at det er en forskjell på vår fantasiverden og den virkelige verden. Når vi er større begynner vi å forhandle i rolleleken. Da lærer vi hvordan vi kan samarbeide, om de gode ideene vi har. All denne kunnskapen har vi store behov for å kunne i våre voksenliv, og det lærer vi gjennom lek når vi er barn.

Psykologen Peter Fonagy har et eksempel som forklarer dette på en fin måte, forteller Hart.
– Når far og sønn leker at faren er løve, og hvis sønnen virkelig TROR at faren er en farlig løve, da har vi et problem. Fra ca. 1 ½ - 2 års alderen skal barnet lære å skille fantasiverden fra den virkelige verden. Dette skjer først når barnet kan delta i en «som-om»-lek, det vil si; leke at en gjenstand er noe annet enn den virkelig er – for eksempel at en spade er en mobiltelefon. Når man blir eldre og skal inn i rollelek kan vi leke at vi er Batman, Superman, eller en annen superhelt. Vi leker mange forskjellige roller. Da får vi en opplevelse av å være en annen person enn oss selv.

– Dette støtter evnen til innlevelse, empati – kort og godt. Det kan for eksempel være til stor hjelp å få de voksnes hjelp til å få barnet til å inngå i mange forskjellige roller, så barnet ikke bare identifiserer seg med superhelten, eller alltid velger roller hvor barnet er oppofrende og underdanig.

Hun presiserer dermed at lek er viktig for alle mennesker, og for barn som strever – som har opplevd traumer eller omsorgssvikt – kan leken være en veldig fin måte å både lære, og utvikle seg, på.
– Stress, frykt, angst og smerte fratar som sagt lysten til lek. Understimulerte barn – hvis de lever i kaotiske, fryktpregede miljø – lærer ikke det de skal. En del av fryktens bivirkninger, er at man mister lysten til å leke. Å leke er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre, for å hjelpe barns utviklingsprosess.

– Panksepp sier at et av menneskers viktigste nevrale kretsløp er et dopamin- og opioiddrevet kretsløp. Musikk og lek frigjør dopamin og våre indre opioider, og det får oss til å føle oss bra.

Lek er derfor noe av det viktigste vi gjør, både for utvikling og glede, avslutter hun.

Siste nytt

Vi er en del av Stiftelsen Pilar Pilar