Orden i kaos

Det er en underlig situasjon vi i Norge og resten av verden er i nå. De færreste av oss kan overskue konsekvensene av pandemien som koronaviruset har forårsaket. Noen smittede blir syke og så friske igjen, noen få blir syke og dør, mens andre bærer virussmitten uten å merke det. Nesten halve befolkningen skal visstnok ha viruset innom kroppen i løpet av året. Jeg er ingen ekspert på verken smitte, virus eller pandemier, så jeg skal ikke uttale meg mer om selve koronaviruset.

Uansett om vi ikke blir smittet, blir smittet eller blir syke, er vi berørt av de helt spesielle tiltakene som er satt i verk for å begrense smitten og «flate ut kurven,» som vi hører det blir kalt. Myndighetene ønsker å bremse smittespredningen, og derfor skal vi ha så lite kontakt med andre mennesker som mulig. Samfunnskritisk personell jobber som aldri før og butikker holdes åpne. Hurra for dem! Mens mange av oss andre har hjemmekontor og andre igjen er permittert.

Behandlingstilbud og lavterskeltilbud er helt eller delvis stengt og det er færre folk på jobb. Med god grunn. Men det koster.

For mange koster det enormt å delta i «dugnaden» om å begrense smitte.

Alle som ikke har det bra der hvor de bor får det verre nå som alle må være mer hjemme.

Et av de mange spesielle aspektene ved det vi opplever nå, er at mens vi vanligvis oppfordrer til samlinger og kontakt i krisetider, er det avstand, karantene og isolasjon som skal redde oss nå.

Kloke og engasjerte mennesker oppfordrer oss til å bry oss ekstra mye om mennesker som sitter i flyktningeleirer, sårbare barn og familier og om ensomme mennesker i disse tider. Jeg håper vi alle følger oppfordringene.

Igjen er det slik at mennesker er menneskers beste håp.

Situasjonen er langt fra lik for alle, og vi har ulike forutsetninger for å tåle og håndtere dagens situasjon. Den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky vil være kjent for mange for sin teori om salutogenese og for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Salutogenese, for dem som ikke er kjent med begrepet, handler om hva som fremmer god helse (saluto=helse, genese=skapelse). 

Sentralt i Antonovskys teori står det han kaller «sense of coherence,» eller opplevelsen av sammenheng. Hvordan vi opplever sammenheng sier mye om vår evne og mulighet til håndterer den situasjonen vi står i. «Begripelighet,» «håndterbarhet» og «meningsfullhet» er tre begreper som beskriver viktige aspekter av det å oppleve sammenheng.

Forstår vi det som skjer? 
Norske myndigheter arrangerer jevnlig pressekonferanser og informasjonsmøter. Noe av grunnen til det er sannsynligvis at de forstår at folk trenger informasjon om det som skjer fra trygge kilder.

Å holde oss til sikre informasjonskilder vil kunne styrke vår forståelse av det som skjer.

Å lese «alt» som legges ut på nett og følge med i alle mulige diskusjoner  og kommentarfelt, vil kunne forvirre oss og gjøre det vanskeligere å forstå hva som skjer.

Hvis vi kan bli enige med oss selv om å holde oss til én trygg informasjonskanal vil vi kunne styrke beripeligheten av det som skjer. Har vi kontakt med mennesker som har det tungt og vanskelig, er det også et råd vi kan gi dem. Det vil bidra til bedre helse i en krevende tid.

Håndterer vi situasjonen?
Ligger vi i senga hele dagen, går i pysj og ser på tv døgnet rundt? Eller klarer vi å lage oss en timeplan for dagen, stelle oss, spise regelmessig, ta en tur ut og ringe en venn?

Det er mye som tyder på at det er bra for helsa vår å ha gode rutiner i hverdagen, spesielt i en krevende situasjon.

Å stole på å informasjonen om at det vi står i nå kommer til å gå over, vil hjelpe oss til å bevare perspektivet og hjelpe oss til å ta en dag av gangen. Har vi kontakt med mennesker som har det ekstra strevsomt, kan vi gi gode råd om enkle, men effektive tiltak i hverdagen som er bra for helsa.

Finner vi noe meningsfullt i hverdagen for tiden?
Det er klart det er ikke «en mening med alt» i form av at koronaviruset har en høyere funksjon. Det er ikke den typen mening det er snakk om.

Mening i denne sammenheng er om vi klarer å ha dager som inneholder mening for oss i den situasjonen vi er i nå.

Det kan holde hardt hvis ensomheten blir overveldende og dagliglivet går i stå. Ingen kan heller gi noen andre mening. Det må man finne selv. Men vi kan hjelpe hverandre å gjøre det lettere å finne meningsfullhet i hverdagen.

Jeg leste en setning på sosiale medier i går som var veldig klok. Jeg vet ikke hvem som opprinnelig har sagt det, men det er altså ikke meg. Det var skrevet på engelsk, og oversatt til norsk ville det lyde noe sånt som:

La oss ikke snakke om sosial avstand, bare kalle det fysisk avstand.

Det gode i dagens situasjon er nemlig at de fleste av oss kan nå hverandre selv om vi ikke kan sitte i samme fysiske rom gjennom telefon eller over nett. Vi kan også hjelpe hverandre med for eksempel å handle eller andre må tjenester.  Å bety noe for andre er meningsfullt.

«Sammenheng» sier Antonovsky. «Henge sammen» sier jeg. I dobbel betydning. Det gjelder å klare å ikke gå i oppløsning midt i kaoset som råder og henge sammen på den måten. Men mest av alt mener jeg å «henge sammen» slik ungdommene bruker uttrykket – å være sammen uten nødvendigvis å ha noen agenda.

Herved er oppfordringen gitt: «heng sammen.» Det gir sammenheng og bedre helse.