En modell for glede og lykke

Det er når vi er i en tilstand av tilfredshet, flyt eller harmoni at vi fungerer best, lærer best og opplever livsmestring. Når vi er lykkelige, er vi den beste utgaven av oss selv.

Modellen PERMA. Illustrasjon: RVTS Sør
Modellen PERMA. Illustrasjon: RVTS Sør
RVTS Sør

RVTS Sør
Nyheter
05.06.2020, kl. 00:30

Den amerikanske psykologiprofessoren Martin Seligman har laget modellen PERMA. I denne modellen beskriver han hva et menneske trenger for å oppleve denne typen lykke og glede. Alle modeller er feil, men noen er mer nyttige enn andre, sa statistikeren George Box. Men denne modellen kan kanskje brukes som en rettesnor og inspirasjon for hvordan vi kan skape mer glede og lykke i hverdagen?

Seligman beskriver lykke eller glede i seks elementer (PERMA +B):

P: Positive følelser

Positive følelser er forbundet med ekte glede. Det innebærer at vi evner å se fortid, nåtid og fremtid i et positivt lys. En positiv innstilling kan hjelpe oss når vi står overfor utfordringer, og det kan gjøre oss modigere og mer kreative.

– Positive følelser er også et viktig signal om at vi kan gjøre det vi har lyst til. Hvis noen gir oss et smil får vi positive følelser, noe som gir oss lyst til å ta kontakt med den som smiler. Når vi opplever positive følelser er det også et signal til oss at vi er en del av et fellesskap, sier spesialpsykolog ved RVTS Sør, Inge Bergdal i denne webcasten som RVTS Sør produserte i forbindelse med skolestart – etter hjemmeskole i koronatiden. Her presenterte han PERMA + B sammen med kollega Karen Ringereide. 

E: Engasjement

Engasjement og lek har mye til felles. Det er det vi opplever når vi blir helt oppslukt av noe, og kommer i en «flytsone». Da glemmer vi tid og sted, og vil helst ikke avslutte det vi holder på med. Når vi er i flytsonen utvikler vi oss intellektuelt. Vi blir bedre på det vi holder på med, og vi fyller opp reservoaret av positive følelser. Opplevelse av engasjement reduserer frustrasjon og øker vår tåleevne.

– Opplevelsen av at ting går litt av seg selv, at vi slipper å sloss og kjempe, er en veldig god følelse. Når vi glemmer tid og sted blir vi mindre selvkritiske. Vi blir ikke redde for å gjøre feil, fordi vi er i øyeblikket. Når vi er «der», holdes motivasjonen oppe på en veldig fin måte, sier spesialpsykolog ved RVTS Sør, Karen Ringereide i samme webcast.

R: Relasjon

Å oppleve tilhørighet er et av de viktigste aspektene i livet, og vi mennesker klarer oss ikke uten flokken. Vi kan kjenne det i kroppen, og hjernen påvirkes negativt, når vi føler at vi står i fare for å bli isolert. Det påvirker både vår fysiske og psykiske helse. Alle mennesker trenger gode relasjoner, vi ønsker kjærlighet og sterke bånd til de som er viktige for oss. Trygge og sterke relasjoner gir beskyttelse også mot senere utfordringer. Det skaper tiltro til andre mennesker.

– Det å ha gode relasjoner til en annen, og ha tilknytning til et fellesskap, er viktig for oss mennesker. Når vi har slike relasjoner gjør vi mer for å yte og for å ha det bra, sier Bergdal.

– Små øyeblikk der man er koblet til hverandre, som et godt blikk, et lite smil, noen gode ord, kan forsterke følelsen av at vi er koblet til hverandre og at det vi deler er betydningsfull, legger Ringereide til.

M: Mening

Det man gjør, må ha en hensikt for den som gjør det. Derfor er det viktig at vi mennesker driver på med meningsskapende aktiviteter – det motiverer til videre innsats, og styrker viljen til å jobbe og videreutvikle seg.

Ikke alt vi mennesker gjør fremkaller glede, men det hjelper at vi forstår hvorfor vi bør gjøre det vi gjør. Det er ikke nok bare å få beskjed om å gjøre noe. Vi trenger alle å se vår innsats og strev i et større bilde. Å forstå sammenhenger og oppleve mening, midt i alt slitet, styrker evnen til å tåle strevet og gir økt utholdenhet.

– Mening er et stort begrep, og kan omhandle «hva er meningen med livet mitt?» Men det handler også om de små tingene, som «hva er meningen med å stå opp om morgenen?» Mening handler ikke bare om hva du liker å gjøre, som å danse eller tegne. Mening i denne sammenhengen er relatert til et fellesskap, å kjenne seg betydningsfull og ønsket. Å kjenne på dette i løpet av dagen er viktig. Å gjøre noe hyggelig for andre kan være betydningsfullt i denne sammenhengen, da bidrar vi til å skape hverandres mening, forteller Ringereide.

A: Avslutte med tilfredshet

Det å gjennomføre en oppgave man mestrer, for så å sette punktum, avslutte og kjenne seg tilfreds med resultatet, er viktig. Ambisjoner er med på å tøye grenser, og når ambisjonene er oppnåelige og man faktisk kommer i mål, bidrar det til opplevelse av glede.

I dagens samfunn er det kanskje en del av oss som alltid henger etter – med tunga ut av munnen. Vi rekker ikke å trekke pusten før neste oppgave er i gang. Dette skjer kanskje til og med før vi har avsluttet forrige oppgave, og det gjentar seg stadig vekk. Tilfredsstillelsen ved å fullføre noe man er fornøyd med, er med på å motivere til ny innsats og driver oss til å nå nye mål.

– Det å kjenne at man kommer et sted, at man når et mål, kan kjennes veldig godt. Å oppleve måloppnåelse handler om å kjenne på at man har kommet lengre enn da man startet, og det er ikke lett å kjenne når man er midt i strevet. Å kunne se tilbake på det som er gjort, er ganske viktig for å oppleve mestring, sier Bergdal.

B: Body

I de siste publikasjonene har Seligman lagt til en "B" i modellen. B står for body. Kropp og helse. Vi har bolig i en kropp, og hvordan vi har det i kroppen påvirker hvordan vi har det som menneske. Harmoni mellom engasjement og avslapping, utfordring og hvile, er viktig. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold vil påvirke hvordan vi har det i livet.

– Hvordan vi har det handler både om vår fysiske og psykiske helse. Det er to sider av samme sak.

– Vi er både kropp og sjel – samtidig, sier Ringereide.

**

For deg som ønsker å lese mer om temaet:
Seligman, M. «Perma and the Building Blocks of Well-Being», The Journal of Positive Psychology, 13, no. 4,( 2018): s. 333–335.

Porges, S. W. «Social Engagement and Attachment: A Phylogenetic Perspective». Annals of the New York Academy of Sciences 1008 (2003): 31.

Grippo, A.J., Carter, C.S., McNeal, N., Chandler, D.L., Larocca, M.A., Bates, S.L., og Porges, S.W. «24-Hour Autonomic Dysfunction and Depressive Behaviors in an Animal Model of Social Isolation: Implications for the Study of Depression and Cardiovascular Disease». Psychosomatic Medicine 73, no. 1 (2011): 59–66.

Perry, B.D. og Szalavitz, M. The Boy Who Was Raised as a Dog: And Other Stories from a Child Psychiatrist's Notebook ; What Traumatized Children Can Teach Us About Loss, Love, and Healing. New York: Basic Books, 2006.

Ringereide, K. og Thorkildsen, S. Folkehelse og Livsmestring i skolen Oslo: Pedlex, 2019
Siste nytt