RVTS Sør

Behov for tjenestestøtte? Send forespørsel.

Spydige stikk lager sår

– Det var ikke så lett å skulle forklare hvorfor jeg kjente meg som en liten dritt, helt verdiløs. Men sammen med en god voksen fant jeg ut at det å vokse opp med spydige stikk på hva gjorde og hvem jeg var, knakk meg helt, forteller ”Stian”. (23)
- Det å systematisk bli utsatt for nedverdigende spydige stikk gjør en trist, en mister selvfølelsen, sier ”Stian”. Illustrasjonsbilde: Shutterstock

Profilbilde

Eva Dønnestad
RVTS Sør

Publisert: 06.03.2017 10:17

Stian har sterke meninger om hvor liten og svak spydige kommentarer, fikk han til å føle seg. Han var ganske liten da han kom i fosterhjem. Og det var i det hjemmet han hadde en fosterfar som over år, ”hakka” på han for ingenting, som han sier. I tenårene var han også kortere perioder innom institusjoner, og også til behandling i psykisk helsevern.


Hjelp utenfor hjelpeapparatet
Nå studerer han, og forteller om vendepunktet: Det utrolige skjedde, da jeg traff ei jente som bare ble den beste vennen jeg kunne fått. Hun er tre år eldre enn meg, og det tror jeg at jeg har hatt nytte av, ler han. – Henne tåler jeg alt fra, tror nesten ikke jeg ville oppfatta det om hun slang med leppa, for hun er så glad i meg. Det rare er at den gode voksne, hun som hjalp meg, var ikke psykolog eller i barnevernet, men mora til kjæresten min. Hun er lærer, faktisk.


Et lite stikk kan spre mye gift
– Han jeg kalte pappa, som var fosterfaren min, var en sterk person. Han hadde mange gode sider også. Det var mange som likte han. Men han klarte lissom alltid å kommentere hva som ikke var bra, selv om jeg hadde gjort noe bra. Det såra meg veldig, men jeg bare lo det vekk. Men inni meg var det et helvete hver gang. Et lite stikk kan spre mye gift, forteller Stian.

Noen få ganger prøvde jeg å si noe om det til fostermora mi og en annen gang, en kompis, men de sa bare: ”Såpass må du vel tåle.” Og det har jeg tenkt. Det her må jeg tåle. Men jeg tålte det ikke. Jeg ble veldig usikker og etter hvert livredd, forteller han.

RVTS Sør har møtt Stian. Stian har hatt angst over en lengre periode. Han har også hatt to perioder med depresjon. Det sanneste han har klart å komme fram til i fortellingen sin, er at han er helt ødelagt av doble budskap. Av stikk innpakket i sølvpapir.
– Det ”å slenge med leppa” er noen ganger troskyldig, det gjør jeg også, men det kan også brukes av dem som gjør det for å pakke inn systematisk psykisk nedbryting, psykisk vold, mener Stian.


Trigget av slenging
– Da jeg hadde et opphold på en barnevernsinstitusjon, så merket jeg det samme der. Det er alltid en eller to ansatte som også slenger med leppa. Nå har jeg lært at jeg tålte lite av det, ble trigga av det, fordi jeg hadde vokst opp med det. Men jeg klikka skikkelig et par ganger på han ene som slang med leppa. Og det var i følge de voksne: ”ingen grunn til at det skjedde.” Det var jo det. Jeg ble jo helt stressa når folk begynte sånn som han jeg kalte faren min, hadde holdt på. Jeg trodde jo at folk i barnevernet hadde kurs og utdanning som lærte de om det her.


Det er vel bedre å si noe bra til folk
– Så hva er budskapet ditt til alle som jobber med barn og unge?
– Alle må tenke gjennom hva de sier og hvordan de sier de. Men kanskje like mye åssen de ER. Om folk er vennlige og snille, blir jo alle tryggere. De må også lære hver enkelt unge å kjenne. Det kan hende noen tåler mer enn andre, eller i hvert fall ikke blir så skadet av det. Men jeg har ikke møtt noen som innerst inne ikke blir såra, eller syns det er krevende når folk slenger kommentarer og sånt.
Si noe bra til folk og om folk, så får de det kanskje bedre sjøl også!
Slår Stian klokelig fast.

(Stian har ikke noe ønske om å henge ut verken fosterfamilie eller barnevernsansatte, derfor vil han være anonym. Vi i RVTS Sør synes også budskapet er det viktigste å få fram, og det gjør vi like godt ved å gjengi fortellingen og erfaringene uten navngitte personer)

 

Om det å systematisk komme med nedsettende stikk

– Vi kan ikke gå inn å si at en saftig kommentar eller humørfylt ironi er psykisk vold. Men systematisk kritikk, antydninger om feil og mangler hos andre – og da særlig hos barn, kan ødelegge både selvfølelse, relasjon, tillit og dermed skape utrygghet og mindreverdighetsfølelse. Derfor kan vi si at ”stikk” og slenging med leppa KAN være psykisk vold, sier fagleder Heine Steinkopf.

Heine Steinkopf, fagleder RVTS Sør


Faglederen ved RVTS Sør mener dette er noe voksne bør være svært bevisste på.

Hvert enkelt møte med barnet er en byggestein for barnets selvfølelse og personlige trygghet. Hvert smil du gir, alle gode blikk, vennlige kommentarer og anerkjennende ord, er med å skape gulltråder i barnets liv.

 

Foreldretreningsprogrammer som PMTO og De utrolige årene, anbefaler at det bør være minst 5 gode, vennlige interaksjoner mellom voksen og barn for hver negativ eller irettesettende kommentar. Dette er av avgjørende betydning for barnets utvikling til en trygg voksen. Fra psykisk helsevern kjenner vi mennesker med svært omfattende vansker som forteller at de opplever seg systematisk brutt ned av et uvennlig klima i familien, med nedsettende kommentarer og sinte, uvennlige blikk. Når dette blir et mønster er det svært skadelig for barns utvikling, kanskje like skadelig som å oppleve alvorlige traumer.

 

Fagleder Steinkopf ber oss tenke igjennom: Hvordan møter du barnet når det kommer hjem fra skolen eller trening? Sier du et vennlig hei, stopper opp i det du gjør, og viser med kroppen din at du er interessert og er glad for å se barnet? Og husk at barn ikke liker ironi. Ikke i det hele tatt.

Vi ønsker å belyse alt som kan bryte ned relasjoner og tillit. Stikk og nedsettende kommentarer, kan være noe av det som bryter ned.

 

Men litt slenging med leppa må vel barn og unge tåle, vil noen si?
– Det skal stor kjennskap, mye velvilje og absolutt trygge relasjoner til før vi tåler slenging med leppa. Det KAN noen ganger være vanskelig å trekke grensene mellom mer troskyldig slenging med leppa og det å utsette andre for psykisk vold. Da er det viktig å se på systematikk, og lytte godt til hva det gjør med den som utsettes for det, understreker Steinkopf.

 

Dette kan det være ekstra vanskelig å få anerkjent fordi budskapene ofte kan høres diffuse ut. Det kan virke som bagatellmessig for dem som skal prøve å fortelle om dem. Og ikke sjelden blir de møtt med: Det var jo bare tull. Det var jo ikke sånn ment. Nå er du hårsår. Men vi vet at systematisk jakt etter feil hos barn, setter alarmberedskapen i sving. Det skaper utrygghet, sier Heine Steinkopf.

 

Les også:

https://psykologisk.no/2017/02/et-giftig-stikk/

Psykisk vold mot barn
https://www.ung.no/vold/2814_Hva_er_vold.html#header3
https://www.reddbarna.no/forstyrr/ulike-typer-vold

WEBSIDE HANDLEKRAFT UNG
http://handle-kraft.no/ung/

Hefter om vold for barn og unge
Ungheftet 8 - 12 år
Ungheftet 13 - 18 år


Våre nyheter